Borgerkrigen på Sri Lanka

[Gjest jeg har det ikke greit]

Jeg har en kjæreste som er tamil fra Sri Lanka. I går og i dag hadde jeg en ubehagelig opplevelse på jobben. Jeg satt i et møte med kolleger (vi jobber med mennesker), og vi diskuterte forskjellige kulturer. Vi var fire og to er norske og to er født og oppvokst i andre land.

Den ene norske kommenterte Sri Lanka og kultur og religion der. Jeg rettet og sa f.eks. at singalesere var buddhister, tamilene var kristne eller hinduer som hadde en sterk gruppefølelse. Siden er det en liten gruppe tamilske muslimer som holder seg helt for seg selv. Jeg forklarte hvordan min kjæreste f.eks. som er hindu, ikke bryr seg det minste om seremonier er kristne eller hindu. Og tilføyde siden at dette viste jeg fordi at han var min venn/kjæreste. Har egentlig aldri snakket noe særlig om mitt privatliv på kjæresteplanet, jeg er skilt og har to barn.

Jeg kan tilføye at kjæresten min reiste for noen få dager siden på dagen til Sri Lanka da han fikk tlf. om at begge foreldrene er på sykehus.

Diskusjonen fortsatte og jeg sa noe om at tilstanden var vanskelig på de stedene, og at foreldrene var antageligvis syke på grunn av forholdene, og at det var ille at det ble nektet å sende internasjonale forsyninger inn i området.

Kollegaen min freste og sa at hun viste alt om tamiler siden hun hadde vært gift med en singaleser i åresvis, og jeg skulle aldri tro på det en tamil sa. Videre mye om at hun hadde vært truet på livet her i Norge av tamilske terrorister som har høye stillinger et eller annet sted i systemet osv. Hun kunne bevise for meg bl.a. at tamiler tok seg inn i diverse vestlige land på ulovlig vis. Hun snakket og snakket om LTT et eller annet og ville gi meg linker og diverse.

Jeg satt målløs og sjokkert og sa gang på gang at dette ville jeg ikke diskutere. Jeg ville ikke blande meg i politikk som jeg ikke hadde greie på. Hun fortsatte og til slutt ble møtet hevet og vi gikk. Jeg sa til henne på møtet at hun måtte forstå at jeg hadde en følelsesmessig reakjson da hun sa at jeg ikke kunne tro på tamiler, men hun ble ved.

I dag var vi på vei til et stort fellesmøte da hun begynner i forkant av møtet med det samme. Jeg sa gang på gang at jeg ikke ville diskutere dette, men nei jeg måtte på død og liv forstå at hun hatet LTT et eller annet og det hadde ikke noe med de tamilske familiene vi jobber med.

Til slutt sprakk jeg og sa at jeg ville få være i fred og at det var drøye påstander å si at en tamil var ikke til å tro på og at de var ulovlig i diverse land. Jeg gikk ut, og etter en stund kom hun etter for å be om unnskyldning. Jeg gråt litt, kom meg tilbake. Da ble det snakket om en kollega som er meget syk av kreft og kan dø når som helst. Mange gråt, og jeg brøt fullstendig sammen. Jeg kjenner ikke henne så mye, men alt det andre i tillegg gjorde at jeg greide ikke mer.

Jeg er vanvittig redd for kjæresten min, og følelser er ikke lett å styre. Jeg vil ikke på noen måte blande meg inn i denne krigen, og ville aldri ha åpnet munnen hvis det hadde falt meg inn at hun er gift med en singaleser.

Han har bodd i Norge hele sitt voksen liv, og vært gift to ganger. sist med en tamil. Hun har flyttet bort fra Norge, men hun kan ha dratt til Sri Lanka nå også. Følelsene er blanding av redsel og sjalusi. Vi er først og fremst venner, og hvis han finner tilbake til sin kone så svikter han ikke meg iflg. min fornuft. Følelsene er ikke på samme sted, de kunne ha vridd hodet på denne dama, som sikkert ikke har det lett, for da ville jeg/følelsene vært på den sikre siden.

Jeg/fornuften sier at familiemessig hadde det vært bra for dem å finne hverandre igjen.

Noen som er gift eller samboere med tamiler som kan fortelle om sin erfaring, ja gjerne også fra singalesere.

[Gjest gift med tamil]

Alle er ikke likedan uasett hvor de kommer fra.Så vi bør ikke utale oss om andre folk vi ikke kjenner.

[Gjest jeg har det ikke greit]

Alle er ikke likedan uasett hvor de kommer fra.Så vi bør ikke utale oss om andre folk vi ikke kjenner.

Ingen har uttalt seg om andre folk de ikke kjenner. Jeg vet ikke om du forsto det som innlegget dreide seg om. Jeg ble skremt av heftigheten hennes og hvordan hun prøvde å dytte et hat over på meg. Det var det jeg prøvde å få skrevet ned. Og jeg er vettskremt fra før pga. situajsonen og hans reise inn i et veldig usikkert område.

[vilma]

Det første jeg vil si her er at jeg har litt problemer med å sile ut hva som er ditt egentlige problem/bekymring. Slik jeg ser det er det to ting som utkrystalliserer seg, men som til tider blander seg.

Det er på den ene siden konflikten på Sri Lanka og følgene av den. Tamiler vs. singalesere, hvem er snill og hvem er slem.

På den andre siden er du bekymret for hva som vil skje når kjæresten din har reist hjem og muligens kan treffe sin eks.

Jeg starter med det første. Min første innskytelse da jeg leste innlegget ditt var at dersom du skal diskutere dette bør du skaffe deg kunnskaper om konflikten. Å vite hva LTTE er må være et minstemål. Jeg vil anta at du har hørt om tamil-tigrene. Det formelle navnet på denne frigjøringshæren (av motparten og andre motstandere kalt terrorister) er Liberation Tigers of Tamil Eelam. Altså LTTE. Tamil Eelam er navnet tamilene har på det de mener er/skal bli deres land.

Dersom en leser sri lankisk historie er det ikke vanskelig å få sympati med tamilene. Og det er heller ikke vanskelig å plassere sinnet langt utenfor landets grenser. Men det kan bare hjelpe til å forstå hvorledes konflikten har oppstått, det forsvarer ikke faenskapen som skjer NÅ.

Jeg er gift med en tamil, og hjertet og sympatien ligger på tamilsk side, MEN...

Det er en krig, og den er skitten, sett fra begge sider.

Da min mann kom til Norge rømte han fra regjeringshæren, men også fra tigrene.

Han har ikke fått fred her heller. Det koster penger å drive en krig og tigrene har utsendinger overalt som reiser rundt og krever penger. Får de ikke så kan det hende at de truer med å skade familien som er igjen der nede.

Vet ikke helt om jeg får fram det jeg ønsker å formidle her, men det jeg mener er at dette er en krig. Råtne handlinger foregår på begge sider. Sånn sett vil jeg nesten gå så langt at jeg vil si at alle du snakker med, det være seg tamiler eller singalesere, alle har rett. De forteller sin lille bit av historien, og det den enkelte har opplevd er reelt nok. Så jeg tror at dersom du stilte det litt mer åpen og undrene til din kollegas historie, så ville hun/han ikke gå så til de grader i skyttergraven.

Men uansett, alfa og omega er at du skaffer deg kunskaper. Både historiske og nå-tids.

Den andre delen av problemstillingen din har vel lite å gjøre med det faktum at han er tamil å gjøre. Problemet hadde nok vært akkurat det samme om han var norsk.

Men en ting vil jeg likevel si. Familien er altoverskyggende viktig for en tamil. For foreldre og søsken (i særdeleshet yngre ugifte søstre) tror jeg enkelte er villig til å gå i døden for dersom det kreves.

[Gjest jeg har det bedre]

Det første jeg vil si her er at jeg har litt problemer med å sile ut hva som er ditt egentlige problem/bekymring. Slik jeg ser det er det to ting som utkrystalliserer seg, men som til tider blander seg.

Det er på den ene siden konflikten på Sri Lanka og følgene av den. Tamiler vs. singalesere, hvem er snill og hvem er slem.

På den andre siden er du bekymret for hva som vil skje når kjæresten din har reist hjem og muligens kan treffe sin eks.

Jeg starter med det første. Min første innskytelse da jeg leste innlegget ditt var at dersom du skal diskutere dette bør du skaffe deg kunnskaper om konflikten. Å vite hva LTTE er må være et minstemål. Jeg vil anta at du har hørt om tamil-tigrene. Det formelle navnet på denne frigjøringshæren (av motparten og andre motstandere kalt terrorister) er Liberation Tigers of Tamil Eelam. Altså LTTE. Tamil Eelam er navnet tamilene har på det de mener er/skal bli deres land.

Dersom en leser sri lankisk historie er det ikke vanskelig å få sympati med tamilene. Og det er heller ikke vanskelig å plassere sinnet langt utenfor landets grenser. Men det kan bare hjelpe til å forstå hvorledes konflikten har oppstått, det forsvarer ikke faenskapen som skjer NÅ.

Jeg er gift med en tamil, og hjertet og sympatien ligger på tamilsk side, MEN...

Det er en krig, og den er skitten, sett fra begge sider.

Da min mann kom til Norge rømte han fra regjeringshæren, men også fra tigrene.

Han har ikke fått fred her heller. Det koster penger å drive en krig og tigrene har utsendinger overalt som reiser rundt og krever penger. Får de ikke så kan det hende at de truer med å skade familien som er igjen der nede.

Vet ikke helt om jeg får fram det jeg ønsker å formidle her, men det jeg mener er at dette er en krig. Råtne handlinger foregår på begge sider. Sånn sett vil jeg nesten gå så langt at jeg vil si at alle du snakker med, det være seg tamiler eller singalesere, alle har rett. De forteller sin lille bit av historien, og det den enkelte har opplevd er reelt nok. Så jeg tror at dersom du stilte det litt mer åpen og undrene til din kollegas historie, så ville hun/han ikke gå så til de grader i skyttergraven.

Men uansett, alfa og omega er at du skaffer deg kunskaper. Både historiske og nå-tids.

Den andre delen av problemstillingen din har vel lite å gjøre med det faktum at han er tamil å gjøre. Problemet hadde nok vært akkurat det samme om han var norsk.

Men en ting vil jeg likevel si. Familien er altoverskyggende viktig for en tamil. For foreldre og søsken (i særdeleshet yngre ugifte søstre) tror jeg enkelte er villig til å gå i døden for dersom det kreves.

Det kan godt hende at jeg uttrykte meg rotete. Jeg vet en god del om historien og har ikke sympati på den ene side. Jeg opplevde å bli satt i en posisjon hvor jeg gråt og ba om å få slippe å diskutere og fikk det ikke. Hun skulle på død og liv få meg til å forstå at hun hatet tamiler. Hun har sikkert grunn til det, men når jeg ba innstendig om å slippe å diskutere pga mine følelsesmessige reaksjoner pga. at jeg har en kjæreste som netopp har reist en i et grusomt område så fikk jeg ikke slippe.

Jeg vet nok om krigs grusomheter, jeg har faktisk bodd i krigsherjede land og sett elendigheten på begge sider. Jeg jobber med familier og barn som er flyktninger nå. Men jeg vil få lov å være menneske som er redd for de jeg er glad i, og jeg vil at den retten blir respektert hos alle mennesker. Jeg opplevde selv å bli satt i en skyttergrav hvor jeg måtte forsvare mine følelser for en tamil. Jeg kan tilføye at jeg er mye eldre enn denne kollegaen min og kan unnskylde henne med at hun er ung og umoden. Uansett så var det vondt å bli behandlet på denne måten av henne.

[vilma]

Det kan godt hende at jeg uttrykte meg rotete. Jeg vet en god del om historien og har ikke sympati på den ene side. Jeg opplevde å bli satt i en posisjon hvor jeg gråt og ba om å få slippe å diskutere og fikk det ikke. Hun skulle på død og liv få meg til å forstå at hun hatet tamiler. Hun har sikkert grunn til det, men når jeg ba innstendig om å slippe å diskutere pga mine følelsesmessige reaksjoner pga. at jeg har en kjæreste som netopp har reist en i et grusomt område så fikk jeg ikke slippe.

Jeg vet nok om krigs grusomheter, jeg har faktisk bodd i krigsherjede land og sett elendigheten på begge sider. Jeg jobber med familier og barn som er flyktninger nå. Men jeg vil få lov å være menneske som er redd for de jeg er glad i, og jeg vil at den retten blir respektert hos alle mennesker. Jeg opplevde selv å bli satt i en skyttergrav hvor jeg måtte forsvare mine følelser for en tamil. Jeg kan tilføye at jeg er mye eldre enn denne kollegaen min og kan unnskylde henne med at hun er ung og umoden. Uansett så var det vondt å bli behandlet på denne måten av henne.

Jeg har stor forståelse for at det er vondt når ens følelser blir tråkket på.

Men dersom det var det som var tema burde du kanskje valgt en annen overskrift enn "Borgerkrigen på Sri Lanka" Kanskje heller "Krig på kontoret". (en dårlig spøk).

Jeg er nok dessverre håpløst opphengt i Sri Lanka og biter på et hvert agn.

[Gjest jeg har det bedre]

Jeg har stor forståelse for at det er vondt når ens følelser blir tråkket på.

Men dersom det var det som var tema burde du kanskje valgt en annen overskrift enn "Borgerkrigen på Sri Lanka" Kanskje heller "Krig på kontoret". (en dårlig spøk).

Jeg er nok dessverre håpløst opphengt i Sri Lanka og biter på et hvert agn.

Jeg er like opphengt i Sri Lanka og hopper inn i alle diskusjoner om det. Da spesielt når det gjelder kultur, religion osv. Jeg vet selvfølgelig mye mer om den tamilske kulturen. Jeg vet om denne LTTE, men har lite satt meg inn i det.

Det å oppleve det hatet mot tamiler på kontoret var vondt. Det gjorde vondt langt inn i sjelen. Det kan godt hende at jeg hadde uttrykket en eller annen form for sympati for tamiler før jeg viste at hun var gift med en singaleser. Det har jeg ikke tenkt å be om en unnskyldning for. Det betyr ikke at jeg har problemer med å synes synd på singalesere, thailendere, palestinere, irakere, afghanere, svensker eller trøndere.

Jeg sitter fremdeles med et sinne inn i meg over denne kommentaren om at jeg aldri skulle tro på det som en tamil sa. Hun irettesatte meg på en måte som vitner om utrolig arroganse mot mennesker på alle mulige måter. Jeg er en god del eldre enn henne og burde ikke bli snakket slik til av en ung jente, i tillegg til det hatet hun viser til tamiler.

[vilma]

Jeg er like opphengt i Sri Lanka og hopper inn i alle diskusjoner om det. Da spesielt når det gjelder kultur, religion osv. Jeg vet selvfølgelig mye mer om den tamilske kulturen. Jeg vet om denne LTTE, men har lite satt meg inn i det.

Det å oppleve det hatet mot tamiler på kontoret var vondt. Det gjorde vondt langt inn i sjelen. Det kan godt hende at jeg hadde uttrykket en eller annen form for sympati for tamiler før jeg viste at hun var gift med en singaleser. Det har jeg ikke tenkt å be om en unnskyldning for. Det betyr ikke at jeg har problemer med å synes synd på singalesere, thailendere, palestinere, irakere, afghanere, svensker eller trøndere.

Jeg sitter fremdeles med et sinne inn i meg over denne kommentaren om at jeg aldri skulle tro på det som en tamil sa. Hun irettesatte meg på en måte som vitner om utrolig arroganse mot mennesker på alle mulige måter. Jeg er en god del eldre enn henne og burde ikke bli snakket slik til av en ung jente, i tillegg til det hatet hun viser til tamiler.

Jeg får en følelse av at det er flere ting enn selve "saken" som plager og sårer deg i dette. Du nevner f.eks. det at hun er mye yngre, og liksom påberoper seg å sitte med sannheten. Jeg hadde nok reagert selv, uansett hva temaet var.

Har du hørt noe fra han som har reist hjem? Om han er vel fremme?

Vet hvordan du har det i så måte. Ikke bare å slå på tråden om en skulle ønske, slik vi er vant til. Så det er mest bare å gå der å vente, og håpe på det beste.

[Gjest jeg har det bedre]

Jeg får en følelse av at det er flere ting enn selve "saken" som plager og sårer deg i dette. Du nevner f.eks. det at hun er mye yngre, og liksom påberoper seg å sitte med sannheten. Jeg hadde nok reagert selv, uansett hva temaet var.

Har du hørt noe fra han som har reist hjem? Om han er vel fremme?

Vet hvordan du har det i så måte. Ikke bare å slå på tråden om en skulle ønske, slik vi er vant til. Så det er mest bare å gå der å vente, og håpe på det beste.

Det er en del kollegaer som har reagert, og det er en del sider av saken ja.

Nei jeg har ikke hørt noen ting, og det er ikke noe lett. Jeg kan ikke gjøre noe annet enn bare håpe det beste, og håpe at omgivelsene forstår at vi kan ha våre bekymringer uten å gå og snakke om dem.