Jeg VIL ikke!!!

[trist jente16]

Hei!

Vet ikke om dere husker meg her, men jeg hadde for ca 1-2 mnd siden et problematisk forhold til mat. Jeg spiste veldig lite i ca. 2 mnd og ble veldig tynn.

Så bestemte jeg meg for å snu, for jeg så i hvilken retning det bar.. Så nå har jeg spist normalt i 1-2 mnd., og vekten er på vei oppover igjen.

Problemet mitt er at selv om jeg nå spiser normalt så forsvinner ikke tankene om mat. Jeg er klar at jeg overfokuserer noe helt utrolig, planlegger måltider, teller en del kalorier osv., selv om jeg vet at jeg egentlig ikke trenger det..

Det er ikke det at jeg er redd for å spise egentlig, for det er det beste jeg vet, er bare redd for at jeg spiser for mye... Har litt problemer med å vite hva som er normalt, når man er mett osv.. Etter jeg har spist kan jeg ha en følelse av å ha spist kjempemasse, selvom jeg egentlig ikke har det. Føler ikke at jeg blir mett sånn at jeg ikke orker mer, kunne sikkert spist i det uendelige. Hvorfor er det sånn?

Gleder meg til hvert måltid, planlegger hva jeg skal spise, når, hvor osv. Føler at jeg må ha god tid på meg til å spise, ellers blir det liksom bortkastet, hvis jeg må skynde meg veldig...

Opplever også at når det er "tid for å spise" kan jeg ha lyst på masse forskjellig mat, og har problemer med å "velge" hva jeg skal spise, og må tenke etter muligheter til å spise det jeg ikke velger da senere på dagen.

Men jeg orker snart ikke mer.. Jeg orker ikke fokusere så mye på mat og hva jeg spiser, det er ikke det som er viktig i livet! Jeg vil så gjerne ha et naturlig forhold til mat, slik andre har!

Hvordan kan man få et naturlig forhold til mat?

Jeg er så livredd for å bli dratt inn i en spiseforstyrrelse, jeg VIL ikke!!! Jeg vil bli frisk, nå!

Masse klemmer

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære trist jente 16! Det er flott at du er på vakt, og tar dine symptomer på alvor. Jeg vil råde deg til å snakke med en ernæringsfysiolog som kan sette opp en kostplan for deg. Da slipper du selv å ha ansvaret for dette og du kan ha tankene fokusert på noe annet. Kostplanen vil også være sammensatt på en slik måte at du ikke får " det ekstra suget på noe". Det kan ofte være til stor hjelp dersom andre kan overta litt av ansvaret en stund. Lurer litt om du lager all maten din selv- eller om det er en voksenperson hos deg som kan hjelpe og støtte deg, være sammen om det å lage, forberede maten,spise måltidene sammen osv.? Dersom du sliter alene vil jeg også råde deg til å snakke med en du stoler på, dele dine tanker og følelser, lykke til!

[Gjest motisaz]

det der med at du ikke klarer å velge..og tenmer på mulighetene til å få spist det du ikke velger senere på dagen..ajkkurat som jeg skulle skrevet det selv....akkurat sånn er jeg og

det er så fint at du er klar over hvor du ligger..at du er klar over at du kan få en spsisefrostyrrelse..det høres ut som du er veldgi sterk..og da klarer du det!!

klemmer