Hva gjør dere når dere merker at dere får angst?

[Gjest Timari]

Har noen angstfornemmelser nå. Vet ikke om det er pga traumer eller at jeg er fysisk/psykisk sliten. Tok en hel Rivotril istedenfor en halv som jeg vanligvis tar til kvelden. ligger og venter på at det skal gå over

hva pleier dere å gjøre?

[Jake1365380469]

hva slags angst??

[Jake1365380469]

det går som regel over.....men dette er jo personavhengig

[maire]

Jeg ringer gjerne søsteren min når jeg kjenner angsten tar tak i meg, men ikke når jeg er deppa. Lillesøsteren min har en skikkelig rå humor og skjeivt blikk på livet. Jeg forteller henne om angsten, og hun ler også overdramatiserer vi alt det vi er redde for og hvordan vi tror vi fremstår for andre da, og ler enda mer. Og for meg virker det. I alle fall der og da.

Det hender jeg får bort angstfølelsen ved å gi den oppmerksomhet en kort stund. Jeg merker meg bare hvor i kroppen den er, også slipper jeg tanken på den igjen. Men, det virker ikke alltid.

Ellers så tar jeg kveldsmedisinen min tidlig og håper det gir seg, omtrent som deg.

[Dorthe]

Jeg tar to rivotril, men du har kanskje 2mgs )

[maire]

Hadde jeg tenkt meg om før jeg svarte deg, ville jeg husket at du akkurat har hatt en kjip opplevelse på t-banen. Det kan være den som plager deg nå?

Jeg ble for mange år siden slått hardt i magen mens jeg gikk på fortauet i en travel gate, av en forbipasserende mann som var i psykisk ubalanse. Det var på høylys dag og jeg kjente han ikke. Det var flere vitner til hendelsen, han skrek og truet mot flere, og jeg ble oppfordret til å anmelde det. Alt skjedde så fort, og jeg følte meg egentlig fin igjen når jeg først fikk tilbake pusten, så jeg tenkte at det kanskje ikke var så farlig, at det ikke var noe å anmelde.

Hadde det helt greit ut dagen, men fikk en skikkelig skjelv dagen etter: "tenk hvis han hadde stukket meg med kniv?" Tankene surret og gikk. Da ringte jeg ned til Grønland og snakket med en politimann lenge og vel. Han insisterte på at jeg skulle komme ned personlig og anmelde forholdet. Det gjorde jeg ikke, men det hjalp å snakke med dem likevel da angsten først meldte seg. De visste hvem det var utfra beskrivelsen, og jeg fikk på en måte aksept for at jeg var redd. Det var veldig godt. Klarer ikke helt å forklare det, men da klarte jeg å legge det bak meg. Det hadde jo egentlig gått bra med meg. Jeg slapp med skrekken.

[Gjest Timari]

Jeg tar to rivotril, men du har kanskje 2mgs )

jeg har 0,5

[Dorthe]

jeg har 0,5

Hjelper en halv av dem da?

Jeg spiser alle om kvelden jeg skjønner du så jeg er litt garva på de tablettene. *hjelp*

[Gjest Timari]

Hjelper en halv av dem da?

Jeg spiser alle om kvelden jeg skjønner du så jeg er litt garva på de tablettene. *hjelp*

jeg har vel fått en slags "livredd for å bli avhengig"-angst, så hvis jeg skal øke så får jeg enda mere angst med tanken på at jeg en gang skal trappe ned på tablettene igjen

*rister oppgitt på hodet*

[Gjest Timari]

Hadde jeg tenkt meg om før jeg svarte deg, ville jeg husket at du akkurat har hatt en kjip opplevelse på t-banen. Det kan være den som plager deg nå?

Jeg ble for mange år siden slått hardt i magen mens jeg gikk på fortauet i en travel gate, av en forbipasserende mann som var i psykisk ubalanse. Det var på høylys dag og jeg kjente han ikke. Det var flere vitner til hendelsen, han skrek og truet mot flere, og jeg ble oppfordret til å anmelde det. Alt skjedde så fort, og jeg følte meg egentlig fin igjen når jeg først fikk tilbake pusten, så jeg tenkte at det kanskje ikke var så farlig, at det ikke var noe å anmelde.

Hadde det helt greit ut dagen, men fikk en skikkelig skjelv dagen etter: "tenk hvis han hadde stukket meg med kniv?" Tankene surret og gikk. Da ringte jeg ned til Grønland og snakket med en politimann lenge og vel. Han insisterte på at jeg skulle komme ned personlig og anmelde forholdet. Det gjorde jeg ikke, men det hjalp å snakke med dem likevel da angsten først meldte seg. De visste hvem det var utfra beskrivelsen, og jeg fikk på en måte aksept for at jeg var redd. Det var veldig godt. Klarer ikke helt å forklare det, men da klarte jeg å legge det bak meg. Det hadde jo egentlig gått bra med meg. Jeg slapp med skrekken.

ja det har gått bra med meg også. Har sluppet med skrekken. Jeg valgte å anmelde dette, men vet at personen ikke er strafferettslig tilregnelig fordi han er utviklingshemmet. Kanskje jeg føler angst fordi jeg synes det er en belastning å være den som anmelder noen? Det er jo ikke akkurat en rolle man liker. Men jeg er nødt til å vite at denne personen får et ettervern så jeg kan kjøre trygt med t-banen heretter. Bydelen jeg bor i er nok så belastet fra før om vi ikke skal ha folk som slår ned folk løpende omkring

[Dorthe]

jeg har vel fått en slags "livredd for å bli avhengig"-angst, så hvis jeg skal øke så får jeg enda mere angst med tanken på at jeg en gang skal trappe ned på tablettene igjen

*rister oppgitt på hodet*

Jeg har ikke tenkt å trappe ned på dem jeg så den tanken har jeg aldri hatt. Men nå bruker jeg dem som smertestillende da og har "fått lov" til å spise atskillig større dose enn jeg gjør.

Jeg har nemlig også oppheng på å bli avhengig av medisiner og vil ikke å spise opiater.

[Dorthe]

ja det har gått bra med meg også. Har sluppet med skrekken. Jeg valgte å anmelde dette, men vet at personen ikke er strafferettslig tilregnelig fordi han er utviklingshemmet. Kanskje jeg føler angst fordi jeg synes det er en belastning å være den som anmelder noen? Det er jo ikke akkurat en rolle man liker. Men jeg er nødt til å vite at denne personen får et ettervern så jeg kan kjøre trygt med t-banen heretter. Bydelen jeg bor i er nok så belastet fra før om vi ikke skal ha folk som slår ned folk løpende omkring

Nå må du slutte å oute deg sjøl LOL

[Gjest Timari]

Jeg har ikke tenkt å trappe ned på dem jeg så den tanken har jeg aldri hatt. Men nå bruker jeg dem som smertestillende da og har "fått lov" til å spise atskillig større dose enn jeg gjør.

Jeg har nemlig også oppheng på å bli avhengig av medisiner og vil ikke å spise opiater.

Du har ikke merket noen bivirkninger i form av magetrøbbel med å bruke de tablettene? Jeg driver og forsker på om noen av disse tablettene kan ha skylden for en del magebesvær

[Dorthe]

Du har ikke merket noen bivirkninger i form av magetrøbbel med å bruke de tablettene? Jeg driver og forsker på om noen av disse tablettene kan ha skylden for en del magebesvær

Jeg har så mye magebesvær så jeg kan ikke svare. Jeg har spist pillene i 5 år nå og husker ikke om det skjedde noen forandring men tror ikke det.

Hva slags trøbbel tenkte du på da?

[Gjest Timari]

Jeg har så mye magebesvær så jeg kan ikke svare. Jeg har spist pillene i 5 år nå og husker ikke om det skjedde noen forandring men tror ikke det.

Hva slags trøbbel tenkte du på da?

treg mage. Går på tre forskjellige medikamenter så jeg må prøve å evnt eliminere ut det som gir plagene

[Dorthe]

treg mage. Går på tre forskjellige medikamenter så jeg må prøve å evnt eliminere ut det som gir plagene

Jeg er også treg men har aldri satt det i forbindelse med de tablettene.

Men vet at man blir treg av Paralgin Forte og opiater.

Cipramil fikk jeg diare og ble kvalm av.

[bugge -jenta]

Ikke akkurat oppmuntrende svar kanskje. Men noen ganger gråter jeg. Andre ganger kjenner jeg på angsten til den tar livet av meg. Andre ganger tar jeg noe angstdempende. Jeg prøver å snakke med noen som kan dempe angsten min. Synger.Spiser. Hører på beroligende musikk. Akkurat nå for tiden har jeg ekstremt med angst. Nå gråter jeg mye, og tar tabletter når jeg skal prøve å fungere i forhold til noe. Det er vondt som bare pokker.

Håper du får en bedre dag i morgen, Timari!

Godnattklem bugge.

[Gjest Timari]

Jeg er også treg men har aldri satt det i forbindelse med de tablettene.

Men vet at man blir treg av Paralgin Forte og opiater.

Cipramil fikk jeg diare og ble kvalm av.

ok da mistenker jeg Remeronen skal sjekke rullebladet til siktede.

[Dorthe]

ok da mistenker jeg Remeronen skal sjekke rullebladet til siktede.

Ja, gjør det. Jeg ville nok heller tro at det var den.

[Dory]

hei Timari!

Leit å høre at du har så mye angst.

Når jeg er veldig redd, pleier jeg og snakke med folk jeg er trygg på (dvs familie)

Ellers tar jeg en sobril og bare legger meg.

Prøver å bake, da får jeg ut litt frustrajon.

Håper du snart føler deg bedre!

Klem fra,