NHD-cipralex - tok sjansen for å prøve, men

[inkink]

Hei igjen, jeg tok sjansen og kastet meg ut i det for å prøve cipralex. Den skulle jo være best på bivirkninger.

Tok en halv (5 mg) i går kveld, altså 2,5 mg og ble så dårlig.

Allt jeg har slitt med fordoblet seg.

Første reaksjon, var at jeg ble rar i øynene, og hadde generell ekkel. Dette var ved 21. tida.

Hadde trodd jeg kanskje skulle fått sove av dem, men det var som om jeg lå på "piggtråd" i natt".

I tillegg føltes det som magen hadde knytt seg, og en voldsom indre smerte. Jeg lå og holdt meg på magen store deler av natta. Og har hatt veldige brekninger i morgentimene. Føler meg fortsatt ør og rar.

Er vant til å ikke være bra, men etter denne ene lille halve, ble det så mye forverret.

Prøvde å ta valium mot plagene, men det hjalp ikke stort.

Vet ikke om jeg tør mer.

Jeg vet fra før av at jeg er ømtålig for ssri, og er også klar over at jeg kanskje fikk angst av å ta dem, men ikke bare. Det var mer.

Er det noen som har lignenede erfaringer?? Vil det bli letter etter hvert og hvor lenge må jeg evt. holde ut dette

h. Og når man ikke heller kan være sikker på at de hjelper, da...

Hvis NHD vil svare meg,-

Hadde det vært bedre å prøve en fortsettelse på Aurorix for å få energi og så bruke xanor for å dempe angsten?

Må vel evt vente noen dager da, med evt skifte fra cipralec til aurorix??

Håper på svar?

mvh

[inkink]

Har i den seneste tid vært så svommel at jeg knapt klarer å gå over rommet. Kroppen er i tillegg tung som bly.

Prate i tlf er veldig slitsomt. Prate med folk utover de nærmeste er umulig.

Kjøre bil er umulig, har alltid blitt ør av bilkjøring, men nå får jeg hverken puste, svelge, eller prate i tillegg. (prateing og svelging har jeg opplevd før), men ikke at jeg stopper å puste. Kjører selvsagt ikke selv i denne tilstanden, men det er like ille å sitte på.

Så jeg har ikke noe liv som nå, og er dypt bekymret for hvordan dette vil gå!!!

Har som sagt vært stabil på psykosomatiske plager med noen sosialangst i 10 år, verre og bedre, men har aldri vært som nå.

Så hva skal jeg gjøre??

mvh

[maire]

Hei Inkink! Vet det er vanskelig, men se positivt på det: At du merker en forsterking av symptomene på angst og uro, er sannsynligvis et tegn på at medisinen virker! Det er ikke uvanlig at man blir mer engstelig og urolig med cipralex den første tiden, men det skal gå over.

Kanskje får du så sterke symptomer netopp fordi du er så redd for akkurat det? Hos meg var det motsatt. De første dagene jeg tok cipralex syns jeg humøret steg betraktelig, jeg ble mer rolig og fikk mer tiltakslyst. Men, så leste jeg om bivirkningene og ble fra meg av angst. Jeg skalv som et aspeløv og ble fryktelig dårlig. Slik var jeg noen dager, men så ble det bedre igjen.

Nå har jeg brukt cipralex i to måneder, og merker god effekt. Fortsatt har jeg dager innimellom der jeg er fullstendig på felgen, så cipralex alene løser ikke problemene, men de kan være til god hjelp.

Og du, jeg syns det er kjekt du fortsatt bruker dol :-)

[inkink]

Hei Inkink! Vet det er vanskelig, men se positivt på det: At du merker en forsterking av symptomene på angst og uro, er sannsynligvis et tegn på at medisinen virker! Det er ikke uvanlig at man blir mer engstelig og urolig med cipralex den første tiden, men det skal gå over.

Kanskje får du så sterke symptomer netopp fordi du er så redd for akkurat det? Hos meg var det motsatt. De første dagene jeg tok cipralex syns jeg humøret steg betraktelig, jeg ble mer rolig og fikk mer tiltakslyst. Men, så leste jeg om bivirkningene og ble fra meg av angst. Jeg skalv som et aspeløv og ble fryktelig dårlig. Slik var jeg noen dager, men så ble det bedre igjen.

Nå har jeg brukt cipralex i to måneder, og merker god effekt. Fortsatt har jeg dager innimellom der jeg er fullstendig på felgen, så cipralex alene løser ikke problemene, men de kan være til god hjelp.

Og du, jeg syns det er kjekt du fortsatt bruker dol :-)

jeg føler meg som forgiftet av 2,5 mg. har grått og ligget i hele dag. i går var jeg i det minste noe oppegående, selv om jeg lå en del.

hvor stor dose brukte du

da du begynte?

tror ikke jeg tåler ssri, det var en utrolig reaksjon på så lite synes jeg. har fallt ned i et dypt dypt hull.

trodde bunnen var nådd i går, og at siden jeg var så ille, ville jeg sikkert ikke merke noen bivirkninger på så liten dose, men det viste jeg at hullet var dypere.

jeg er ikke vant til depresjon, første gangen.

og denne lille dosen forsterket den kraftig.

[maire]

jeg føler meg som forgiftet av 2,5 mg. har grått og ligget i hele dag. i går var jeg i det minste noe oppegående, selv om jeg lå en del.

hvor stor dose brukte du

da du begynte?

tror ikke jeg tåler ssri, det var en utrolig reaksjon på så lite synes jeg. har fallt ned i et dypt dypt hull.

trodde bunnen var nådd i går, og at siden jeg var så ille, ville jeg sikkert ikke merke noen bivirkninger på så liten dose, men det viste jeg at hullet var dypere.

jeg er ikke vant til depresjon, første gangen.

og denne lille dosen forsterket den kraftig.

Jeg begynte rett på 10 mg, dvs en hel tablett og trappet opp derfra til 20 mg.

Har du veldig angst nå? Kjenner du etter hver minste ting i kroppen? Da kan det fort bli sånn at man kjenner så mye på ting at det vokser seg større enn det egentlig er.

Har hatt en dag med mye angst selv, sånn av og på. Rydder, vasker og flytter på ting for å avlede tankene. Hehe, det ser nesten mer rotete ut hjemme hos meg nå enn i dag tidlig :-) Men, det hjelper å gjøre noe. Gleder meg til jeg kan ringe søstern min (hun må komme fra jobb først). Hun ler, pludrer og våser om så mye rart at jeg pleier å bli smittet av det.

Men du, inkink, jeg sender deg en virtuell klem og håper du står han av, som de sier nordpå.

[PieLill]

Kanskje er ikke dette medisinen for deg?

Noen har hjelp av SSRI. Noen har ingen nytte av dem. Noen blir verre på kort og lang sikt. Noen får langvarige ettervirkninger. Det er lov å slutte.

Har du prøvd Aurorix tidligere og hatt god effekt og akseptable bivirkninger?

mvh

[inkink]

Jeg begynte rett på 10 mg, dvs en hel tablett og trappet opp derfra til 20 mg.

Har du veldig angst nå? Kjenner du etter hver minste ting i kroppen? Da kan det fort bli sånn at man kjenner så mye på ting at det vokser seg større enn det egentlig er.

Har hatt en dag med mye angst selv, sånn av og på. Rydder, vasker og flytter på ting for å avlede tankene. Hehe, det ser nesten mer rotete ut hjemme hos meg nå enn i dag tidlig :-) Men, det hjelper å gjøre noe. Gleder meg til jeg kan ringe søstern min (hun må komme fra jobb først). Hun ler, pludrer og våser om så mye rart at jeg pleier å bli smittet av det.

Men du, inkink, jeg sender deg en virtuell klem og håper du står han av, som de sier nordpå.

takk Maire!

[inkink]

Kanskje er ikke dette medisinen for deg?

Noen har hjelp av SSRI. Noen har ingen nytte av dem. Noen blir verre på kort og lang sikt. Noen får langvarige ettervirkninger. Det er lov å slutte.

Har du prøvd Aurorix tidligere og hatt god effekt og akseptable bivirkninger?

mvh

Jeg har prøvd Aurorix i høst. Hadde søvnproblemer, og fikk angst/tvangstanker av dem.

Men de var jo mye mer akseptable enn disse her da.

Men jeg ble aldri bra av de psykosomatiske plagene. men fikk mere energi av aurorix.

De plutselige vonde angstfølelsene var grunnen til at jeg sluttet. Og idiotiske tvangstanker.

Brukte dem 3,5 mnd etter at jeg møtte "veggen" i sommer. Var noenlunde bra bra i 7 uker, før "taket" kom i hodet på meg nå i beg februar.

Har aldri vært så ille før reint psykisk, men har slitt veldig med spykosomatiske plager de siste 10 årene.

Lurer derfor litt om den bedrignen jeg følte jeg hadde i slutten av desember og januar kunne skyldes ettervirkning av Aurorix. De vonde tvangstankene/angsten slapp taket ca fire uker etter slutt med aurorix.

Men januar følte jeg at alt var på vei oppover, før taket som sagt kom.

Er derfor litt usikker på om jeg burde fortsatt med Aurorix istedet.

Utgangspunktet mitt da jeg begnte med dem var imidlertid bedre enn nå.

Håpet at NHD ville svare meg på dette, men... det er som sagt mange her.

mvh

[ip99]

Har i den seneste tid vært så svommel at jeg knapt klarer å gå over rommet. Kroppen er i tillegg tung som bly.

Prate i tlf er veldig slitsomt. Prate med folk utover de nærmeste er umulig.

Kjøre bil er umulig, har alltid blitt ør av bilkjøring, men nå får jeg hverken puste, svelge, eller prate i tillegg. (prateing og svelging har jeg opplevd før), men ikke at jeg stopper å puste. Kjører selvsagt ikke selv i denne tilstanden, men det er like ille å sitte på.

Så jeg har ikke noe liv som nå, og er dypt bekymret for hvordan dette vil gå!!!

Har som sagt vært stabil på psykosomatiske plager med noen sosialangst i 10 år, verre og bedre, men har aldri vært som nå.

Så hva skal jeg gjøre??

mvh

Ut fra det du skriver så høres det jo ut som du burde holde jeg unna disse medisinene synes jeg. Du må jo huske og ta med i betraktingen om du kan klare deg bedre uten medisiner.

[ip99]

Ut fra det du skriver så høres det jo ut som du burde holde jeg unna disse medisinene synes jeg. Du må jo huske og ta med i betraktingen om du kan klare deg bedre uten medisiner.

En ting til jeg kom på, har du virdert om det er noe av det du opplever som bivirkninger kansje kan ha andre årsaker? F.eks. bakterie eller virusinfeksjoner, det er ikke altid lette å skille det ene ifra det andre...

[inkink]

Ut fra det du skriver så høres det jo ut som du burde holde jeg unna disse medisinene synes jeg. Du må jo huske og ta med i betraktingen om du kan klare deg bedre uten medisiner.

Kan man klare å komme over sånne kneiker uten noe da.

Det ville jeg jo helst. For jeg er helt sikker på å få et seponeringsproblem med dette medikamentet.

Har aldri fått hjelp av AD- prøvd sinequan, anafranil, aurorix og seroxat.

Alle har gitt meg mere angst.

Dvs det har de gjort ved forsøk de siste årene. Virker som jeg er blitt mer og mer sensibel.

Brukte anafranil for lenge siden, men det var som ledd i en sorgprosess. Hadde startvansker, men var sterkere og friskere den gangen. Det var på grunn av sorg, og ikke depresjon. Men jeg hadde et h. med å slutte.

Strøm i hodet i 3 uker etter veldig forsiktig nedtrapping. Seroxat gav meg bare svimmelhet, brukte dem i fem uker for 10 år siden, trappet ned siste 2 ukene og hadde strømilinger i kroppen 2 uker etter slutt.

Sinequan brukte jeg og som ledd i den sorgprosessen for lenge siden, men da merket jeg hverken at jeg begynte eller sluttet. Brukte dem ett år. Men var laber hele tiden.

Så skulle jeg prøve igjen for 2 år siden, da gav de meg en forferdelig depresjon. Men den gav seg heldigvis da jeg sluttet.

Så det var rart at jeg skulle reagere så ulikt å samme preparat. Men det var 20 år imellom da.

Å begynne med cipralex nå, som sies å være den beste av AD (bortsett fra aurorix) sånn bivirkningsmessig, var ett sjokk. Jeg gruer meg ihjel til neste dose.

Så det er klart jeg har betenkeligheter, men så er det jo så mange som blir så mye bedre da, så nå som jeg er så ille tør jeg nesten ikke ha det uprøvd.

Men hvis du har tilbakemelsdinger på at man kan oppnå normalen igjen etter å ha fallt så langt ned i gjørma som jeg har nå, uten noe så takker jeg for det.

Bestemmer meg hver gang jeg har avsluttet et Ad, at aldri mer.

Men som sagt, å bli så ille som nå, skremmer vettet av meg.

Den sorgprosessen jeg prater om, var fordi min bror fikk angst og tok livet sitt. Riktignok var det en kjærlighets-sorg som vippet det. Men han må ha hatt det ille, for det var ikke mange månedene han gav seg selv, før han valgte å avslutte. Vet han prøvde sinequan uten hell.

Å bli så ille som han skremmer meg.

Derfor tør jeg ikke annet enn å prøve noe...

langt innlegg igjen...

sånn er jeg visst bare...

mvh

[inkink]

En ting til jeg kom på, har du virdert om det er noe av det du opplever som bivirkninger kansje kan ha andre årsaker? F.eks. bakterie eller virusinfeksjoner, det er ikke altid lette å skille det ene ifra det andre...

nei har nok ikke det. Men har fra før et oppskrudd sentralnervesystem,så kanskje derfor de tar så hardt på meg.

mvh

[maire]

kom bare til å tenke på en ting til: Kanskje du skulle prøve å ta cipralex på morgenen i stedet for på kvelden? Jeg blir mer våken av cipralex og syns bivirkningene var sterkest noen få timer etter inntak. Var glad jeg tok dem på morgenen. Det var lettere å få tankene på andre ting enn på kvelden/natta, syns jeg.

[Gjest urquell]

jeg har ikke lest gjennom alle svarene du har faatt saa kanskje dette er blitt skrevet foer, men er det ikke litt tidlig og begynne og avgjoere virkningen/bivirkningen etter 1 dag?

Selv har jeg alltid problemer de foerste ukene, da jeg begynte paa effeksor var jeg ekstremt kvalm og syk i en hel uke, foer bi virkningene gav seg. Sitter du og venter paa bivirkninger vil de som regel komme ogsaa. Er du bekymret kan du kontakte legen som gav deg medisinen. Gir du ikke bivirnkningen sjangs til og gi seg, vet du jo heller ikke om dette er medisinen for deg.

[ip99]

Kan man klare å komme over sånne kneiker uten noe da.

Det ville jeg jo helst. For jeg er helt sikker på å få et seponeringsproblem med dette medikamentet.

Har aldri fått hjelp av AD- prøvd sinequan, anafranil, aurorix og seroxat.

Alle har gitt meg mere angst.

Dvs det har de gjort ved forsøk de siste årene. Virker som jeg er blitt mer og mer sensibel.

Brukte anafranil for lenge siden, men det var som ledd i en sorgprosess. Hadde startvansker, men var sterkere og friskere den gangen. Det var på grunn av sorg, og ikke depresjon. Men jeg hadde et h. med å slutte.

Strøm i hodet i 3 uker etter veldig forsiktig nedtrapping. Seroxat gav meg bare svimmelhet, brukte dem i fem uker for 10 år siden, trappet ned siste 2 ukene og hadde strømilinger i kroppen 2 uker etter slutt.

Sinequan brukte jeg og som ledd i den sorgprosessen for lenge siden, men da merket jeg hverken at jeg begynte eller sluttet. Brukte dem ett år. Men var laber hele tiden.

Så skulle jeg prøve igjen for 2 år siden, da gav de meg en forferdelig depresjon. Men den gav seg heldigvis da jeg sluttet.

Så det var rart at jeg skulle reagere så ulikt å samme preparat. Men det var 20 år imellom da.

Å begynne med cipralex nå, som sies å være den beste av AD (bortsett fra aurorix) sånn bivirkningsmessig, var ett sjokk. Jeg gruer meg ihjel til neste dose.

Så det er klart jeg har betenkeligheter, men så er det jo så mange som blir så mye bedre da, så nå som jeg er så ille tør jeg nesten ikke ha det uprøvd.

Men hvis du har tilbakemelsdinger på at man kan oppnå normalen igjen etter å ha fallt så langt ned i gjørma som jeg har nå, uten noe så takker jeg for det.

Bestemmer meg hver gang jeg har avsluttet et Ad, at aldri mer.

Men som sagt, å bli så ille som nå, skremmer vettet av meg.

Den sorgprosessen jeg prater om, var fordi min bror fikk angst og tok livet sitt. Riktignok var det en kjærlighets-sorg som vippet det. Men han må ha hatt det ille, for det var ikke mange månedene han gav seg selv, før han valgte å avslutte. Vet han prøvde sinequan uten hell.

Å bli så ille som han skremmer meg.

Derfor tør jeg ikke annet enn å prøve noe...

langt innlegg igjen...

sånn er jeg visst bare...

mvh

Jeg vet ikke, etter å ha brukt SSRI i mange år uten at jeg kunne si så veldig mye om hvordan det hjalp meg, trodde vel ikke det var til så mye hjelp, men brukte dem mest for sikkerhetsskyld på en måte, alikevel så var jeg ikke fornøyd med virkningen så tenkte at kansje jeg skal forsøke en annen type da, siden jeg har brukt disse så lenge, og da jeg sluttet, så følte jeg at jeg fikk tilbake mer følelser, dvs. jeg ble lettere berørt av ting f.eks. Følte meg mer trist, men alikevel så kjentes det bedre ut enn å ikke føle noe særlig sterkt (nå kan det kansje bare ha vært en forandring fryder effekt,) men etterpå så har jeg for tiden ikke hatt lyst til å begynne på igjen med noen slik medisn, og forsøker å klare meg uten da, som jeg håper at jeg skal få til, men det er til tider vanskelig det må jeg si.

Jeg fikk vel en følelse av at medisinene hjalp meg til å føle meg sånn passe fornøyd, og ikke stimulerte meg særlig til å forsøke å gjøre noe vidre med tilværelsen, men det kan jo ha vært andre ting også, så jeg vet egentlig ikke.