For@virra

[Gjest for@virra]

Jeg blir så innmari lei meg,frustret,sinna og nedfor....

...av min manns eks!

Noen ganger er jeg bra nok for deres felles sønn:

Når jeg skal passe på han når han er syk.

Når hun skal reise til syden,-og min mann er på kurs...da er jeg bra nok til å passe på han.

Reparere klærne hans...

Stiller ellers opp der det trengs...

Slike ting er jeg bra nok til,-og jeg gjør det fordi jeg liker å hjelpe andre og liker å gjøre noe for gut`en.

Jeg får aldri et takk for at jeg stiller opp og gjør noe for dem.

Noen ganger hater hun meg som pesten.

Det stadige skiftende humøret gjør meg forvirra.Den ene dagen kjempehyggelig og den neste dag er jeg et avskum.

Hvordan skal jeg forholde meg til dette?

Jeg for min del har ønsket at det hadde vært en blid og hyggelig tone bestandig.

Min mann sier at hun er sånn,-det går ikke an å gjøre noe med dette.

Forstår godt at hun ikke kan forandre seg,- men hvordan kan jeg forholde meg til disse humørsvingningene.

Tar vel dette for mye innpå meg... mener jeg ikke har fortjent så mye hat.

Noen råd? Noen erfaringer?

[Fane]

Si det til henne kanskje? Når hun er i dårlig humør kan hun bare la være å snakke til deg. Be henne ta det med x- mannen i stedet.

[Gjest '!-o-!']

Mannen din har sikkert rett, det er slik ho er. Og dermed er det lite du kan gjøre fra eller til. Det beste du kan gjøre, er å arbeide med deg selv i forhold til humørsvingningene hennes sånn at det ikke går så inn på deg at ho viser ho ikke liker deg. Etter all sansynlighet har dette null og niks med deg å gjøre, det er seg selv ho strever med, og så må det bare gå ut over noen. Så snart du innser at dette bare er sånn, så la ho ha problemet sitt og gi bengeren i hele dama.

[Gjest Gjør et forsøk]

Det beste du kan gjøre, tror jeg, er å forsøke å være akkurat lik med henne alltid, uansett hvilket humør hun er i. Noen mennesker er bare slik, og jeg for min del nekter å la andre mennesker påvirke (og dermed bestemme) MITT humør.

[Gjest gomle]

Prøv å ikke bry deg om det, og når du "passer" gutten (du er vel stemoren ettersom jeg kan regne ut), eller lapper klær og gjør andre ting, så tenk på at du gjør det for gutten sin skyld, og ikke hennes. Og gutten er du vel glad i? Hun trenger ikke å like deg, bare gutten gjør det.

[damedame]

Finn ut hvor grensene dine går - og overhold dem.

[Gjest GA]

Prøv å blåse i henne!

Det du gjør gjør du jo for stesønnen din, ikke for henne! Det er jo ikke ungens skyld at han har en mor som har ustabilt humør. Kanskje det er godt for ham å ha en stemor som er jevnere i humøret enn mora?