hvordan hadde dere taklet at faren deres var sammen med en på 28?

[Gjest Timari]

når dere selv var 25.?

en bekjent av meg sliter med dette. Tror faren hennes er i midten av femti-årene. Nå er hun redd for at de skal ha barn, for det synes hun blir altfor rart.

Synes selv det hadde vært rart om faren min hadde funnet seg en på min egen alder. og enda rarere om jeg skulle få flere søsken nå..Men man vender seg vel til alt

hvordan hadde dere taklet det?

[Gjest malun]

Det hadde jeg slitt ganske kraftig med, tror jeg. Men akkurat hvor mye, avhenger av flere ting, som hvor lenge det var siden han var gift med moren min, hvordan denne nye dama oppførte seg - og hva slags farstype han var i utgangspunktet. For min egen far er det tvers gjennom utenkelig (virkelig!).

Men jeg har ei venninne som opplevde at faren hennes gikk fra moren for ei 27 år gammel dame, to år YNGRE enn venninna mi. De fikk barn kort etterpå, før han var formelt skilt. Samtidig ville han at venninna mi skulle slutte å kalle ham pappa, da det var flaut å ha ei så voksen datter.

Det er ganske vanskelig å takle.

[Gemini]

Huff, vet ikke hvordan jeg hadde taklet noe sånt. Ganske dårlig tror jeg. Heldigvis har faren min tvert imot funnet seg ei som er eldre enn ham.

Noe av det mest ekstreme jeg har hørt om når det gjelder eldre mann og yngre dame, var en tidligere kollega av meg, som var ca 27 år selv, og opplevde at faren gikk hen og giftet seg med _hennes_bestevenninne_ (eller rettere sagt tidligere bestevenninne...)

[huufsa]

Her syns jeg det kanskje er viktig å ta fram det man er utstyrt med Toleranse og Respekt!

Din venninne's far har rett til å bli respektert for sine egne valg og følelser.

At det føles 'rart' kan jeg forstå. Men dette er ikke rart for han, og det må hun forstå. Be henne ta frem evnen sin til å sette seg inn i hans situasjon.

Det fortjener han vel...

[flisa]

En 28-åring er da et voksent kvinnfolk? - det hadde jeg ikke hatt noen problemer med - - enda jeg er 42 - men mora mi hadde nok satt foten ned! hehe

[Lillemus]

Da vil det for min del si at pappa fant seg ei dame på 38-39. Jeg hadde sterkt mistenkt dama for å være ute etter penger (ikke at han har noen) eller å være stokk dum. Kort og godt. )

Hadde han vært en normal mann (han _er_ en meget spesiell skapning!) så hadde det kanskje ikke vært så rart, men jeg hadde nok syntes det var litt småekkelt, men ikke brydd meg med det. Det er jo hans liv.

[asterix]

Det hadde da helt og holdent vært hans sak.

Har aldri skjønt hvorfor så mange føler en slags rett til å legge seg oppi foreldrenes liv når de selv for lengst er voksne og "ute av redet"

[Gjest Ikke nick akkurat nå...]

Tja, mitt eldste stebarn er bare 9 år yngre enn meg (selvsagt er 9 og 3 forskjellig,men...) ,- så det ble vel noe av det samme. Hvordan stebarna mine taklet det? Vet ikke, de likte det kanskje ikke noe særlig,- men dem om det.

Nå har vi vært lykkelig gift nærmere 20 år,- så det hadde jo vært dumt å droppet det pga. om de ikke var overbegeistret.

[morsan]

Det hadde da helt og holdent vært hans sak.

Har aldri skjønt hvorfor så mange føler en slags rett til å legge seg oppi foreldrenes liv når de selv for lengst er voksne og "ute av redet"

Man kan godt la være å legge seg opp i foreldrenes liv, men like fullt ha ulike følelser om det som skjer.

[morsan]

En 28-åring er da et voksent kvinnfolk? - det hadde jeg ikke hatt noen problemer med - - enda jeg er 42 - men mora mi hadde nok satt foten ned! hehe

"men mora mi hadde nok satt foten ned! hehe "

*he he* Du kan få sagt det! ;-))