Gruer meg til å dra hjem..

[Gjest flau datter]

..men gleder meg fordi jeg savner dem og fordi jeg ikke har sett dem på ei måned.

Gruer meg fordi jeg har ved 4-5 anledninger overført penger fra pappas konto til min uten å spørre han. Det dreier seg om tilsammen ca 1700 kr. Han har mye penger men er sparsommelig. Og det er over tre måneder siden jeg sist fikk penger av han. Det er likevel ikke noe jeg kan forvente. Jeg er tross alt 19 år og skal forsørge meg selv med stipendet og studielånet, men det rekker ikke til alltid...

Uansett, saken er nå den at han helt garantert har fått nyss i at jeg har overført penger (han ser det i nettbanken eller på kontoutskrifta) og jeg ser for meg at jeg kommer til å få kjeft. Det skjer liksom ikke noe verre enn det, men jeg synes uansett det er veldig flaut at jeg ikke er i stand til å holde styr på egen økonomi og at jeg har "stjålet" fra han

Og jeg føler meg utakknemlig for alt det jeg har fått fra før (foreldrene mine har tilsammen gitt meg mye mer enn hundre tusen til reiser, 2.klasse i utlandet, lommepenger osv.). Føler jeg tar en stor bit av kaka, iallefall i forhold til de to andre søsknene mine.

Men samtidig har jeg f.eks i motsetning til vennene mine ingen sparekonto eller BSU, og fikk veldig lite lommepenger helt opp til tiende klasse, liksom. Får billige jule/bursdagsgaver og har kjøpt alt av møbler/bøker selv. Nå prøver jeg bare å rettferdiggjøre den slemme handlinga jeg har gjort, og det er dumt av meg, jeg må jo stå for det jeg har gjort:(

Men jeg kommer ikke over at det er så flaut...er redd pappa kanskje ikke kommer til å tilgi/glemme dette. Det er jo et slags tillitsbrudd.

[Gjest bebba]

Ja dette er tillitsbrudd. Hvis du har fått tilgang til din fars konto, og bruker det på denne måten så er det horribelt. Det må være en grunn til at din far stoler slik på det, og den tilliten har du misbrukt.

Hvor mye mer eller mindre enn vennene dine har fått har ingenting å si. Hvor lenge det er siden du fikk penger har heller ingenting å si.

Jeg har døtre i din aldre som ofte trenger penger. Hvis de hadde tatt penger fra meg uten å spørre meg hadde jeg blitt sint og mest såret. Jeg hadde blitt alvorlig bekymret for dem også. Jeg hadde fått dårlig samvittighet for at jeg ikke hadde lært dem forskjellen på riktig og galt. Det hadde såret meg at de ikke tok seg umaken med å spørre meg.

Hvordan har du tenkt deg fremtiden med eventuell familie? Det er ikke slik at i en familie at man bare kan forsyne seg fra andres eiendommer. Man må spørre først. Jeg var gift i mange år og disponerte alltid min eksmanns konto. Det var felleseie, men jeg fortalte alltid hver gang jeg måtte bruke penger til å betale regninger fra hans lønnskonto. Det var bare i de tilfeller når han var bortreist, og dette var før nettbankens tid. Dette var hans konto og rimelig at han hadde oversikten.

Du må dra hjem og ta en alvorlig prat med foreldrene dine. Først og fremst be din far om unnskyldning uten noen dumme bortforklaringer om hvor lite/mye du har fått og trenger. Du må mene det og forstå at du har gjort noe galt. Foreldre er glad i barna sine, og det ser jeg atdine foreldre er. Du må vise nå at du er i hvert fall voksen nok til å angre og gjøre opp for deg.

[Gjest klem til deg]

Du har rett i at det er patetiske å trekke frem pris på julegaver og mengde lommepenger når du var liten, så uansett hvor opprørt og opphetet situasjonen blir, så må du ikke trekke frem dette.

Derimot er det det voksent å se at du har fått din del og vel så det, og at det derfor er ekstra pinlig det du har gjort.

Har du pengene nå, eller deler av dem, slik at du kan sette tilbake noe, samtidig som du skriver et brev der du ber om uforbeholden unnskyldning?

Så kan dere starte med en klem og en lang samtale når du kommer hjem?

Eller send en sms hvor du sier du må snakke med ham, så ringer han og du kan be om unnskyldning.

Ikke hold deg borte pga dette, da hoper det seg bare opp med vanskelige følelser, og det kan bli et vondt brudd.

Det er lov å gjøre en feil, ber du om unnskyldning, og dere får snakket sammen, bør du få en sjanse til å bygge opp tilliten igjen. Men de har rett til å kreve tid til dette, det går ikke på noen uker å bygge opp tilliten igjen..

[Niobe]

Det er nok lite annet å gjøre enn å bite i det sure eplet. Få det overstått, jo før jo heller.

Men skjønner ikke en gang hvordan det er mulig at du har overført penger fra en konto som ikke er din???

[Spirello]

Skjønner ikke at du gjør noe sånt.. hadde jeg vært deg hadde jeg ikke turt å vist meg der uten pengene du har tatt. Gi han 1700,- og be om unnskylding for at du tok dem uten å spørre.. Handde noen forsynt seg fra kontoen min hade jeg blitt rasende! Hvorfor i huleste har du tilgang til å gjøre dette da?

[Ørkenvandreren]

Jøss....

For det første bør du droppe "forklaringene"/unnskyldningene dine - de forsøkene på rettferdiggjøre handlingen fungerer ikke.

Du er 19 år og enslig - det er ikke umulig å klare seg greit på studielån og stipend da.

Utfra hva du skriver, danner jeg meg et bilde av en bortskjemt liten drittunge - en Paris Hilton in spe. Foreldrene dine har sponset deg med flere hundretusener skriver du - likevel lopper du faren din for spenn?

"Flau" er en alfor mild beskrivelse av hvordan du bør føle deg... Jeg hadde faen ikke vist meg hjemme før jeg hadde hostet opp de pengene jeg skyldte.

I tillegg må jo faren din være litt brød, når han lar en datter få tilgang til sin egen konto.... Den tilliten tok du jo vare på, på en fin måte....

*rister på hodet*

[Gjest ingen klem til deg..]

Ja, jammen bør du være flau! Det er jo å stjele!! Lever pengene tilbake.

[Dorthe]

Jeg hadde vært rasende hvis du var min datter. Hun lever bare på studielån og det hender hun går tom men da kommer hun og spør om hjelp og hvis jeg har penger til overs så hjelper jeg henne med noen hundrelapper.

Jeg hadde vært flau hvis en av ungene hadde stjålet fra meg og drit forbannet.

[Gjest flau datter]

Jøss....

For det første bør du droppe "forklaringene"/unnskyldningene dine - de forsøkene på rettferdiggjøre handlingen fungerer ikke.

Du er 19 år og enslig - det er ikke umulig å klare seg greit på studielån og stipend da.

Utfra hva du skriver, danner jeg meg et bilde av en bortskjemt liten drittunge - en Paris Hilton in spe. Foreldrene dine har sponset deg med flere hundretusener skriver du - likevel lopper du faren din for spenn?

"Flau" er en alfor mild beskrivelse av hvordan du bør føle deg... Jeg hadde faen ikke vist meg hjemme før jeg hadde hostet opp de pengene jeg skyldte.

I tillegg må jo faren din være litt brød, når han lar en datter få tilgang til sin egen konto.... Den tilliten tok du jo vare på, på en fin måte....

*rister på hodet*

Jeg er glad du ikke er faren min. Har du selv vært student i fremmed by og levd på 6000 i måneden med en husleie på 3500? Mat koster, sosialt liv koster, busskort koster, strøm koster, mobil koster, hygiene koster.

Selvfølgelig skal jeg betale tilbake pengene så fort jeg kan. Men jeg tror ærlig talt at foreldra mine vil at jeg skal komme hjem før den tid.

Uansett, jeg er ikke noen Paris Hilton in spe, det synes jeg at det er urettferdig at du legger det på meg.

Jeg vet jeg har gjort noe veldig veldig dumt og trengte ærlig talt ikke slike "skam deg, din bortskjemte drittunge"-meldinger, men beroligende meldinger om at det kommer til å gå bra til slutt. Det er faen ikke enkelt. Ingen som hadde gjort som meg, dersom de hadde hatt tilgang til farens konto, og hadde selv hatt tomt kjøleskap på andre uka og 300 minus på kontoen? jeg var lei av og spørre om penger, syntes det var nedverdigene og i svake øyeblikk var jeg så dum at jeg trodde dette var bedre. Så feil kan man jo ta, og samvittigheten min har gnagd siden.

[Gjest flau datter]

Jøss....

For det første bør du droppe "forklaringene"/unnskyldningene dine - de forsøkene på rettferdiggjøre handlingen fungerer ikke.

Du er 19 år og enslig - det er ikke umulig å klare seg greit på studielån og stipend da.

Utfra hva du skriver, danner jeg meg et bilde av en bortskjemt liten drittunge - en Paris Hilton in spe. Foreldrene dine har sponset deg med flere hundretusener skriver du - likevel lopper du faren din for spenn?

"Flau" er en alfor mild beskrivelse av hvordan du bør føle deg... Jeg hadde faen ikke vist meg hjemme før jeg hadde hostet opp de pengene jeg skyldte.

I tillegg må jo faren din være litt brød, når han lar en datter få tilgang til sin egen konto.... Den tilliten tok du jo vare på, på en fin måte....

*rister på hodet*

En annen ting...jeg har ikke loppet faren min for spenn! Han tjener bra og har en fet sparekonto, bare så det er sagt

[Dorthe]

Jeg er glad du ikke er faren min. Har du selv vært student i fremmed by og levd på 6000 i måneden med en husleie på 3500? Mat koster, sosialt liv koster, busskort koster, strøm koster, mobil koster, hygiene koster.

Selvfølgelig skal jeg betale tilbake pengene så fort jeg kan. Men jeg tror ærlig talt at foreldra mine vil at jeg skal komme hjem før den tid.

Uansett, jeg er ikke noen Paris Hilton in spe, det synes jeg at det er urettferdig at du legger det på meg.

Jeg vet jeg har gjort noe veldig veldig dumt og trengte ærlig talt ikke slike "skam deg, din bortskjemte drittunge"-meldinger, men beroligende meldinger om at det kommer til å gå bra til slutt. Det er faen ikke enkelt. Ingen som hadde gjort som meg, dersom de hadde hatt tilgang til farens konto, og hadde selv hatt tomt kjøleskap på andre uka og 300 minus på kontoen? jeg var lei av og spørre om penger, syntes det var nedverdigene og i svake øyeblikk var jeg så dum at jeg trodde dette var bedre. Så feil kan man jo ta, og samvittigheten min har gnagd siden.

Tror du dattera mi er i en annen situasjon eller noen andre studenter?

Hun har samme husleie som deg og har praksis i en annen kommune og reisepengene sluker resten av budsjettet hennes.

Hvis du er så lei av å spørre etter penger så ta deg en jobb ved siden av.

[Gjest flau datter]

Tror du dattera mi er i en annen situasjon eller noen andre studenter?

Hun har samme husleie som deg og har praksis i en annen kommune og reisepengene sluker resten av budsjettet hennes.

Hvis du er så lei av å spørre etter penger så ta deg en jobb ved siden av.

Jeg er fulltidsstudent og dette semesteret tar jeg 5 forskjellige fag med tilsammen 45 poeng, og skulle du ha noen som helst innsikt i studering vet du at det er mye og krever mye tid. All min tid, for å si det slik. Jeg tar dessuten fagene på to forskjellige skoler og er avhengig av flersonebusskort. Det går reisepenger for min del også siden min hjemkommune ligger 3 timer med tog unna og jeg ikke får ekstra reisestøtte.3 timer er nok til at det blir dyrt å reise hjem, men så nære at jeg vil reise så ofte jeg kan.

[Gjest tonjeanette]

Hvem er vel feilfri?

Gi faren din en unnsyldning, men for alldel, ikke finn på mange forklaringer....

Og si at dette ikke skal gjenta seg.

Ok?

[Gjest flau datter]

Hvem er vel feilfri?

Gi faren din en unnsyldning, men for alldel, ikke finn på mange forklaringer....

Og si at dette ikke skal gjenta seg.

Ok?

Ja. Selvfølgelig skal det ikke gjenta seg. Har ikke tenkt på annet siden jeg overførte pengene sist gang og kunne aldri aldri aldri gjort det igjen. Stakkars pappan min, han er jo bare snill

[Gjest klem til deg]

Jeg er glad du ikke er faren min. Har du selv vært student i fremmed by og levd på 6000 i måneden med en husleie på 3500? Mat koster, sosialt liv koster, busskort koster, strøm koster, mobil koster, hygiene koster.

Selvfølgelig skal jeg betale tilbake pengene så fort jeg kan. Men jeg tror ærlig talt at foreldra mine vil at jeg skal komme hjem før den tid.

Uansett, jeg er ikke noen Paris Hilton in spe, det synes jeg at det er urettferdig at du legger det på meg.

Jeg vet jeg har gjort noe veldig veldig dumt og trengte ærlig talt ikke slike "skam deg, din bortskjemte drittunge"-meldinger, men beroligende meldinger om at det kommer til å gå bra til slutt. Det er faen ikke enkelt. Ingen som hadde gjort som meg, dersom de hadde hatt tilgang til farens konto, og hadde selv hatt tomt kjøleskap på andre uka og 300 minus på kontoen? jeg var lei av og spørre om penger, syntes det var nedverdigene og i svake øyeblikk var jeg så dum at jeg trodde dette var bedre. Så feil kan man jo ta, og samvittigheten min har gnagd siden.

Du gjør samme feilen igjen, du tar frem uvesentlige ting når du blir sint og flau, og så har du en ekstremt mye dårligere sak.

Du er i akkurat samme økonomiske situasjon som veldig mange andre studenter. Det er mange som får hjelp hjemmefra, og det er kanskje disse du ser / sammenligner deg med, men det er minst like mange som ikke får mer enn deg.

Hvis du legger deg helt flat, sier at du har gjort noe 100% dumt, legger frem en nedbetalingsplan, og viser at du kan leve på et minimum hver mnd, så får du tilbake respekt og tillit.

Men med en gang du kommer med hvor vanskelig det er å klare seg på det som faktisk veldig mange må klare seg på, eller klager over hvor lite du får / har fått ekstra, eller blander inn faren din sin økonomi (det er å stjele uansett om han har 1000 kroner eller en million i banken), så mister du all troverdighet.Så du bør enten skrive et uforbeholdent unnskyldingsbrev, eller øve deg på å ikke komme med en eneste slik kommentar (om din økonomi, om hans økonomi, om hvor lite du har fått / får osv) uansett hvor sint / flau / opprørt du blir.

bare beklager beklager beklager, beskjed om hvordan du skal betale tilbake, og så leve på en måte de neste årene (mht studier, forbruk, sommerjobber, osv) som gir foreldrene dine tilliten tilbake.

[lilleva]

Jeg er glad du ikke er faren min. Har du selv vært student i fremmed by og levd på 6000 i måneden med en husleie på 3500? Mat koster, sosialt liv koster, busskort koster, strøm koster, mobil koster, hygiene koster.

Selvfølgelig skal jeg betale tilbake pengene så fort jeg kan. Men jeg tror ærlig talt at foreldra mine vil at jeg skal komme hjem før den tid.

Uansett, jeg er ikke noen Paris Hilton in spe, det synes jeg at det er urettferdig at du legger det på meg.

Jeg vet jeg har gjort noe veldig veldig dumt og trengte ærlig talt ikke slike "skam deg, din bortskjemte drittunge"-meldinger, men beroligende meldinger om at det kommer til å gå bra til slutt. Det er faen ikke enkelt. Ingen som hadde gjort som meg, dersom de hadde hatt tilgang til farens konto, og hadde selv hatt tomt kjøleskap på andre uka og 300 minus på kontoen? jeg var lei av og spørre om penger, syntes det var nedverdigene og i svake øyeblikk var jeg så dum at jeg trodde dette var bedre. Så feil kan man jo ta, og samvittigheten min har gnagd siden.

Du synes det er nedverdigende å be dine foreldre om økonomisk hjelp?

Det er da for pokker langt mer nedverdigende å stjele penger fra din fars konto! Ja, for det er nettopp det det er- stjeling! Det er revnende likegyldig om du har tatt 17,- eller 1700,-, et grovt brudd på tilliten er det like fullt, og noe du burde være voksen nok til å la være med!

Og kom ikke til meg og klag over dårlig økonomi- jeg har selv vært i akkurat samme situsajon som deg. med omtrent det samme utbetalt og i husleie. Jeg skal ikke late som om det var enkelt, men jeg klarte meg da! Og om det virkelig knep spurte jeg heller mine foreldre- evt ønsket meg ting jeg trengte og penger i gave- det ville ALDRI falt med inn å stjele fra dem på den måten.

Du MÅ heller ikke gå på byen hver helg, spise ute eller kjøpe de dyreste klærne- ærlig talt, hvis du ikke kan lære deg å avstå fra enkelte ting/spare/tenke økonomisk- ja da vil du få problemer i det virkelige liv.

Bli voksen- det er mange som må klare seg på det samme som deg- ja til og med enda mindre, men de stjeler ikke penger fra sine nærmeste for det!

Hvis du har så vanskelig for å klare deg får du se å skaffe deg en jobb istedetfor å snylte på andre! Makan!

Og til sist- hvis du bare ønsker "jatte-med-svar", ja da har du kommet til feil forum. Her må du forvente at folk sier det de mener, og du kan ikke for alvor forlange at folk skal dulle med deg. Hvis du ikke ønsker ærlige svar kan du la være å skrive innlegg- beklager, men det mener jeg..

[Gjest falu datter]

Du gjør samme feilen igjen, du tar frem uvesentlige ting når du blir sint og flau, og så har du en ekstremt mye dårligere sak.

Du er i akkurat samme økonomiske situasjon som veldig mange andre studenter. Det er mange som får hjelp hjemmefra, og det er kanskje disse du ser / sammenligner deg med, men det er minst like mange som ikke får mer enn deg.

Hvis du legger deg helt flat, sier at du har gjort noe 100% dumt, legger frem en nedbetalingsplan, og viser at du kan leve på et minimum hver mnd, så får du tilbake respekt og tillit.

Men med en gang du kommer med hvor vanskelig det er å klare seg på det som faktisk veldig mange må klare seg på, eller klager over hvor lite du får / har fått ekstra, eller blander inn faren din sin økonomi (det er å stjele uansett om han har 1000 kroner eller en million i banken), så mister du all troverdighet.Så du bør enten skrive et uforbeholdent unnskyldingsbrev, eller øve deg på å ikke komme med en eneste slik kommentar (om din økonomi, om hans økonomi, om hvor lite du har fått / får osv) uansett hvor sint / flau / opprørt du blir.

bare beklager beklager beklager, beskjed om hvordan du skal betale tilbake, og så leve på en måte de neste årene (mht studier, forbruk, sommerjobber, osv) som gir foreldrene dine tilliten tilbake.

Ok, skjønner hva du mener. Skal prøve så godt jeg kan å ikke unnskylde meg. Følte det bare var rikig i denne tråden fordi jeg følte jeg måtte forsvare meg selv, kanskje tåpelige håpløse forsøk på å rettferdiggjøre det dumme jeg har gjort. Skal legge meg flat.

Jeg har allerede fått meg sommerjobb og det vet jeg vil rette opp litt ihvertfall. Takk for fint svar.

[Åsemor]

Ja, du gjør rett i å skamme deg. Makan.

[Gjest flau datter]

Ok, skjønner hva du mener. Skal prøve så godt jeg kan å ikke unnskylde meg. Følte det bare var rikig i denne tråden fordi jeg følte jeg måtte forsvare meg selv, kanskje tåpelige håpløse forsøk på å rettferdiggjøre det dumme jeg har gjort. Skal legge meg flat.

Jeg har allerede fått meg sommerjobb og det vet jeg vil rette opp litt ihvertfall. Takk for fint svar.

mente ikke at jeg ikke skulle unnskylde meg. Men at jeg ikke skulle komme med fler argumenter og slikt.

[Gregga]

Jeg er glad du ikke er faren min. Har du selv vært student i fremmed by og levd på 6000 i måneden med en husleie på 3500? Mat koster, sosialt liv koster, busskort koster, strøm koster, mobil koster, hygiene koster.

Selvfølgelig skal jeg betale tilbake pengene så fort jeg kan. Men jeg tror ærlig talt at foreldra mine vil at jeg skal komme hjem før den tid.

Uansett, jeg er ikke noen Paris Hilton in spe, det synes jeg at det er urettferdig at du legger det på meg.

Jeg vet jeg har gjort noe veldig veldig dumt og trengte ærlig talt ikke slike "skam deg, din bortskjemte drittunge"-meldinger, men beroligende meldinger om at det kommer til å gå bra til slutt. Det er faen ikke enkelt. Ingen som hadde gjort som meg, dersom de hadde hatt tilgang til farens konto, og hadde selv hatt tomt kjøleskap på andre uka og 300 minus på kontoen? jeg var lei av og spørre om penger, syntes det var nedverdigene og i svake øyeblikk var jeg så dum at jeg trodde dette var bedre. Så feil kan man jo ta, og samvittigheten min har gnagd siden.

Du har oppført deg som en bortskjemt drittunge, og da må du tåle at noen sier det til deg.

Du kan da ikke mene at vi skal trøste deg?

Dette er et realt tillitsbrudd, og da spiller det ingen rolle om far har stinn konto!

Kan ikke skjønne hvordan du kan ha tilgang til din fars konto, og forhåpentligvis har du ikke det heretter.

Nei, du får reise hjem, og stå for det du har gjort.

(Men på den annen side, så får jeg en følelse av at du tuller....?)