Hvordan takle

[Gjest ahrghh]

At barnets farmor forveksler bestemorrollen med morsrollen. Og er manisk etter å lære seg barnets signaler, slik at hun kan reagere og dekke barnets behov på samme måte som mor? Med det ønsket at barnet da skal bli like knyttet til henne som til foreldrene!

[frosken]

Dette handler kanskje mest om hvordan du som svigerdatter må takle ditt konkurranseforhold til svigermor og omvendt.

Barnet kommer til å vite hvem som er mor og hvem som er bestemor, og bør få lov til å bli knyttet til begge uten at du skal føle deg truet av den grunn.

[Gjest hos oss]

Jeg ville taklet det på den måten at jeg hadde latt henne gjøre slik når dere var sammen, men ikke vært mer sammen med henne enn med andre familiemedlemer / mer enn dere vil.

Altså snakket med mannen min, slik at han var 100% klar over hvor mye jeg øsnket å være sammen med hans mor, og så fikk han ta ansvar også for å styre antall og lengde på besøk slik at det ikke ble mer enn det du øsnker.

Det er deilig med besteforeldre som kjenner barna godt også, de er supre som avlastere siden!!

Så sett deres grenser, og gi litt slipp på babyen når farmor er sammen med dere.

[Gjest ahrghh]

Dette handler kanskje mest om hvordan du som svigerdatter må takle ditt konkurranseforhold til svigermor og omvendt.

Barnet kommer til å vite hvem som er mor og hvem som er bestemor, og bør få lov til å bli knyttet til begge uten at du skal føle deg truet av den grunn.

Jeg har ikke et konkurranseforhold til min svigermor. I mitt eget hjem er jeg suveren. Og jeg føler at dette ikke blir respektert.

Det er en enorm belastning å bære hennes ønske om å være en aktiv del av vår småbarnshverdag. Og å forholde seg til den evige kavingen om å rekke å tyde barnets behov før meg.

Jeg begynner å føle at jeg har fått barn MED henne FOR hennes skyld. Og at vi som foreldre hversågod må ta hennes meninger med i bestemmelser om alt fra klesvaner til mat...

[frosken]

Jeg har ikke et konkurranseforhold til min svigermor. I mitt eget hjem er jeg suveren. Og jeg føler at dette ikke blir respektert.

Det er en enorm belastning å bære hennes ønske om å være en aktiv del av vår småbarnshverdag. Og å forholde seg til den evige kavingen om å rekke å tyde barnets behov før meg.

Jeg begynner å føle at jeg har fått barn MED henne FOR hennes skyld. Og at vi som foreldre hversågod må ta hennes meninger med i bestemmelser om alt fra klesvaner til mat...

Slik du beskriver dette, så fremstår det for meg som en klassisk svigerdatter-svigermor-konflikt - og disse konfliktene er ofte preget av en form for maktkamp eller "konkurranse".

Hvis du er trygg på deg selv og din relasjon til ditt barn, hvorfor er det da så vanskelig at hun er noe intens i sitt ønske om å være en del av barnets oppvekst?

[Gjest ahrghh]

Slik du beskriver dette, så fremstår det for meg som en klassisk svigerdatter-svigermor-konflikt - og disse konfliktene er ofte preget av en form for maktkamp eller "konkurranse".

Hvis du er trygg på deg selv og din relasjon til ditt barn, hvorfor er det da så vanskelig at hun er noe intens i sitt ønske om å være en del av barnets oppvekst?

Fordi jeg tror dette handler om noe dypere enn et ønske om å følge opp barnebarn.

[Gjest feiging]

Slik du beskriver dette, så fremstår det for meg som en klassisk svigerdatter-svigermor-konflikt - og disse konfliktene er ofte preget av en form for maktkamp eller "konkurranse".

Hvis du er trygg på deg selv og din relasjon til ditt barn, hvorfor er det da så vanskelig at hun er noe intens i sitt ønske om å være en del av barnets oppvekst?

Huff, nå er jeg feig, men. Frosken, kan du ikke bare iblant holde kjeft? Det ER ikke alt du kan og vet og forstår.

[fyrlykt]

Du får lese bestemortråden her inne og se det positive i at barnet har en bestemor som er interessert.

Jeg skjønner ikke at foreldre er så engstelig for at barna skal knytte seg til andre voksne. Jeg synes det er kjempeflott at mine barn har andre voksne enn meg de har god kontakt med. Det at de simpelthen forguder sin forholdsvis nye stemor synes jeg er helt topp! Barn trenger voksne å snakke med, og det er ikke alltid mamma er den rette.

Unn barnet ditt å være forgudet av sin bestemor.

[frosken]

Fordi jeg tror dette handler om noe dypere enn et ønske om å følge opp barnebarn.

Hvilket behov er det du tror hun forsøker å få dekket gjennom dette?

Du kan selvfølgelig ha en svigermor som de færreste av oss ville ønske, og ikke alle voksne er så godt egnet til å være sammen med barn. Dette er du og mannen din nærmere til å vite noe om enn vi som leser hva du skriver her. Jeg baserer min kommentar utelukkende på det du har skrevet her - og som sagt så minnet det meg om kjernen i den klassiske "svigermor-konflikten".

Ser forøvrig at Solveig Vennesland har gitt noen råd om hvordan løse svigermorproblemer her http://www.doktoronline.no/section/family/?action=showQA&url_topic=375&QAEntryId=207348

[frosken]

Huff, nå er jeg feig, men. Frosken, kan du ikke bare iblant holde kjeft? Det ER ikke alt du kan og vet og forstår.

Hmmm ... kan ikke se hva du har bidratt med i denne tråden? (Bortsett fra å foreslå at jeg ikke skal mene noe da.)

[Gjest feiging]

Hmmm ... kan ikke se hva du har bidratt med i denne tråden? (Bortsett fra å foreslå at jeg ikke skal mene noe da.)

Jeg har ikke bidratt med noe. Må man bidra i alle tråder? Det er ikke alt man vet og kan noe om. Jeg har ikke noe kunnskap til å bidra i denne tråden.

Ville du heller hatt et eget innlegg der jeg ba deg iblant holde kjeft? Jeg trodde ikke det gjorde seg, derfor skrev jeg det som et svar der jeg mente det passet. Jeg har en følelse av at du tror du vet og kan og forstår alt bestandig? Det er iblant slik at jeg ikke tør å sende innlegg her på forum fordi jeg er redd frosken skal svare, og jeg tar meg nær av hva folk mener selv om jeg vet det ikke alltid er grunn til det. Men jeg føler ikke at det passer seg med en tittel ala "Jeg lurer på X NHD (Ikke frosken)" Du ville vel ikke likt det heller?

Jeg ber deg bare tenke iblant. Du virker så veldig skråsikker i dine svar. Du virker som en bedreviter. En som tror han kan og vet alt. Særlig virket det slik i denne tråden, og derfor kom innlegget mitt her. Har du hørt om å ta klientens problem/formulering av problem på alvor? Kanskje vurdere noe annet enn å si "Det du sier nå er ikke det du sier, for det er noe helt annet og det kan jeg se for jeg er frosken" Det høres jo forøvrig ut som noe Freud også kunne sagt, men jeg har forøvrig ikke så sansen for ham heller.

[Gjest ahrghh]

Du får lese bestemortråden her inne og se det positive i at barnet har en bestemor som er interessert.

Jeg skjønner ikke at foreldre er så engstelig for at barna skal knytte seg til andre voksne. Jeg synes det er kjempeflott at mine barn har andre voksne enn meg de har god kontakt med. Det at de simpelthen forguder sin forholdsvis nye stemor synes jeg er helt topp! Barn trenger voksne å snakke med, og det er ikke alltid mamma er den rette.

Unn barnet ditt å være forgudet av sin bestemor.

Joda. Når man går ut i fra at bestemor er til for barnet. Og ikke motsatt.

Bare av nyskjerrighet, hvor er dine grenser for hvor nære din svigermor får komme? Og avhenger disse grensene av barnets alder?

Behovet for kjærlighet er så stort at selv barnet kommer aldri til å knytte seg eller respektere denne damen. Og jeg ønsker ikke slike forhold hvor hun kryper rundt, og barnet har en evig forbundsfelle som det kan utnytte når vi foreldre setter grenser. Dette har også noe med hennes respekt, eller manglende sådan ovenfor oss som foreldre.

Hun har et like enormt behov for oppmerksomhet, ros, omsorg og kjærlighet som det barnet har. Og bruker barnet for å skaffe seg dette. Ikke for barnets skyld men fra omverdnen.

Hvis jeg godtar alt sammen for at hun skal få være bestemor osv. og barnet har godt av sånn og sånn. Så havner jeg i et spill der barnet mitt blir brukt som medisin for en som mangler mening i livet sitt. Det kan jeg ikke godta.