noen som har råd? (litt langt)

[AngelRose]

Jeg har ikke skrevet her på veldig lenge.. jeg syns ofte at jeg bare er hypokonder og syns jeg syter litt for mye. Særlig når jeg har gode øyeblikk, dager og uker. Da bare føler jeg at de dagene jeg har det vondt bare har vært at jeg har oppført meg helt teit.

Jeg jobber fulltid, praksisplass.. ca. 40 timer pr uke og er utslitt hele tiden. Hele dagen går jeg rundt og har det vondt, jævlig sliten. Irriterer meg over alt.. og har mest lyst til å brekke et bein eller noe så jeg kan få litt fri.

Jeg trives ikke med å jobbe nå. Ikke der jeg jobber ihvertfall. Jeg takler ikke at mennesker bestemmer og dikterer meg frem og tilbake. Mulig det har sammenheng (.. kommer litt senere)..:!! Jeg har mye vondt i nakke og rygg og vasking og løfting gjør ikke ting bedre. Pluss at jeg føler meg som en skikkelig slave.

Jeg er så sliten når jeg kommer hjem om kvelden at jeg bare sitter og henger i sofaen. Sjeldent jeg blir skikkelig glad for ting. Jeg er for det meste ganske nedfor. Jeg har ikke noe som helst overskudd til husarbeid eller andre ting utenom jobb. Er kun hjemme når jeg ikke jobber. Orker ikke annet. Dette gjør jo også at jeg bare trives enda mindre med livet mitt. Jeg hakker oftere på de rundt meg, selv om de vet at jeg har det svært vondt til tider.. er det sikkert ikke lett for de heller.

Jeg skjønner ikke hvordan mennesker som har jobb, hus bil og barn får ting til å holde sammen. Jeg orker jo knapt å kun jobbe. Er det bare meg?? Eller er det fler som føler det sånn? Jeg føler meg ganske alene når jeg blir vurdert ut i fra de som klarer absolutt alt i hverdagen. Jeg har ikke overskudd til noe som helst.

Jeg har gått på Cipramil i nesten ett år.. men sluttet sommeren 2004. Jeg forelsket meg kraftig og fant min kjærlighet.. men det var tungt når både de gode og dårlige følelsene ble avrundet.. og sluttet på de. Det har kanskje vært litt tøffere etter det.. men syns det er tungt å legge lokk på følelsene på den måten også... for det er helt sikkert en grunn til at jeg føler som jeg gjør..

Bakgrunnstoff:

Jeg mistet mamman min når jeg var 14 år. Flyttet da sammen med pappan min. Og hadde litt turbulente tider.. men for det meste ok. Kan huske hendelser fra ungdomsskolen som f.eks at jeg følte for å bare løpe ut av klasserommet og gråte.. men la lokk på følelsene og bare knep alt inne og ble sittende. Slik har jeg alltid vært.

Da jeg var 18 flyttet jeg hjemme fra. Første seriøse forhold var til en psykopat som tok kontrollen fra første stund. Jeg studerte først for så å gå over i jobb. Han styrte det økonomiske og jeg fikk ikke lommepenger engang. ALt mitt gikk rett på hans konto.. og jeg hadde ikke noe. Jeg jobbet og slet og så aldri noe. Hjemme var det veldig mye psykisk mishandling... endel vold også.. nok egentlig til at jeg hele tiden gikk rundt å var engstelig og redd. Trippet rundt for alt kunne irritere. Dette varte i 4 lange år. Det tok halvt år å komme ut av helvete med papirmølle og div...

Jeg kan enda.. 2 år etterpå fremdeles sprette tilbake når noen hever en arm foran meg. Og når jeg nå sitter å skriver kan dette kanskje være en grunn til at jeg takler jobben min så svært dårlig... nettopp denne hendelsen.

Jeg har hatt dårlige erfaringer med menn.. og det har ikke akuratt gjort meg noe bedre.

Akuratt for tiden er det jobben som plager meg mest. Første halve året var ok... Men nå er det 4 1/2 mnd til jeg er ferdig. Jeg tenker hele tiden på hvor mye jobben plager meg og hvor mye bedre det ville vært uten den.

Jeg vet at akuratt jeg vil få mye pes og snakk om i etterkant om jeg slutter. Av en eller annen grunn er sjefen spesiellt mistenksom mot meg. Jeg var sykmeldt 2 uker i begynnelsen av februar.. og alt var bare merkelig når jeg var innom. Nå som ei annen jente som jobber på mitt plan er innom mens hun er sykmeldt pga psykiske problemer og angst .. er det liksom "å som vi savner deg". Det er fryktelig irriterende med denne forskjellsbehandlingen. Vi jobber nemlig i et svært tett miljø, med kun 5 ansatte (3 er assistenter).

Jeg føler alt så vanskelig. Jeg er ikke god til å legge frem problemet mitt for legen min.. han tar meg ikke alvorlig nok. Jeg føler meg fryktelig syk når jeg først er syk.. og veldig frisk og får dårlig samvittighet når jeg er frisk. Veldig vanskelig å takle.. disse opp og nedturene.

Jeg vil gjerne prøve å få støtte av trygdekontor til psykolog.. men hva kan de hjelpe med??

Og hvordan kan jeg få forklart dette til legen min slik at han tar meg alvorlig??

[Gjest Saigon]

De som sliter med nakke og ryggsmerter blir fortere slitne enn friske folk. Så da er det ikke så rart at du synes det er tungt å arbeide.

Når det gjelder psykolog får man ikke noe støtte fra trygdekontoret annet enn at etter at man har betalt 1585 kr til offentlig psykolog/psykolog med driftsavtale så får man frikort resten av det kalender året som betyr at alle lege/psykolog timer er gratis resten av det kalenderåret.

[AngelRose]

De som sliter med nakke og ryggsmerter blir fortere slitne enn friske folk. Så da er det ikke så rart at du synes det er tungt å arbeide.

Når det gjelder psykolog får man ikke noe støtte fra trygdekontoret annet enn at etter at man har betalt 1585 kr til offentlig psykolog/psykolog med driftsavtale så får man frikort resten av det kalender året som betyr at alle lege/psykolog timer er gratis resten av det kalenderåret.

Er ikke rygg og nakke som gjør meg sliten da.. er sliten i kroppen... man kan ha masse energi selv om man har vondt i ryggen.

Etter hva jeg har hørt får man da egenandel på psykolog. og så frikort etter 1550 kr. Er vel dette du tenker på. Får man ikke støtte til psykolog blir det vel brått 4-600kr pr time

[Gjest Saigon]

Er ikke rygg og nakke som gjør meg sliten da.. er sliten i kroppen... man kan ha masse energi selv om man har vondt i ryggen.

Etter hva jeg har hørt får man da egenandel på psykolog. og så frikort etter 1550 kr. Er vel dette du tenker på. Får man ikke støtte til psykolog blir det vel brått 4-600kr pr time

Ja det var det jeg tenkte på.

En psykolog kan hjelpe deg i å rydde i dine egne tanker. Slik at du takler omverdenen bedre.

En psykiater kan gi deg medisiner hvis det er det som skal til for å få deg opp å gå igjen.

[AngelRose]

Ja det var det jeg tenkte på.

En psykolog kan hjelpe deg i å rydde i dine egne tanker. Slik at du takler omverdenen bedre.

En psykiater kan gi deg medisiner hvis det er det som skal til for å få deg opp å gå igjen.

medisiner kan vel legen også gi?

[Gjest trassasa]

medisiner kan vel legen også gi?

Ja, men det er ikke sikkert h*n vet hvilken.

[AngelRose]

Ja, men det er ikke sikkert h*n vet hvilken.

ikke sikkert han vet hvilken hva for noe?

[Gjest trassasa]

ikke sikkert han vet hvilken hva for noe?

Hvilken medisin som passer best.