Trist

[_dundermix_]

Hei

Er ei 20 år gamal jente so lure på om eg til tider lide av depresjon.

Eg har aldri våre av den sorten som får til å snakke om problema mine til folk,so eg stenge dei inne i meg sjøl. Mange av venner og familie kjem til meg me sine problem,det er heilt grett det. Enkelte daga kan eg berre knekke fullstendig i hop å ligge å grine lenge,til eg sovna.....har mange gonga lurt på å ta livet mitt fordi eg føle meg ensom rett å slett,har skreve brev te dei å forklart hvorfor eg vil gjøre de. Men eg trur ikkjeeg får til å gjer de. Broderen min har problemer også,han har en tedens til å klikke i fylla,han blir sikkelig følsom å lei seg å vil ta livet av seg. HAn har dårlig sjølvtilit,noko som eg også har. Vi blir hverken mobba eller plaga av nåke. Men det er vel ikkje normalt at en skal ligge å griine seg nesten i søvne hver kveld??

[thinkerbell]

Jeg tror du kan trenge litt hjelp jeg, dundermix. Du skriver at du holder det meste for deg selv, -jeg tror det kan gjøre deg godt å forsøke å sette ord på tristheten og ensomheten din. Jeg vet ikke hvor nær du står din familie eller dine venner, men om du opplever det som vanskelig å sette døren på gløtt ovenfor dem -bør du kanskje ta kontakt med din primærlege og be om henvisning til en psykolog.

lykke til. Mvh.

[Gjest Stor klem]

Du er ganske sannsynlige deprimert, men vet ikke i hvor stor grad.

Deprisjon kan være arvelig, og det kan være miljø (oppvekst o.l.).

Din bror er tydelig suicidal. Hadde en kamerat som var slik. Snakk med ham, og fortell ham hvor viktig han er for deg.

Du bør gå til psykolog (henvisning gjennom fastlegen), og ta en utredning. Tester og samtaler, som sier noe om hva du har.

Er selv 20 år, og fikk diagnosen når jeg var rundt 18 år, men som deg fant jeg først ut av det selv.

Er det noe falles problemer mellom deg og broren din? Har dere f.eks. mistet noen, hatt en ukjærlig mor eller far, følt dere utenfor eller uønsket noen steder?

Deprisjon kan ha mange grunner.

Lykke til videre i livet.