ukontrollerte følelser

[Gjest veldig_dårlig]

jeg føler det som om hjertet mitt knuses.

Bare gråter hele tiden , det begynte denne uka..vet ikke hva som skjer med meg... Har ikke greid å komme meg på jobb eller noe..

vet ikke hvorfor jeg føler det sånn..har ikke skjedd noe spessielt og nytt... Har bare mistet helt kontrollen over følelsene mine..alt tristheten og sorgen over det som skjedde med meg virker det som har kommet fram med engang....

skulle ønske jeg hadde sovemedisiner og bare kunne sove til det går over..

har vondt i hodet og er silten i kroppen av all gråtingen og angst og uroligheten i kroppen min..

jeg føler det bokstavlig talt som at jeg er i ferd med å dø.

og hvorfor skjer det med meg..hva feiler meg..

har ikke noe med mensen eller noe..og jeg kan ikke være gravid..

noen som har noe tips til hvordan jeg kan bli mitt gamle kontrollerte jeg igjen?

[huufsa]

Hei!

Hva har skjedd med deg? Er det lenge siden? Fikk du noe hjelp da det skjedde?

Nå er du kanskje klar for å få hjelp med å bearbeide litt?

Skriv et par ord her, da.. - om hvem du er..?

*go'klem fra meg*

[bugge -jenta]

Kjære deg!

Jeg vet ikke om du har fått hjelp for overgrepene dine, men det høres ut som om du sørger. Å leve videre etter overgrep innebærer å få hjelp, og å gå gjennom mange faser av tilstander. Regelmessig tror jeg vi alle sørger. Jeg gjør det. Hvis dette er ditt første møte med å miste ditt kontrollerte jeg, er nok tiden inne. Både til å sørge og gråte i strie strømmer, og til å få hjelp.

Vennlig hilsen Bugge.

[Gjest veldig_dårlig]

Kjære deg!

Jeg vet ikke om du har fått hjelp for overgrepene dine, men det høres ut som om du sørger. Å leve videre etter overgrep innebærer å få hjelp, og å gå gjennom mange faser av tilstander. Regelmessig tror jeg vi alle sørger. Jeg gjør det. Hvis dette er ditt første møte med å miste ditt kontrollerte jeg, er nok tiden inne. Både til å sørge og gråte i strie strømmer, og til å få hjelp.

Vennlig hilsen Bugge.

var utsatt for en voldtekt i høst.. fikk hjelp og sånt men taklet det liksom så greit og ting gikk veldig bra.

men det gjør det altså ikke nå

fått beskjed om at det blir tatt ut tiltale da..

kanskje det har noe med saken å gjøre

[bugge -jenta]

Jeg tror du skal sette vekk fokuset på å bli ditt gamle, kontrollerte deg igjen. Noe har skjedd i livet ditt, og i perioder kan vi leve med det tilsynelatende på en uproblematisk måte. Men så innhenter det oss, og det er bare bra, FOR alternativet er verre nemlig, når det forferdelige nå engang har inntruffet. Da har det en tendens til å leve sitt eget usunne liv, og før eller siden må en ofte hanskes med det. Bedre å starte med en gang.

Vet ikke hva jeg konkret skal råde deg til. Kanskje er lege og henvisning til psykolog riktig, kanskje ta kontakt med støttesenter.

Et overgrep er så til de grader inngripende i livet for de fleste av oss, og vi må dessverre gjerne jobbe med dette i perioder. Det er ikke noe de fleste av oss blir fort ferdig med, men det betyr ikke at livet ikke kan bli vel verdt å leve. Samtidig fører det til vekst, og det kommer som regel noe positivt ut av det en vakker dag. Mager trøst, men jeg har personlig aldri møtt noen som har vært utsatt for overgrep, som ikke jeg opplever som vakre på en spesiell måte. De vet ikke det selv, men jeg synes det. De har en styrke, en sårbarhet, en ensomhet, et vakkert barn i seg. De er så til de grader det motsatte av det de føler seg.

Dette gjelder selvfølgelig alle andre som har opplevd overgrep, bortsett fra meg selv:)

Lykke til med rettsak,og styrken du trenger kommer til deg ofte en dag av gangen.Søk hjelp med en gang.

Vennlig hilsen bugge.

[guriana]

Vil bare gi deg et vers som jeg hadde stor hjelp av når tårene rant som verst.Det er ei dama som heter Haldis Reigstad som har srevet det.:

Spar ikkje på tårene dine,-

det er godt å få gråta ut.

Tårene er kanaler som kan lindra di sorg og sut.

Tårene som me stengjer inne kan frysa til is,

Hjarta vert kaldt og einsamt då,den som kan gråta er vis

[Gjest veldig_dårlig]

Kjære deg!

Jeg vet ikke om du har fått hjelp for overgrepene dine, men det høres ut som om du sørger. Å leve videre etter overgrep innebærer å få hjelp, og å gå gjennom mange faser av tilstander. Regelmessig tror jeg vi alle sørger. Jeg gjør det. Hvis dette er ditt første møte med å miste ditt kontrollerte jeg, er nok tiden inne. Både til å sørge og gråte i strie strømmer, og til å få hjelp.

Vennlig hilsen Bugge.

setter veldig pris på fine råd og sånt..

Jeg har igjen opptatt kontakt med psykiateren min..så jeg får vel snakke om hvordan jeg føler det med han

men tingen er at jeg ikke vet helt hvordan jeg har det liksom

følelsen er mer av fortvilelse

at jeg har det så sinnsykt vondt og føler det som om hjertet mitt knuses...også forstår jeg ikke hvorfor jeg er så trist..