NHD, nå trenger jeg DIN ekspertise!!

[Gjest nabojente]

Hei på deg psykiater'n...

Jeg velger å skrive et innlegg her, som kanskje er litt utenom psykiatri-biten, men likevel...

jeg har nettopp hatt et langt innlegg på åpent forum om en nabo som trakkaserer meg. Det er en gretten sur dame, som jeg mistenker for å ha psykopatiske trekk. jeg opplever daglig at hun kommer med stikkende kommentarer, sure miner eller grynt. Hun har gått så langt at hun har kallt meg ekkel, ufyselig, og hun kjefter og smeller.

Det hele er uberettiget. Du kan lese min tråd på åpent forum om du vil...ble lagt inn i går.

Jeg lurer nå på om du kan fortelle meg det beste middel for å hanskes med en slik person? Jeg har fått råd om å ignorere henne maksimalt, og jeg kan godt prøve det, men saken er at hun står jo og maser på meg og går ofte helt tett oppi meg for å få min oppmerksomhet.

Jeg har opplevd mye vondt i livet, og tar meg dessverer nær av alt hun sier. Nå er det blitt så kjipt at jeg vurderer flytte.

Hun manipulerer, forvrenger alt som blir sagt og opptrer som om hun er sjefen i oppgangen....

Jeg har begynt å få mareritt om at hun dreper katten min og slike ting.

Bør jeg bare ignorere henne? Og hva hvis hun maser og absolutt skal ha min oppmerskomhet?

Håper på dine råd her, for jeg trenger deem! .-)

På forhånd takk.

[bugge -jenta]

Hei!

Håper du får svar fra NHD, men at det er greit at jeg skriver litt om min erfaring i et ganske så liknende tilfelle.

Dette skjedde i borettslag, jeg var enda mindre glad i konfrontasjoner enn jeg er nå, og jeg måtte passere denne litt voksne, enslige damen på veien ut. Slike damer har jo en egen radar, så det er ikke lett å snike seg ubemerket ut.

Etter å ha opplevd mye av det du beskriver, og liknende ubehageligheter ,frekkheter og overtramp fra hennes side, ble det etterhvert ganske slitsomt. At dama hadde problemer var ganske klart, men jeg var også en litt sart sjel, og orket ikke denne belastningen i lengden.

Jeg prøvde som deg med ignorering. Slikt hjelper ikke. De fortsetter å plapre som en papegøye, og selv om jeg kunne se at denne damen hadde sitt å slite med fikk det være måte på hvor mye hun hadde rett til å herse med mitt liv.

Så en dag skjedde det et "overtramp" fra hennes side som gjorde at jeg så rødt. Jeg gikk ned og ringte på døren hennes. Rolig konfronterte jeg henne med hennes oppførsel, og sa klart i fra at dette hadde hun ikke noe med. Hun prøvde å komme til ordet, men da avbrøt jeg henne rolig gjentatte ganger og sa at denne gangen skulle hun høre på meg. Jeg konfronterte henne med ting hun hadde sagt tidligere, og fortalte henne at det ikke var normal høflighet å si slikt til andre mennesker. Jeg fortalte henne hva hun IKKE hadde noe med, og sa at jeg ville ta det opp som trakassering med styret hvis det ikke forbedret seg. På den tiden hadde hun prøvd å smelle igjen døra, (så ha i tilfelle på deg godt skotøy, slik at du kan gjøre sånn som meg, nemlig smette foten inn i det hun prøver å lukke døra.)

Under over alle under, etter dette fikk jeg fred fra dama.

Kan ikke garantere at det virker, men tror hun ble mest perpleks ved den rolige, saklige måten jeg opptrådte på. Innimeg var jeg på bristepunktet, og fikk nesten ikke puste etterpå. Det var så uvant for meg å gjøre slike ting. Det var ikke lett, men det var ikke så skremmende som jeg hadde trodd heller.

I ettertid ler jeg litt av tanken på foten min som smatt inn så lynraskt når hun prøvde å smelle døra igjen:)

Vennlig hilsen bugge.

[Gjest tjohooo]

Slike mennesker vil du treffe på i livet, og slike mennesker må du lære deg å takle. Sure nabokjerringer trenger ikke være psykopater, men hvis du er litt hudløs fra før av kan det sikkert kjennes sånn ut. Finner du en grei måte å takle dette på, skal du ikke se bort fra at det er med på å gjøre deg mer tykkhudet. Kanskje noe ala Bugges konfrontasjon er noe for deg også?