gaver

[Gjest singel jeg]

Jeg og broderen har alltid pleid å kjøpe relativt dyre gaver til hverandre. Han har nå fått samboer og et barn pluss at samboer har et barn fra før.

Han har bedre økonomi enn meg og tidligere har han kjøpt store flotte gaver til dattera mi. Skjønner godt at det nå blir mindre når det er flere å bruke gaver på.

Jeg kjøpte gaver til dem pluss ungen og til han jeg blir stetante til for ca 700 kr til sammen. Jeg fikk tilbake gaver for ca 200 kr. hundre til meg og ca 100 til dattera mi. Det var den nye samboeren som sto for gaveinnkjøpet.

Jeg blir definitivt å kjøpe mye billigere gaver framover, bare min gave til stenevøen min kom på det samme som dem brukte på oss.

Forøvrig synes jeg det er veldig dyrt å kjøpe dåpsgaver, bryllupsgaver til bekjente. Vil jo ikke virke gjerrig og gir omtrent det som er normen, men jeg er jo enslig og mange er par som gir for samme beløpet. Hvordan gjør dere andre som er singel det? Kjøper dere bryllupsgaver til venner(ikke nære) for ca 500 kr?

[Dorthe]

Jeg blåser i hva andre gir, jeg gir etter min egen pung.

Venninna mi gir 10 000 til ungene når de ble 18, jeg ga gave for 2500. og hun har ikke mere penger enn meg.

[amber sun]

Jeg syns det virker som om du tenker for mye på pris.

Hvordan vet du beløpet av det de kjøpte? Høres merkelig ut å skulle regne så voldsomt på det.

Og nei, jeg ville aldri brukt 500kr på bryllupsgave til venner som ikke var nære. Nære venner, ja, men ikke perifere venner. Det ville lagt listen for gaver til familie og nære venner altfor høyt.

Det er nå min mening.

[Niobe]

Bryllupsgaver til nære venner: 700-1000 kr

Bryllupsgaver til venner: 4-500 kr.

Jule/bursdagsgaver til nevøer/nieser: 500 kr

Søsken: 300 kr

Vi gir uavhengig av hvor mye vi får tilbake. Bryllupspresanger har det blitt en del av etterhvert, men vi har tross alt ikke så mange nevøer/nieser foreløpig, så synes ikke det blir mye.

[Gjest singel jeg]

Bryllupsgaver til nære venner: 700-1000 kr

Bryllupsgaver til venner: 4-500 kr.

Jule/bursdagsgaver til nevøer/nieser: 500 kr

Søsken: 300 kr

Vi gir uavhengig av hvor mye vi får tilbake. Bryllupspresanger har det blitt en del av etterhvert, men vi har tross alt ikke så mange nevøer/nieser foreløpig, så synes ikke det blir mye.

Men dere er to om det?

[Gjest singel jeg]

Jeg syns det virker som om du tenker for mye på pris.

Hvordan vet du beløpet av det de kjøpte? Høres merkelig ut å skulle regne så voldsomt på det.

Og nei, jeg ville aldri brukt 500kr på bryllupsgave til venner som ikke var nære. Nære venner, ja, men ikke perifere venner. Det ville lagt listen for gaver til familie og nære venner altfor høyt.

Det er nå min mening.

Fodi jeg kom over det helt tilfeldig idag og nei det var ikke på salg nå.

[Niobe]

Men dere er to om det?

Jo, men jeg ga omtrent det samme da jeg var single. Da hadde jeg jo bare halvparten så mange å kjøpe til, og bodde mye billigere

[Åsemor]

Man velger selv hvor mye man vil bruke på gaver, og gaver skal være en hyggelig ting å gi bort, ikke noe man gir bort og at mottakeren skal analysere pris og verdi etterpå.

[Gjest tips]

Jeg synes du er for opptatt av pengeverdien.

Men det kan godt være at hun har andre normer for gaver enn det du og broren din har hatt, og kjøper rimeligere gaver til familie / venner enn det dere var vant til. Kanskje hun kjøper litt større gave neste år, og du litt rimeligere, så jevner det seg ut.Alle har forskjelige "regler" for slikt, og man må lære etterhvert som man blir kjent med nye mennesker.

Jeg er enig i at det kan bli dyrt å kjøpe gver når man ikke har en partner å dele utgiften med, men man får jo også, som sagt nedenfor her, mange flere å kjøpe gave til når man har en partner (man blir med på gaver til partnerens familie og venner). Så det jevner seg ut.

Omtanken (at man ser at gaven ikke er tilfeldig valgt), innpakning, kortet osv kan gjøre en billig gave "stor", mens en greit kjøp (en dyr flaske på polet) kan være kostbar men allikevel gå som en "mindre" gave.

Det viktigste er at man er raus, særlig som mottaker.

[lilleva]

Da jeg var singel hadde jeg forsåvidt mindre å rutte med enn jeg har nå, men nå som jeg er samboer med en som har stor familie, ja da har vi jo begge flere å kjøpe gave til. Derfor blir det ikke noe "billigere" å kjøpe gaver, og vi er ikke noe rikere selv om vi er to.

Jeg synes det virker noe overfladisk å henge seg opp i at de brukte mindre enn deg, og ganske utakknemlig også.

Man gir etter egen lommebok, og om du syntes dette var så ille, ja da driter du i pris neste gang, og gir det du har råd til.

Og ikke minst: vær glad for at du i det hele tatt får gaver, ikke sitt og finregn på pris. Det er ikke pengene som teller, men omtanken bak.

F.eks mener jeg at om du derimot hadde brukt mye omtanke rudt dine gaver, og bare fikk noe masseprodusert, "kjærlighetsløst" tilbake, ja da hadde jeg forstått deg bedre. Men IKKE om du måler gavens verdi i penger.