Blir deppa av å være sammen med psykiatriske pasienter

[Gjest sosialt samvær]

Jeg er ikke så veldig sosial og vet at jeg må jobbe med dette. Men problemet er at jeg blir så deppa av å være sammen med psykiatriske pasienter. Jeg sliter litt selv også, men føler at de bare minner meg om min egne problemer. Noen som forstår?

[Gjest I want to hang myself]

Jeg skjønner deg på én måte. Det er vel ikke tvil om at man blir påvirket av humøret til dem man omgås, og hvis disse har det vondt er det nok en fare for at man kan bli med ned i dragsuget, så å si.

På den annen side synes ofte jeg det er kurant å henge med andre som sliter, da disse gjerne har en mye bedre forståelse av hva jeg tenker og føler. Folk som ikke har opplevd det selv kan nok ikke forestille seg hvor ille det kan være. Da er det bedre å dele erfaringer med "likesinnede". Misery loves company, som man sier.

[Gjest Timari]

forstår deg veldig godt. Slike samvær kan lett bli veldig destruktive. Har du noe annet nettverk som du også kan bruke slik at du også får påfyll et annet sted. Tror at det i mange situasjoner kan være bra å snakke med folk som sliter med det samme, men sørg for å gi deg selv litt pusterom.

hva med å finne et annet miljø hvor du ikke føler at det blir så destruktivt?

[Gjest Først meg selv]

Forstår deg veldig godt.

Det kan være skikkelig destruktivt. Kuttet selv ut ei god venninne i en periode hvor jeg selv var deprimert, for det ble bare ti ganger verre å være sammen med ei som var deprimert.

Ofte ser ikke deprimerte mer enn sine egne problemer. I en depressiv fase, tror jeg en trenger å bli forstått. Ikke høre om hvor jævlig alle andre har det.

Oppsøk noen litt mer oppegående personer i "langt nede faser". En kan risikere å bli oppmuntret og "smittet"

[Kathla]

Jeg skjønner hva du mener...Jeg har selv kuttet kontakten med en god venninne fordi vi begge var så langt nede som vi kunne komme...sto på kanten mellom liv og død begge to.Om det var rett valg jeg tok den gangen er jeg veldig usikker på.Hun var/er fortsatt i samme situasjon som meg og derfor forsto/forstår vi hverandre så godt.

Nå angrer jeg veldi på at jeg kuttet kontakten med henne nettopp fordi vi forstod hverandre så godt...skulle ønske jeg viste hvordan jeg kunne gjøre det godt igjen...Å ringe henne klarer jeg ikke fordi jeg føler at jeg har sviktet...

[Gjest sosialt samvær]

Jeg skjønner hva du mener...Jeg har selv kuttet kontakten med en god venninne fordi vi begge var så langt nede som vi kunne komme...sto på kanten mellom liv og død begge to.Om det var rett valg jeg tok den gangen er jeg veldig usikker på.Hun var/er fortsatt i samme situasjon som meg og derfor forsto/forstår vi hverandre så godt.

Nå angrer jeg veldi på at jeg kuttet kontakten med henne nettopp fordi vi forstod hverandre så godt...skulle ønske jeg viste hvordan jeg kunne gjøre det godt igjen...Å ringe henne klarer jeg ikke fordi jeg føler at jeg har sviktet...

Hva med å sende en tekstmelding?

[Gjest -ung kvinnen-]

Forstår deg veldig godt.

Det kan være skikkelig destruktivt. Kuttet selv ut ei god venninne i en periode hvor jeg selv var deprimert, for det ble bare ti ganger verre å være sammen med ei som var deprimert.

Ofte ser ikke deprimerte mer enn sine egne problemer. I en depressiv fase, tror jeg en trenger å bli forstått. Ikke høre om hvor jævlig alle andre har det.

Oppsøk noen litt mer oppegående personer i "langt nede faser". En kan risikere å bli oppmuntret og "smittet"

Jeg er kjempeenig i at det er bra å være med positive mennesker når man er nede selv - godt at du også synes det =)

[Gjest Også deprimert av og til]

Jeg er helt enig i tankegangen din! Slike sosiale treffsteder for psykiatriske pasienter er nok godt i en periode, men tror ikke en kan bli bra i en slik setting. Da må en vekk derfra, og være sammen med friske mennesker.

Jeg har selv kuttet ut mennesker fra den tiden jeg gikk i terapi. Følte meg litt slem. De sliter fortsatt mye, men jeg må heller velge å være frisk selv, for meg selv og familien, ennå la deres problemer dra meg ned.