strekker ikke til

[Gjest plaget av sinnet]

Jeg er ei jente på 21 år som sliter med blant annet depresjon. Jeg føler at jeg ikke rekker det som jeg burde, verken når det gjelder arbeid, fritid eller i skolesammenheng.

Pga depresjonen isolerer jeg meg mye og gjør ikke så mye. Jeg er under utdanning, men makter ikke jobbe i tillegg som mange andre gjør. Altså jeg får ikke mye arbeidserfaring som alle mer eller mindre trenger for å få jobb i fremtiden. Jeg får heller ikke reist, sett filmer/være sosial på flere måter, gjort aktiviteter, lest det siste osv. Føler jeg henger etter på alt og ikke er med.

Men det som kanskje er verst er samvittigheten min som forteller at jeg burde gjøre ditt og datt og blir bare plaget av alle tankene om alt jeg burde gjøre. Orker jeg ikke noe, får jeg dårlig samvittighet fordi jeg burde gjøre noe mer nyttefullt.

Hvordan kan jeg få til at tankene ikke skal plage meg sånn om alt det jeg burde gjøre?

Prøver si til meg selv at det skjer jo ikke noe om jeg ikke gjør ditt eller datt, men det hjelper ikke stort.

Lei av å føle meg så utafor og mislykket.

[Gjest koma]

Hei du.

Vet ikke om det hjelper så mye å høre, men jeg har det mye på samme måte som deg.

Jeg studerer også, og det er et slit bare å klare det. Når jeg ikke er på skolen vil jeg helst bare isolere meg.

En ting har jeg likevel erfart; når jeg først klarer å ta meg sammen, komme meg ut og treffe venner el.l., angrer jeg sjelden på det i ettertid! Det blir oftest kjekkere og går bedre enn jeg på forhånd trodde.

Ikke alltid en klarer å ta seg sammen altså, vet det. Men det er verdt et forsøk. Prøv å kjenn etter om det er noe du har lyst til; en film du har lyst til å se, noe nytt du har lyst til å lære?(meld deg på et kurs, få en ny hobby?)Selv har jeg tatt opp en "gammel" hobby, og det hjelper å ha en fast aktivitet å gå til hver uke. Da kommer jeg meg iallfall ut! Og jeg føler ikke jeg kan droppe å gå(i hvert fall ikke mange ganger), fordi hobbyen koster en del:)

Har du en god dag eller to innimellom, så prøv å utnytte det til fullest!Håper du snart får oppleve mer overskudd og glede.

Klem,

[Gjest plaget av sinnet]

Hei du.

Vet ikke om det hjelper så mye å høre, men jeg har det mye på samme måte som deg.

Jeg studerer også, og det er et slit bare å klare det. Når jeg ikke er på skolen vil jeg helst bare isolere meg.

En ting har jeg likevel erfart; når jeg først klarer å ta meg sammen, komme meg ut og treffe venner el.l., angrer jeg sjelden på det i ettertid! Det blir oftest kjekkere og går bedre enn jeg på forhånd trodde.

Ikke alltid en klarer å ta seg sammen altså, vet det. Men det er verdt et forsøk. Prøv å kjenn etter om det er noe du har lyst til; en film du har lyst til å se, noe nytt du har lyst til å lære?(meld deg på et kurs, få en ny hobby?)Selv har jeg tatt opp en "gammel" hobby, og det hjelper å ha en fast aktivitet å gå til hver uke. Da kommer jeg meg iallfall ut! Og jeg føler ikke jeg kan droppe å gå(i hvert fall ikke mange ganger), fordi hobbyen koster en del:)

Har du en god dag eller to innimellom, så prøv å utnytte det til fullest!Håper du snart får oppleve mer overskudd og glede.

Klem,

Takk for råd og svar. Jeg angere også heller ikke når jeg først har fått gjort "noe". Men problemet er de gangen ejeg ikke makter, alt fra de små tingene som få lest/oppdatert meg på nyheter til større ting som jobb, reiser, aktivteter osv. Får dårlig samvittighet og blir stresset. Det sliter på konsentrasjonen og går utover resten av dagen.

Som nå, det er kjempefint vær ute, men jeg orker ikke gå ut etter nettopp ha kommet hjem fra en lang dag på skolen. Dessuten må jeg få gjort unna skoleoppgaver nå. Uansett hva jeg gjør så føler jeg at det blir galt.

[Gjest koma]

Takk for råd og svar. Jeg angere også heller ikke når jeg først har fått gjort "noe". Men problemet er de gangen ejeg ikke makter, alt fra de små tingene som få lest/oppdatert meg på nyheter til større ting som jobb, reiser, aktivteter osv. Får dårlig samvittighet og blir stresset. Det sliter på konsentrasjonen og går utover resten av dagen.

Som nå, det er kjempefint vær ute, men jeg orker ikke gå ut etter nettopp ha kommet hjem fra en lang dag på skolen. Dessuten må jeg få gjort unna skoleoppgaver nå. Uansett hva jeg gjør så føler jeg at det blir galt.

Du stiller nok alt for høye krav til deg selv. Når du er skikkelig langt nede, er det ikke værst bare å klare studiene. Det prøver jeg å fortelle meg selv iallfall.

Frans av Assisi(tror det var han) sa dessuten noe smart: "Begynn med det som er nødvendig, fortsett med det som er mulig, og plutselig klarer du det umulige".

Har du forsøkt å sette deg noen små (del-)mål som virker oppnåelige for deg her og nå? Hvis du hele tiden stiller for høye krav, og du mislykkes gang på gang, tærer det bare på selvtilliten.Mens hvis du setter småmål som du klarer å nå, kan du heller øke "vanskelighetsgraden" etter hvert.

Du kan f.eks. ha som mål bare å gå ut et kvarter, hvis det er fint vær i morgen. Bare for å få litt sol og frisk luft.Det gir kanskje mersmak?Så kunne du belønne deg selv med en god kopp te, ei god bok, et koselig tv-program el.l. etterpå?

Når jeg selv går tur, synes jeg det hjelper å ha et mål, som å gå til biblioteket og låne ei bok og tilbake,gå til butikken og kjøpe ei avis/blaad/pastilleske el.l.

Går du til psykolog eller noe? Kanskje det kunne være bra for deg?

Beste ønsker,

[Gjest plaget av sinnet]

Du stiller nok alt for høye krav til deg selv. Når du er skikkelig langt nede, er det ikke værst bare å klare studiene. Det prøver jeg å fortelle meg selv iallfall.

Frans av Assisi(tror det var han) sa dessuten noe smart: "Begynn med det som er nødvendig, fortsett med det som er mulig, og plutselig klarer du det umulige".

Har du forsøkt å sette deg noen små (del-)mål som virker oppnåelige for deg her og nå? Hvis du hele tiden stiller for høye krav, og du mislykkes gang på gang, tærer det bare på selvtilliten.Mens hvis du setter småmål som du klarer å nå, kan du heller øke "vanskelighetsgraden" etter hvert.

Du kan f.eks. ha som mål bare å gå ut et kvarter, hvis det er fint vær i morgen. Bare for å få litt sol og frisk luft.Det gir kanskje mersmak?Så kunne du belønne deg selv med en god kopp te, ei god bok, et koselig tv-program el.l. etterpå?

Når jeg selv går tur, synes jeg det hjelper å ha et mål, som å gå til biblioteket og låne ei bok og tilbake,gå til butikken og kjøpe ei avis/blaad/pastilleske el.l.

Går du til psykolog eller noe? Kanskje det kunne være bra for deg?

Beste ønsker,

Går til behandling ja, hos en psykiater. Vært innlagt flere ganger også.

Jo, takk for rådene. Vet jeg har strenge krav til meg selv, det er noe vi jobber med i terapien.

Biblioteketurer og lesing liker jeg godt. Men siden jeg sliter med konsentrasjon og mye uro så jeg får ikke lest så mye som jeg burde. Å få lest pensum er et slit bare det. Å sitte stille og slappe av er vanskelig, føler jeg burde gjøre det ene og det andre, eller røre på meg, hele tiden. Ofte får jeg ikke gjort så mye, bare blir veldig stresset og urolig.

Angående å gå tur, så har jeg også anoreksi, så jeg får rørt på meg hver dag for å si det sånn.

[Gjest koma]

Går til behandling ja, hos en psykiater. Vært innlagt flere ganger også.

Jo, takk for rådene. Vet jeg har strenge krav til meg selv, det er noe vi jobber med i terapien.

Biblioteketurer og lesing liker jeg godt. Men siden jeg sliter med konsentrasjon og mye uro så jeg får ikke lest så mye som jeg burde. Å få lest pensum er et slit bare det. Å sitte stille og slappe av er vanskelig, føler jeg burde gjøre det ene og det andre, eller røre på meg, hele tiden. Ofte får jeg ikke gjort så mye, bare blir veldig stresset og urolig.

Angående å gå tur, så har jeg også anoreksi, så jeg får rørt på meg hver dag for å si det sånn.

Det er bra du får behandling iallfall.

Selv står jeg på venteliste for bulimi-behandling, som jeg håper kan hjelpe meg litt vekk fra denne veggen jeg stanger mot.

Ja, konsentrasjon-hva er det?:06 Ikke mye av det slaget her i gården heller.

Ikke så lett å gi deg råd når jeg ikke kjenner deg,og når jeg ikke vet hvordan hjelpe meg selv engang:O/ De tipsene er bare noe som har funket for meg-noen ganger. Men av og til hjelper ingenting av det på meg heller. Og så er vi jo alle forskjellige. Tenk om vi bare kunne slå oss til ro med nettopp det, i stedet for hele tiden å skulle prestere og "strekke til"? Det hadde vært fint, det..

[Gjest plaget av sinnet]

Det er bra du får behandling iallfall.

Selv står jeg på venteliste for bulimi-behandling, som jeg håper kan hjelpe meg litt vekk fra denne veggen jeg stanger mot.

Ja, konsentrasjon-hva er det?:06 Ikke mye av det slaget her i gården heller.

Ikke så lett å gi deg råd når jeg ikke kjenner deg,og når jeg ikke vet hvordan hjelpe meg selv engang:O/ De tipsene er bare noe som har funket for meg-noen ganger. Men av og til hjelper ingenting av det på meg heller. Og så er vi jo alle forskjellige. Tenk om vi bare kunne slå oss til ro med nettopp det, i stedet for hele tiden å skulle prestere og "strekke til"? Det hadde vært fint, det..

Ja, hadde man bare kunne sagt til seg selv at det er greit og slappe av og man fikk det til så...

Lykke til videre. Håper du får hjelp og behandling snart!

Beste ønsker,