jeg er vel heldig..

[Jana 84]

jeg er heldig jeg, egentlig.. han som gjorde meg vondt er ikke i familie med meg, jeg kjenner ham ikke. han bor på andre siden av kloden, så jeg slipper å bekymre meg for å støte på ham, eller at han skal ta kontakt med meg på noen måte. han truet meg ikke med noe våpen eller noe annet, og han skadet meg ikke fysisk. jeg har en fantastisk kjæreste og en varm og nær familie, generelt mange mennesker rundt meg som jeg vet bryr seg om meg .

hvorfor føles da alt så mørkt? hvorfor klarer jeg ikke å bare legge vekk denne ene, korte lille hendelsen i livet mitt som nesten ingen vet om? hvorfor har jeg fullstendig angst for å være alene?

jeg har jo alle forutsetninger for å ha det veldig bra...

[thinkerbell]

Men kjære deg, selvsagt har du det vondt. Etter det du har opplevd vil jeg anta at du har det helt jævlig, og det har du full rett til å ha...det er det vi kaller en normal reaksjon.

Bruk de du har rundt deg hvis du klarer. Snakk med venner, snakk med familie og kjæresten din.

Gode tanker fra meg

[Jana 84]

Men kjære deg, selvsagt har du det vondt. Etter det du har opplevd vil jeg anta at du har det helt jævlig, og det har du full rett til å ha...det er det vi kaller en normal reaksjon.

Bruk de du har rundt deg hvis du klarer. Snakk med venner, snakk med familie og kjæresten din.

Gode tanker fra meg

men jeg har ikke kommet så langt med å fortelle det til folk, kjæresten min er en eneste i nærheten som vet det. og jeg orker ikke belaste ham med å snakke om det, han blir så lei seg! det blir vel til at jeg sitter med det selv som vanlig..

dette stedet er fantastisk da, dere som leser og svarer på innlegg her fjerner den verste ensomhetsfølelsen min! for sånne som meg som ikke har søkt profesjonell hjelp (enda), føles det så flott å ha et sted man faktisk kan snakke om tingene uten å føle at man er helt alene om å ha opplevd det man har opplevd.

takk!!!

[huufsa]

men jeg har ikke kommet så langt med å fortelle det til folk, kjæresten min er en eneste i nærheten som vet det. og jeg orker ikke belaste ham med å snakke om det, han blir så lei seg! det blir vel til at jeg sitter med det selv som vanlig..

dette stedet er fantastisk da, dere som leser og svarer på innlegg her fjerner den verste ensomhetsfølelsen min! for sånne som meg som ikke har søkt profesjonell hjelp (enda), føles det så flott å ha et sted man faktisk kan snakke om tingene uten å føle at man er helt alene om å ha opplevd det man har opplevd.

takk!!!

Det du skriver setter meg 4 år tilbake i tid, til da jeg 'kom over' DOL for første gang...

Plutselig er man ikke alene lengre.. - alene om rare tanker, følelser og reaksjoner.

Fint at du har kommet hit, Jana. Håper du får like mye glede av DOL som jeg har hatt. Håper du kan ta mot til deg, og kontakte hjelp også.

Jeg klarte det etter en stund her inne.

*skikkelig go'klem fra meg*

[thinkerbell]

men jeg har ikke kommet så langt med å fortelle det til folk, kjæresten min er en eneste i nærheten som vet det. og jeg orker ikke belaste ham med å snakke om det, han blir så lei seg! det blir vel til at jeg sitter med det selv som vanlig..

dette stedet er fantastisk da, dere som leser og svarer på innlegg her fjerner den verste ensomhetsfølelsen min! for sånne som meg som ikke har søkt profesjonell hjelp (enda), føles det så flott å ha et sted man faktisk kan snakke om tingene uten å føle at man er helt alene om å ha opplevd det man har opplevd.

takk!!!

Kjære deg.

Lytt til det huufsa skriver Jana, hun har gått igjennom mange av de samme `fasene`som det du har/ holder på med.

Hjertelig velkommen til DOL (doktor online), jeg vet de faste brukerene av dette forumet vil ta seg godt av deg. Og, jeg håper du fortsetter å skrive ned tankene dine... kanskje det kan være med på å hjelpe deg til å snakke med de som står deg nær. Kanskje du en gang klarer å søke hjelp?

Jeg håper du har en god natt..

varm og trygg hilsen fra