NHD: Ødeleggende prestasjonsangst til tross for mestring. Hva gjør man da?

[bugge -jenta]

Kjære NHD!

Jeg har et spørsmål som er veldig seriøst fra min side, og som jeg føler er et av mine største problem i forhold til angstproblematikk.

Til tross for at jeg gjennom barneskolen, gymnaset og høyere utdanning alltid har fått gode karakterer, lider jeg av en prestasjonsangst som jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med.Prestasjonsangsten min er skyhøy og hemmende, og jeg kan ligge om kveldene og gru meg til eksamener jeg skal ha om to år. (Jeg lider ikke av GAD.)

Jeg er like sikker på å stryke og mislykkes ved de fleste anledninger, og opplevelsen av faktisk mestring forandrer tydeligvis ikke på mine nedbrytende tanker. En del av meg er sikker på at jeg er dum, og før eller siden vil verden få se det som jeg alltid har visst. Årsakene til dette har terapeuten min og jeg snakket mye om, og jeg går ikke inn på det her.

Men når det er slik at mestring ikke følges av opplevelse av økt selvtillit/følelse; Hvilken vei skal føre meg dit da?

Jeg har gått snart 6 år i psykoanalytisk psykoterapi, og store forandringer har skjedd med meg på mange områder.

Kognitiv terapi i ren form tror jeg vil prelle av. Hos meg er ting spikret inn, og ikke finnes den klauven som kan få tak.

Jeg har bekjempet mange former for angst. Denne er jeg hjelpeløs i forhold til, bortsett fra det faktum at jeg ikke har avsluttet noe studium pga angsten. Har du råd til meg i forhold til dette? Setter veldig stor pris på svar, siden alle lærebøker er mest opptatt av den enkle forestillingen - mestring og ros fører til god selvtillit. Jeg er ute etter noe mer. Hva skal jeg gjøre ?

Vennlig hilsen bugge.