Hvordan vet jeg om mine minner er skapt av terapeuten eller ikke?

[Gjest "voldsoffer"]

jeg opplevde en episode av blind vold for noen dager siden. En person i psykisk ubalanse slo til meg og mange andre på et offentlig sted.

Politiet kom til stedet og jeg ble anbefalt å anmelde saken.Jeg ble selvfølgelig sjokkert over å ha blitt slått og alt det der, men tross alt lettet over at det ikke gikk verre og at den mistenkte ble tatt raskt.

på legevakta ble jeg nærmest overtalt til å ta en prat med voldsavsnittet. Jeg var mest interessert i å diskutere om hvorvidt det var hensiktsmessig å anmelde dette eller ikke, men sosionomen ville heller snakke om følelser. Hun spurte om og om igjen om hva slags bilder jeg satt med, og hva jeg følte ovenfor den person og det virket nærmest som om hun forventet at jeg skulle få en stor etterreaksjon på dette.

Hun påpekte hele tiden at dette var svært traumatisk og at jeg måtte sørge for å snakke med noen. Det var jo svært rørende denne omsorgen, håper man oppnår det samme om man kommer inn der pga en psykisk knekk også.

Nå har jeg begynt å tenke veldig mye på det som skjedde.Jeg ser stadig for meg det som skjedde. Og jeg lurer på om det virkelig er ettereaksjoner på det som skjedde, eller om det er et slags minne som er laget av personen jeg var til samtale med.

kan såkalt krisehjelp gjøre vondt verre?

[ip99]

Det er definitivt noen som mener det, i den siste tiden så har det jo faktsik vært litt debatt om dette med krisehjelp.

[Gjest en annen]

Om sosonomen har skapt et slags "falskt" traume hos deg er vel umulig å si. Uansett tror jeg ikke denne samtalen har gjort noen stor skade. Å tenke en del på en slik episode er vel uansett naturlig, det betyr ikke nødvendigvis at du er traumatisert eller kommer til å slite med ettervirkninger. Jeg har selv vært utsatt for vold noen ganger og har ikke fått psykiske senskader av det. Hvorvidt man blir traumatisert tror jeg kommer mye an på graden av maktesløshet i situasjonen, samt om man får en såkalt freeze-respons. Hvis du opplever uheldige ettervirkninger kan jeg anbefale boka Healing Trauma av Peter A. Levine, men som sagt tror jeg ikke det er så sannsynlig at du får ettervirkninger av dette.

[Gjest zullina]

Hvem har vel ikke opplevd lignende? Om terapeuten tror dette er SÅ traumatisk, så vet hun ikke mye om livet.

Og ja, mange ting blir verre av å prate om det.

Har to venninner som har blitt utsatt for incest og behandlerne er svært forsiktig med å i det hele tatt nevne det. Fokuserer heller på spiseproblemene og følelsene.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette kaller jeg et "helseovergrep".

Noen "terapeuter" har misforstått og tror at en skal kjenne på alle følelser og snakke mest mulig om dem. Du har ikke bere blitt utsatt for et voldsovergrep...