Selvmordstanker - hvordan bli kvitt dem?

[Orio]

Jeg tenker mye på om jeg skal orke å leve videre, eller om jeg like greit skal ta livet av meg med det samme. Har innerst inne et lite håp om at ting vil bli bedre, eller i hvert fall et håp om å få håpet tilbake. Men bruker så mye krefter på å tenke over hva jeg skal gjøre, egentlig på å overtale meg selv til å vente med å ta livet av meg. I hvert fall noen timer eller dager.

Bruker opp alle kreftene på denne måten, så det blir ikke noe igjen til å håndtere resten av problemene.

Hva skal jeg gjøre?

[Gjest printa]

Jeg tenker slik: Tankene er der, og er reelle nok, men at det allikevel er langt fra tanke til handling - heldigvis.

Har du ikke noe positivt du kan ta tak i, som gir deg noen positive opplevelser. En positiv person du liker, eller noe morsomt du liker å gjøre?

Min erfaring er iallfall at ting blir enklere da.

;-)

[maire]

Hei Orio! Misforstå meg rett, men nå ble jeg så glad! Har tenkt så mye på deg og lurt på hvor du har blitt av. Det er jo lenge siden det har vært noen innlegg fra din kant her inne. I går funderte jeg på om jeg skulle etterlyse deg her, men var redd for at det kanskje var brudd på noen regler, og jeg vet ikke om du er inne og leser på meldinger.

Vel, når det er sagt, så syns jeg jo ikke det er bra at du går med slike tanker. Jeg har hatt noen runder med meg selv i det siste jeg også, der jeg funderer på hvor lenge jeg skal orke. (Men, for meg svinger det en del).

Hvordan ser dagene dine ut, hva fyller du dem med? Selv foretrekker jeg å mure meg inne foran pc'n, men klarer å presse meg ut litt hver dag. Vet ikke om det hjelper så mye, men jeg prøver å gjøre det likevel. Også trener jeg litt on/off. Har ikke nok disiplin til å gjennomføre trening helhjertet og systematisk, men litt er bedre enn ingenting.

Forresten, du sier du har et lite håp om at ting kan bli bedre. Da er det fortsatt noe å holde fast ved. Hva er det du ser for deg, hva går håpet ut på? Hva er lykke for deg?

Jeg kjenner ofte streif av lykke når jeg skriver. Det er sikkert derfor jeg skriver så mye når jeg er deppa også. Jeg syns det hjelper å gjøre bruk av fantasien når virkeligheten blir for tung. I stede for å la tankene på alt som er vanskelig, vondt og som kjennes umulig å gjøre noe med få ta overhånd, så lar jeg fantasien ta over litt, eller skal kanskje heller si "ta av" litt. Ser for meg mye rart, og klarer av og til å overraske meg selv nok til at jeg blir nysgjerrig og vil leve litt til for å finne ut mer.

Jaja, Orio. Livet er ikke like enkelt hele tiden. Håper du holder ut. Jeg har savnet deg jeg.

[tjohei]

Hva med å ta tak i dine styrker og jobbe med dem og også jobbe med dine svakheter. Selvmord er ingen løsning.

[Gjest suicide]

Du kan utsette å ta den bestemmelsen. Legg spørsmålet liv eller død på is ei tid. Kanskje livet er annerledes for deg når du da seiner tar det opp igjen.

Og for all del, om du ikke mottar helsehjelp, få deg legetime. Legen vil ta en depresjonstest og evt. gi deg medisiner., evt. videre samtaleoppfølging eller psykologhenvisning

[maire]

Hei Orio, hvordan går det?

[Gjest elinemarie]

Hadde selvmordstanker fordi jeg var syk-bipolar. Men da jeg fikk riktig behandling har jeg ikke lenger selvmordstanker i det hele tatt og er stort sett glad i livet. Men tok lang tid før jeg fikk riktig diagnose og enda lenger tid før vi fant riktig medisin og dose. Jeg holdt ut kun fordi jeg hadde et håp om at medisiner kunne ta vekk smerten. Heldigvis gjorde den det til slutt.

[Orio]

Hei Orio! Misforstå meg rett, men nå ble jeg så glad! Har tenkt så mye på deg og lurt på hvor du har blitt av. Det er jo lenge siden det har vært noen innlegg fra din kant her inne. I går funderte jeg på om jeg skulle etterlyse deg her, men var redd for at det kanskje var brudd på noen regler, og jeg vet ikke om du er inne og leser på meldinger.

Vel, når det er sagt, så syns jeg jo ikke det er bra at du går med slike tanker. Jeg har hatt noen runder med meg selv i det siste jeg også, der jeg funderer på hvor lenge jeg skal orke. (Men, for meg svinger det en del).

Hvordan ser dagene dine ut, hva fyller du dem med? Selv foretrekker jeg å mure meg inne foran pc'n, men klarer å presse meg ut litt hver dag. Vet ikke om det hjelper så mye, men jeg prøver å gjøre det likevel. Også trener jeg litt on/off. Har ikke nok disiplin til å gjennomføre trening helhjertet og systematisk, men litt er bedre enn ingenting.

Forresten, du sier du har et lite håp om at ting kan bli bedre. Da er det fortsatt noe å holde fast ved. Hva er det du ser for deg, hva går håpet ut på? Hva er lykke for deg?

Jeg kjenner ofte streif av lykke når jeg skriver. Det er sikkert derfor jeg skriver så mye når jeg er deppa også. Jeg syns det hjelper å gjøre bruk av fantasien når virkeligheten blir for tung. I stede for å la tankene på alt som er vanskelig, vondt og som kjennes umulig å gjøre noe med få ta overhånd, så lar jeg fantasien ta over litt, eller skal kanskje heller si "ta av" litt. Ser for meg mye rart, og klarer av og til å overraske meg selv nok til at jeg blir nysgjerrig og vil leve litt til for å finne ut mer.

Jaja, Orio. Livet er ikke like enkelt hele tiden. Håper du holder ut. Jeg har savnet deg jeg.

Hyggelig å høre at jeg har vært savnet. Føler meg ofte helt usynlig, at ingen ville merket det om jeg forsvant.

Har slitt litt i det siste, ikke orket å gjøre noe særlig i det hele tatt. Alt flyter rundt meg, men har prioritert å komme meg ut noen ganger i uka. Vet av erfaring at det bare blir verre av at jeg murer meg inne. Har vært innom og lest litt, men har ikke skrevet noe. Er nok litt for negativt innstilt til mennesker for tiden. Ville bare kommet med svar av typen "skjerp deg, det der er da ikke noe å klage på, andre har det mye verre" etc. Og det er det jo ikke mye hjelp i, veldig lite konstruktivt.

Veldig godt å høre at du har registrert at jeg har vært borte, og faktisk har savnet meg. Takk.

[Orio]

Hadde selvmordstanker fordi jeg var syk-bipolar. Men da jeg fikk riktig behandling har jeg ikke lenger selvmordstanker i det hele tatt og er stort sett glad i livet. Men tok lang tid før jeg fikk riktig diagnose og enda lenger tid før vi fant riktig medisin og dose. Jeg holdt ut kun fordi jeg hadde et håp om at medisiner kunne ta vekk smerten. Heldigvis gjorde den det til slutt.

Takk for at du tok deg tid til å svare meg.

Er ikke så veldig glad i medisiner, håper på en løsning som ikke innebærer at jeg må øke medisinene. Synes jeg spiser nok piller som det er.

[Orio]

Du kan utsette å ta den bestemmelsen. Legg spørsmålet liv eller død på is ei tid. Kanskje livet er annerledes for deg når du da seiner tar det opp igjen.

Og for all del, om du ikke mottar helsehjelp, få deg legetime. Legen vil ta en depresjonstest og evt. gi deg medisiner., evt. videre samtaleoppfølging eller psykologhenvisning

Takk for at du tok deg tid til å svare meg.

Prøver å legge fra meg tankene, utsette beslutningen uten å tenke på det i mellomtiden. Noen ganger går det, men ikke denne gangen.

Jeg får hjelp, går til psykolog en gang i uken, jevnlig oppfølging av fastlege og samtaler med en i kommunen. Men depresjonen vil visst ikke slippe taket.

[Orio]

Hva med å ta tak i dine styrker og jobbe med dem og også jobbe med dine svakheter. Selvmord er ingen løsning.

Takk for at du tok deg tid til å svare meg.

Det høres fornuftig ut å ta tak i mine sterke sider, men kan ikke se at jeg har noen. Vet at det sannsynligvis er depresjonen som taler, men i så fall er den veldig overbevisende.

Prøver å jobbe med mine svake sider, men føler ikke at det nytter, klarer ikke bedre dem. Blir dessuten veldig deprimert av å fokusere så mye på det som er feil. (Eller er det depresjonen som setter fokuset der?)

[Orio]

Hva med å ta tak i dine styrker og jobbe med dem og også jobbe med dine svakheter. Selvmord er ingen løsning.

Takk for at du tok deg tid til å svare meg.

Det høres fornuftig ut å ta tak i mine sterke sider, men kan ikke se at jeg har noen. Vet at det sannsynligvis er depresjonen som taler, men i så fall er den veldig overbevisende.

Prøver å jobbe med mine svake sider, men føler ikke at det nytter, klarer ikke bedre dem. Blir dessuten veldig deprimert av å fokusere så mye på det som er feil. (Eller er det depresjonen som setter fokuset der?)

[Orio]

Jeg tenker slik: Tankene er der, og er reelle nok, men at det allikevel er langt fra tanke til handling - heldigvis.

Har du ikke noe positivt du kan ta tak i, som gir deg noen positive opplevelser. En positiv person du liker, eller noe morsomt du liker å gjøre?

Min erfaring er iallfall at ting blir enklere da.

;-)

Takk for at du tok deg tid til å svare meg.

Vet at det kan være veldig langt fra tanke til handling - noen ganger. Andre ganger er avstanden skremmende kort.

Prøver å få en positiv opplevelse hver dag. Ikke alltid like enkelt, når depresjonen tar kvelertak på meg, men. Har støttekontakt som jeg treffer en gang i uken, og det er en veldig god hjelp. Blir mye lettere til sinns.

[maire]

Hyggelig å høre at jeg har vært savnet. Føler meg ofte helt usynlig, at ingen ville merket det om jeg forsvant.

Har slitt litt i det siste, ikke orket å gjøre noe særlig i det hele tatt. Alt flyter rundt meg, men har prioritert å komme meg ut noen ganger i uka. Vet av erfaring at det bare blir verre av at jeg murer meg inne. Har vært innom og lest litt, men har ikke skrevet noe. Er nok litt for negativt innstilt til mennesker for tiden. Ville bare kommet med svar av typen "skjerp deg, det der er da ikke noe å klage på, andre har det mye verre" etc. Og det er det jo ikke mye hjelp i, veldig lite konstruktivt.

Veldig godt å høre at du har registrert at jeg har vært borte, og faktisk har savnet meg. Takk.

Kjenner igjen følelsen av at andres problemer er bare barnematen. Blir vel fort sånn når man har i overkant selv, så det syns jeg ikke er det minste rart.

Er glad du gav lyd i fra deg igjen.

[Gjest printa]

Takk for at du tok deg tid til å svare meg.

Vet at det kan være veldig langt fra tanke til handling - noen ganger. Andre ganger er avstanden skremmende kort.

Prøver å få en positiv opplevelse hver dag. Ikke alltid like enkelt, når depresjonen tar kvelertak på meg, men. Har støttekontakt som jeg treffer en gang i uken, og det er en veldig god hjelp. Blir mye lettere til sinns.

Takk du også!

;-)

[Gjest elinemarie]

Takk for at du tok deg tid til å svare meg.

Er ikke så veldig glad i medisiner, håper på en løsning som ikke innebærer at jeg må øke medisinene. Synes jeg spiser nok piller som det er.

Hva er vitsen med å ta medisiner om de ikke hjelper da? Enten virker de perfekt og jeg tar dem, slik det er nå. Ellers ville jeg ikke rørt ei pille... MEN, med min sykdom er det kun medisiner som hjelper. Men ikke sikkert du har samme diagnose.

[Orio]

Hva er vitsen med å ta medisiner om de ikke hjelper da? Enten virker de perfekt og jeg tar dem, slik det er nå. Ellers ville jeg ikke rørt ei pille... MEN, med min sykdom er det kun medisiner som hjelper. Men ikke sikkert du har samme diagnose.

Medisinene hjelper. Men de fjerner ikke all depresjonen og angsten. Tror egentlig ikke medisiner alene kan løse problemet.