skorpionfisken Skrevet 24. februar 2005 Skrevet 24. februar 2005 Er dere tøffe nok til å gå til media med dette? Få dem til å hekte en stortingsrepresentant på saken? Det viser seg at det ofte må til i dustenorge, for at normale mennesker skal få hjelp i umenneskelige situasjoner. 0 Siter
frosken Skrevet 24. februar 2005 Forfatter Skrevet 24. februar 2005 Er dere tøffe nok til å gå til media med dette? Få dem til å hekte en stortingsrepresentant på saken? Det viser seg at det ofte må til i dustenorge, for at normale mennesker skal få hjelp i umenneskelige situasjoner. Vi vurderer det - men har ikke noe stort ønske om å eksponere oss i media:-( 0 Siter
org Skrevet 24. februar 2005 Skrevet 24. februar 2005 Er dere tøffe nok til å gå til media med dette? Få dem til å hekte en stortingsrepresentant på saken? Det viser seg at det ofte må til i dustenorge, for at normale mennesker skal få hjelp i umenneskelige situasjoner. Jeg sender medfølende tanker og gode ønsker til dere begge! Nå skjønner jeg bedre spørsmålet ditt her om dagen... (ikke for å være ufin). 0 Siter
Goliath Skrevet 24. februar 2005 Skrevet 24. februar 2005 Vi vurderer det - men har ikke noe stort ønske om å eksponere oss i media:-( Det kan være den eneste løsningen. Dere får sette de negative sider ved eksponeringen opp mot hvor viktig den økonomiske siden av det er for dere - og hvilke eventuelle konsekvenser det vil få hvis dere ikke har økonomisk mulighet til å skaffe til veie de nødvendige smertemedisinene. Vi vurderte også media i sin tid, men min bror ønsket det ikke. For oss ville det i så fall vært for å få tilgang til ytterligere utredninger og eventuelle behandlinger. 0 Siter
frosken Skrevet 24. februar 2005 Forfatter Skrevet 24. februar 2005 Det kan være den eneste løsningen. Dere får sette de negative sider ved eksponeringen opp mot hvor viktig den økonomiske siden av det er for dere - og hvilke eventuelle konsekvenser det vil få hvis dere ikke har økonomisk mulighet til å skaffe til veie de nødvendige smertemedisinene. Vi vurderte også media i sin tid, men min bror ønsket det ikke. For oss ville det i så fall vært for å få tilgang til ytterligere utredninger og eventuelle behandlinger. Har snakket med både trygdekontoret, rikstrygdeverket og departement i dag. Den eneste som ville innrømme urimeligheten i regelverket var saksbehandleren i departementet - han skulle åpne en sak på dette og foreslo at jeg skulle ringe ham tilbake om en uke for å høre hvordan departementet ser på saken... Mannen min ønsker heller ikke medieeksponering - ikke spesielt å bli fremstil som "han det er synd på". Vi får se hva som skjer med regelverket og fortsette vår dialog med banken inntil videre. Takk for god støtte i disse diskusjonene:-) Enkelte ting må man kanskje ha hatt nært på livet for å innse kompleksiteten i... 0 Siter
Goliath Skrevet 25. februar 2005 Skrevet 25. februar 2005 Har snakket med både trygdekontoret, rikstrygdeverket og departement i dag. Den eneste som ville innrømme urimeligheten i regelverket var saksbehandleren i departementet - han skulle åpne en sak på dette og foreslo at jeg skulle ringe ham tilbake om en uke for å høre hvordan departementet ser på saken... Mannen min ønsker heller ikke medieeksponering - ikke spesielt å bli fremstil som "han det er synd på". Vi får se hva som skjer med regelverket og fortsette vår dialog med banken inntil videre. Takk for god støtte i disse diskusjonene:-) Enkelte ting må man kanskje ha hatt nært på livet for å innse kompleksiteten i... Jeg forstår deg bare så alt for godt. Vet ikke om det er den rette tiden å si dette på til deg, men jeg gjør det likevel. I ettertid så blir det mange tanker. Og det er en ting som har vært til stor trøst for meg. Det er at vi fikk så mye tid til å snakke sammen om de "viktige tingene" i forkant av min brors bortgang. Jeg tenker så på de som mister sine kjære brått og uventet. De slipper alle de veldig vansklige dagene, ukene og månedene før det inntreffer. Men jeg tror de har det mye vanskligere etterpå. Når min bror endelig fikk fred og slapp smertene, så satt jeg og familien igjen med en blanding av sorg og lettelse. Og på grunn av alt vi gikk igjennom i forkant, så tror jeg det gjorde det mye lettere for oss å forsone oss med hans bortgang etterpå. 0 Siter
frosken Skrevet 25. februar 2005 Forfatter Skrevet 25. februar 2005 Jeg forstår deg bare så alt for godt. Vet ikke om det er den rette tiden å si dette på til deg, men jeg gjør det likevel. I ettertid så blir det mange tanker. Og det er en ting som har vært til stor trøst for meg. Det er at vi fikk så mye tid til å snakke sammen om de "viktige tingene" i forkant av min brors bortgang. Jeg tenker så på de som mister sine kjære brått og uventet. De slipper alle de veldig vansklige dagene, ukene og månedene før det inntreffer. Men jeg tror de har det mye vanskligere etterpå. Når min bror endelig fikk fred og slapp smertene, så satt jeg og familien igjen med en blanding av sorg og lettelse. Og på grunn av alt vi gikk igjennom i forkant, så tror jeg det gjorde det mye lettere for oss å forsone oss med hans bortgang etterpå. Vi snakker også mye:-) Og Sloss fortsatt for bedre lindrende behandling og holder ut litt til, tror vi... En rar tilværelse hvor glede alltid er blandet med sorg. Jeg er så imponert over hvilken personlig styrke han viser. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.