mengden cipralex?

[Zoriana]

jeg bare lurer på om mengden av cipralex kun blir vurdert på grunnlag av diagnosen, eller om det også går etter vekt?

Jeg går på 10 mg, og har gjort det 2 mnd nå. Lurer på om jeg kunne hatt god virkning av å øke dosen til 15 mg, men jeg veier bare 48 kg, kan det ha noe å si?

Håper noen her inne kan svare meg på dette??

[bugge -jenta]

I samråd med legen din tipper jeg det ikke vil være noe problem å prøve en opptrapping til 15 mg.

men snakk med h*n først.

VH bugge.

[inkink]

I samråd med legen din tipper jeg det ikke vil være noe problem å prøve en opptrapping til 15 mg.

men snakk med h*n først.

VH bugge.

Hei hei, jeg har nå kastet meg uti det med cipralex.

Men er sjokkert over bivirkningene. Begynte på 2,5 mg, altså en halv. Sov ikke den natten, kramper i magen, og lå som om jeg sov på "piggtråd."

Neste dag bare gråt jeg.

(og som du har sett før, så har ikke depresjon vært mitt problem). Men har det nå. Virker som om alt blir forsterket.

Som om jeg har en skikklig "fyllesyke" hangover kontinuerlig med tillegg av depresjon.

Ble litt bedre utover kvelden, men torde ikke annet enn å gå ned på en kvart. Og det tok jeg sist kveld også.

Men sliter med de samme problemene, om enn ikke så ille.

Så ikke vet jeg hvordan jeg skal klare å komme opp på 10 mg. Er redd det kommer til å ta fryktelig lang tid. Utsetter vel virkningen på denne måten.

Tenkte jeg skulle prøve å øke smått utover uka, men jeg grøsser i det jeg tar en, med tanke på natta og neste dag.

Tror du jeg bare utsetter bivirkningene ved denne lave dosen, eller gjør det meg mer tolerant for økning??.

Eller vil jeg sannsynlig oppleve det samme for hver lille økning?

Må man forresten opp i 10 mg i 14/21 dager før det blir bedre, eller er det sjanse til å få virkning før? Selv om man ikke er på full dose.

Kan det kanskje være en sjanse for at jeg som er så ømtålig for disse medikamentene kanskje ikke behøver å bruke mer enn 5 mg?

Har hørt at de er dobbelt så sterke som cipramil i virkestoff. Utrolig at de da er reklamert bedre bivirkningsmessig??.

Har aldri hatt så mye bivirknigner på oppstart AD før.

Hvilken dose startet du på?

Er så redd denne forsterkede depresjonen? det er nytt for meg som sagt.

Håper inderlig den kommer av cipralex, og vil gå over når jeg blir kvitt bivirkningene (hvis jeg noengang gjør det).

At det også vil går over hvis jeg eventuellt ikke får noen virkning av cipralex og må slutte. -At det ikke forstyrrer noe i hjernen permanent mener jeg.

For det er mer enn nok å være så ille sykosomatisk, så jeg tåler ikke en skikkelig depresjon/angst "sjelelig"i tillegg over tid.

Er redd hva jeg nå har begitt meg ut på, må innrømme det. Men mannen min sier at jeg ikke må ha det uprøvd. At jeg må holde ut.

Og en ting til. Hvis dette ikke hjelper, da har jeg prøvd det meste.

Vil da xanor kunne ta angsten min?? evt også gjøre noe med energien??og eventuellt depresjonen jeg har fått av cipralex (hvis den ikke går over)

Dette er en "planke" som synes nødvendig å ha i "tanke"bakhånd akkurat nå, hvis du skjønner hva jeg mener.

At ikke alle veier til et bedre liv er brutt, ved at jeg heller ikke får hjelp av dette AD, men tvert imot har pådratt meg enda større problemer.

Er forresten helt stiv mellom skulderbladene. Lurer på om den forsterkede svimmeheten den siste tiden kan komme av låsninger i ryggraden, eller om jeg skal tolke det som muskulært. Drev veldig med mye kontorarbeid i januar.

Eller om det rett og slett er mine spenninger som har forverret seg??? Greier kanpt å gå over gulvet før det svartner.

Har du noen gang prøvd kiropraktor for å få løst opp evt. låsninger??

Sorry Bugge, for en beklagende brev,og siden det er såpass langt, gjentar jeg nok meg selv en del her.

Men siden du er så flink til å gi gode og saklige tilbakemeldinger, håper jeg du har tid til å svare meg også nå.

Tror du forresten disse voldsomme bivirknignene på så liten dose, kan komme av mitt oppskrudde sentralnervesystem.

Ps. synes det var leit å lese om dine panikkanfall i så ung alder. Må ha vært grusomt.

Synes forresten det er fryktelig mange unge generellt på forumet her med problemer.

Mine kom senere i livet heldigvis. Man er vel mere rustet til å takle dem da. Min barndom og ungdomstid var heldigvis ganske sorgfri.

Mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Vekt er uvestentlig for dose ved de fleste nervemedisiner/psykofarmaka, med mindre vekten er ekstrem som hos enkelte anorektikere.

[bugge -jenta]

Hei hei, jeg har nå kastet meg uti det med cipralex.

Men er sjokkert over bivirkningene. Begynte på 2,5 mg, altså en halv. Sov ikke den natten, kramper i magen, og lå som om jeg sov på "piggtråd."

Neste dag bare gråt jeg.

(og som du har sett før, så har ikke depresjon vært mitt problem). Men har det nå. Virker som om alt blir forsterket.

Som om jeg har en skikklig "fyllesyke" hangover kontinuerlig med tillegg av depresjon.

Ble litt bedre utover kvelden, men torde ikke annet enn å gå ned på en kvart. Og det tok jeg sist kveld også.

Men sliter med de samme problemene, om enn ikke så ille.

Så ikke vet jeg hvordan jeg skal klare å komme opp på 10 mg. Er redd det kommer til å ta fryktelig lang tid. Utsetter vel virkningen på denne måten.

Tenkte jeg skulle prøve å øke smått utover uka, men jeg grøsser i det jeg tar en, med tanke på natta og neste dag.

Tror du jeg bare utsetter bivirkningene ved denne lave dosen, eller gjør det meg mer tolerant for økning??.

Eller vil jeg sannsynlig oppleve det samme for hver lille økning?

Må man forresten opp i 10 mg i 14/21 dager før det blir bedre, eller er det sjanse til å få virkning før? Selv om man ikke er på full dose.

Kan det kanskje være en sjanse for at jeg som er så ømtålig for disse medikamentene kanskje ikke behøver å bruke mer enn 5 mg?

Har hørt at de er dobbelt så sterke som cipramil i virkestoff. Utrolig at de da er reklamert bedre bivirkningsmessig??.

Har aldri hatt så mye bivirknigner på oppstart AD før.

Hvilken dose startet du på?

Er så redd denne forsterkede depresjonen? det er nytt for meg som sagt.

Håper inderlig den kommer av cipralex, og vil gå over når jeg blir kvitt bivirkningene (hvis jeg noengang gjør det).

At det også vil går over hvis jeg eventuellt ikke får noen virkning av cipralex og må slutte. -At det ikke forstyrrer noe i hjernen permanent mener jeg.

For det er mer enn nok å være så ille sykosomatisk, så jeg tåler ikke en skikkelig depresjon/angst "sjelelig"i tillegg over tid.

Er redd hva jeg nå har begitt meg ut på, må innrømme det. Men mannen min sier at jeg ikke må ha det uprøvd. At jeg må holde ut.

Og en ting til. Hvis dette ikke hjelper, da har jeg prøvd det meste.

Vil da xanor kunne ta angsten min?? evt også gjøre noe med energien??og eventuellt depresjonen jeg har fått av cipralex (hvis den ikke går over)

Dette er en "planke" som synes nødvendig å ha i "tanke"bakhånd akkurat nå, hvis du skjønner hva jeg mener.

At ikke alle veier til et bedre liv er brutt, ved at jeg heller ikke får hjelp av dette AD, men tvert imot har pådratt meg enda større problemer.

Er forresten helt stiv mellom skulderbladene. Lurer på om den forsterkede svimmeheten den siste tiden kan komme av låsninger i ryggraden, eller om jeg skal tolke det som muskulært. Drev veldig med mye kontorarbeid i januar.

Eller om det rett og slett er mine spenninger som har forverret seg??? Greier kanpt å gå over gulvet før det svartner.

Har du noen gang prøvd kiropraktor for å få løst opp evt. låsninger??

Sorry Bugge, for en beklagende brev,og siden det er såpass langt, gjentar jeg nok meg selv en del her.

Men siden du er så flink til å gi gode og saklige tilbakemeldinger, håper jeg du har tid til å svare meg også nå.

Tror du forresten disse voldsomme bivirknignene på så liten dose, kan komme av mitt oppskrudde sentralnervesystem.

Ps. synes det var leit å lese om dine panikkanfall i så ung alder. Må ha vært grusomt.

Synes forresten det er fryktelig mange unge generellt på forumet her med problemer.

Mine kom senere i livet heldigvis. Man er vel mere rustet til å takle dem da. Min barndom og ungdomstid var heldigvis ganske sorgfri.

Mvh

Kjære inkink!

Jeg skjønner det er tøft for deg å prøve ut cipralex, og synes du har vært modig som har gått for det.

Jeg har fulgt med angsten og kampen din i en god periode nå, og tror det kan være riktig at det er generalisert angstlidelse du blant annet sliter med. Det er vanskelig å si hvorfor du opplever så sterke symptomer nå. Kanskje er du spesielt ømfindtlig, og reagerer derfor så sterkt.

Men jeg er heller ikke i tvil om at dine forventninger og angsten din i forhold til dette medikamentet, kan føre til alle disse plagene dine. Hvis du ser på plagene dine, (uten at jeg er ekspert på medisinsymptomer) minner de meg ikke om allergiske reaksjoner. Heller ikke er de alle like typiske som bivirkninger. Men de ligner veldig på hvordan angst kan opptre både fysisk og psykisk. Det gjør ikke plagene dine mindre reelle, eller mindre vonde. Dosen du går på er veldig liten, men jeg kan tenke meg at det må kjennes ut som å stappe i seg en udetonert bombe. At du reagerer med depressive følelser når du skal prøve et nytt medisin, og tenker at dette er muligens et av dine siste muligheter, er heller ikke så rart. Jeg presiserer at jeg kan ikke vite om dette er riktig, men hvis du holder ut litt til og prøver å være åpen for den muligheten, KANSKJE disse vonde symptomene gir seg en del fortere enn du frykter. For din skyld håper jeg inderlig det.

Nå vet jeg at man kan få seg en dett med økt angst og depresjon av selve tablettene i begynnerfasen også, men det vil gi seg. Ha valium til tilleggsbruk nå i begynnerfasen. Hvis det ikke blir en alvorlig forverring, ville jeg gitt det minst et par uker til. Selv begynte jeg rett på 10 mg, selv om det kanskje hadde vært naturlig med en uke på 5 mg. Likevel tror jeg det er best for deg med en langsom opptrapping.

Jeg tror ikke dette kan gi deg langvarige bivirkninger på sikt.Absolutt ikke.

Ellers har jeg gått til kiropraktor mange ganger. Stive og låste ledd kan føre til svimmelhet og mye annet dritt, så jeg har fått god hjelp med dem.

Jeg håper det kommer seg. Jeg kan nok ikke berolige deg slik jeg gjerne ville, men jeg kan prøve å være der for deg.

VH bugge.

[inkink]

Kjære inkink!

Jeg skjønner det er tøft for deg å prøve ut cipralex, og synes du har vært modig som har gått for det.

Jeg har fulgt med angsten og kampen din i en god periode nå, og tror det kan være riktig at det er generalisert angstlidelse du blant annet sliter med. Det er vanskelig å si hvorfor du opplever så sterke symptomer nå. Kanskje er du spesielt ømfindtlig, og reagerer derfor så sterkt.

Men jeg er heller ikke i tvil om at dine forventninger og angsten din i forhold til dette medikamentet, kan føre til alle disse plagene dine. Hvis du ser på plagene dine, (uten at jeg er ekspert på medisinsymptomer) minner de meg ikke om allergiske reaksjoner. Heller ikke er de alle like typiske som bivirkninger. Men de ligner veldig på hvordan angst kan opptre både fysisk og psykisk. Det gjør ikke plagene dine mindre reelle, eller mindre vonde. Dosen du går på er veldig liten, men jeg kan tenke meg at det må kjennes ut som å stappe i seg en udetonert bombe. At du reagerer med depressive følelser når du skal prøve et nytt medisin, og tenker at dette er muligens et av dine siste muligheter, er heller ikke så rart. Jeg presiserer at jeg kan ikke vite om dette er riktig, men hvis du holder ut litt til og prøver å være åpen for den muligheten, KANSKJE disse vonde symptomene gir seg en del fortere enn du frykter. For din skyld håper jeg inderlig det.

Nå vet jeg at man kan få seg en dett med økt angst og depresjon av selve tablettene i begynnerfasen også, men det vil gi seg. Ha valium til tilleggsbruk nå i begynnerfasen. Hvis det ikke blir en alvorlig forverring, ville jeg gitt det minst et par uker til. Selv begynte jeg rett på 10 mg, selv om det kanskje hadde vært naturlig med en uke på 5 mg. Likevel tror jeg det er best for deg med en langsom opptrapping.

Jeg tror ikke dette kan gi deg langvarige bivirkninger på sikt.Absolutt ikke.

Ellers har jeg gått til kiropraktor mange ganger. Stive og låste ledd kan føre til svimmelhet og mye annet dritt, så jeg har fått god hjelp med dem.

Jeg håper det kommer seg. Jeg kan nok ikke berolige deg slik jeg gjerne ville, men jeg kan prøve å være der for deg.

VH bugge.

Takk for svar Bugge-jenta!

Hadde du noen bivirkninger, og hvor lang tid tok det før det virket på deg?

Jeg har dette seponerings spøkelset i bakhodet også.

Tror du at det i den fasen går an å bytte til cipramil, som har samme virkestoff, men som er dobbelt så svake som cipralex. Vanskelig å dele cipralexen til de små mengder jeg erfaringsmessig trenger ved sponering. Men det hadde gått med cipramil tror jeg.

5mg cipralx er det samme som 10-15 mg cipramil etter hva jeg har forstått.

Kanskje jeg har missforstått, men på meg virker det som om cipralex er en slagt depotutgave av cipramil?

Vet du noe om dette?

klem fra

[bugge -jenta]

Takk for svar Bugge-jenta!

Hadde du noen bivirkninger, og hvor lang tid tok det før det virket på deg?

Jeg har dette seponerings spøkelset i bakhodet også.

Tror du at det i den fasen går an å bytte til cipramil, som har samme virkestoff, men som er dobbelt så svake som cipralex. Vanskelig å dele cipralexen til de små mengder jeg erfaringsmessig trenger ved sponering. Men det hadde gått med cipramil tror jeg.

5mg cipralx er det samme som 10-15 mg cipramil etter hva jeg har forstått.

Kanskje jeg har missforstått, men på meg virker det som om cipralex er en slagt depotutgave av cipramil?

Vet du noe om dette?

klem fra

Hei inkink!

På cipralex hadde jeg svært få startbivirkninger, men jeg har ikke prøvd å seponere. Uansett er det en overgangsperiode når den tid kommer som jeg får ta da. Jeg kan bruke veeeldig lang tid i verste fall.

For de fleste er det mindre bivirkninger på cipralex enn på cipramil.

Ingen av midlene er en slags depot utgave av det andre preparatet.

Når det gjelder doseringen på disse medikamentene, så tror jeg ikke du skal tenke på det som om at det har sammenheng med at det ene er mildere enn det andre. I tilfelle er det cipralex som statistisk sett er "mildere", fordi færrest har bivirkninger.

Nei, det er nok heller slik at ca.10 mg cipralex er en vanlig dagsdose som ofte tilsvarer ca.20 mg på cipramil. På efexor er en ganske vanlig dagsdose 150 mg. Dette varierer rett og slett fra medikament til medikament.

Inkink, du har en forestilling om at du tåler SSRI spesielt dårlig! Det hadde du allerede før du prøvde cipralex. Men egentlig hadde du bare prøvd et SSRI som ikke var en god opplevelse for deg. Jeg prøvde efexor som på mange måter er et SSRI på de dosene jeg gikk på. Det gikk ikke spesielt bra, og seponeringen var ikke god. Jeg kunne generalisert det, og tenkt at det betydde at jeg var spesielt ømfindtlig. Men sannheten er at veldig mange reagerer dårlig på noen SSRI, og bra på andre.Senere gikk det greit nok på cipramil, og enda bedre på cipralex. (Mens tolvon var et mareritt for meg.) Tenk over om din forestilling bygger på en trang til å generalisere angsten din, eller om det ligger en reell sannhet i at det er sannsynlig at du er mer ømfindtlig enn det som vanlig er.

Jeg tror du er tjent med å se din utprøving av medisiner i lys av din diagnose, og at det kan gjøre ting både klarere og muligens lettere for deg.

Jeg skriver alt i beste mening, og kanskje føler du deg litt misforstått, og ikke sett. Jeg har selvfølgelig ikke kunnskapen og muligheten til å se klart, men vil oppfordre deg til å ha nær kontakt med en lege som kan prøve å se på symptomene du får i lys av kunnskap om vanlige og uvanlige bivirkninger, og hvordan vi virker/reagerer som mennesker med de angslidelsene vi har, og andre sykdommer.

Du er modig som prøver, inkink! Det koster deg mye, men du prøver!

Klem fra bugge

[inkink]

Hei inkink!

På cipralex hadde jeg svært få startbivirkninger, men jeg har ikke prøvd å seponere. Uansett er det en overgangsperiode når den tid kommer som jeg får ta da. Jeg kan bruke veeeldig lang tid i verste fall.

For de fleste er det mindre bivirkninger på cipralex enn på cipramil.

Ingen av midlene er en slags depot utgave av det andre preparatet.

Når det gjelder doseringen på disse medikamentene, så tror jeg ikke du skal tenke på det som om at det har sammenheng med at det ene er mildere enn det andre. I tilfelle er det cipralex som statistisk sett er "mildere", fordi færrest har bivirkninger.

Nei, det er nok heller slik at ca.10 mg cipralex er en vanlig dagsdose som ofte tilsvarer ca.20 mg på cipramil. På efexor er en ganske vanlig dagsdose 150 mg. Dette varierer rett og slett fra medikament til medikament.

Inkink, du har en forestilling om at du tåler SSRI spesielt dårlig! Det hadde du allerede før du prøvde cipralex. Men egentlig hadde du bare prøvd et SSRI som ikke var en god opplevelse for deg. Jeg prøvde efexor som på mange måter er et SSRI på de dosene jeg gikk på. Det gikk ikke spesielt bra, og seponeringen var ikke god. Jeg kunne generalisert det, og tenkt at det betydde at jeg var spesielt ømfindtlig. Men sannheten er at veldig mange reagerer dårlig på noen SSRI, og bra på andre.Senere gikk det greit nok på cipramil, og enda bedre på cipralex. (Mens tolvon var et mareritt for meg.) Tenk over om din forestilling bygger på en trang til å generalisere angsten din, eller om det ligger en reell sannhet i at det er sannsynlig at du er mer ømfindtlig enn det som vanlig er.

Jeg tror du er tjent med å se din utprøving av medisiner i lys av din diagnose, og at det kan gjøre ting både klarere og muligens lettere for deg.

Jeg skriver alt i beste mening, og kanskje føler du deg litt misforstått, og ikke sett. Jeg har selvfølgelig ikke kunnskapen og muligheten til å se klart, men vil oppfordre deg til å ha nær kontakt med en lege som kan prøve å se på symptomene du får i lys av kunnskap om vanlige og uvanlige bivirkninger, og hvordan vi virker/reagerer som mennesker med de angslidelsene vi har, og andre sykdommer.

Du er modig som prøver, inkink! Det koster deg mye, men du prøver!

Klem fra bugge

Takk igjen Bugge!

For god, saklig og velment informasjon!

Du må gå inn i denne bransjen du, som både har erfaring og de menneskelige verdier som skal til for å kunne hjelpe andre. Kanskje du allerede er der?

Desverre så har jeg ingen andre å spørre jeg nå, fordi fastlegen som kjenner meg har permisjon, og psykiatikeren som ikke kjenner meg, men skrev ut tablettene etter en kort telefonsamtale ikke har tid til oppfølging. Han er overarbeidet. Har bare vært hos han tre ganger siden midten av november. Og føler at det er for lite.

Jeg må vente til i april før neste time hos ham.

Derfor er det godt å ha deg, nhd og andre her på forumet i disse dager.

Jeg synes som sagt denne usikkerheten i virkning er lei. At man går gjennom dette kanskje uten noe som helst gevingst. jfr innlegg lenger opp.

Men slik er det altså da!, denne usikkerheten med hvilket ssri.

Hva er det som gjør ssri så spesielt således tro.

Du skriver at exefor virket som et ssri i den mengden du brukte. Vil det si at ssri er et sterkt virkemiddel?

Moren min som hadde omtrent samme symptomer som meg på 60 tallet, (så her er absolutt en arvelig disposisjon for takling av stress)begynte etter 9 år med sinequan på begynnelsen av 70-tallet.

Hun reagerte også voldsomt. Lå mer og mindre i 3 uker, og alt forverret seg, men så snudde det plutselig. Hun gikk på dem i ett år, og har ikke hatt slike plager siden den gangen. Så det er jo håp!

Men det ble liksom ikke forestillt henne at de kankskje ikke ville virke, hun fikk beskjed av legen om å holde ut, og det gjorde hun. Og fikk igjen for det strevet.

Desverre har ikke jeg hatt samme nytte av sinequan. Hadde håpet det, siden jeg "arvet" hennes plager, at jeg også ville "arve" samme virkning av dette medikamentet.

Men jeg fikk voldsom depresjon av den for to og et halvt år siden da jeg forsøkte. Det var etter en nedtur da jeg hadde ligget med prolaps i ryggen noen måneder.

Ble mye bedre etter at jeg hadde sluttet med dem, og ting "normaliserte" til slik jeg hadde vært stabil på psykosomatiske plager i flere år, inntil i sommer, da veggen kom. Var så bedre i høst, til "taket" kom nå i februar.

Men jeg brukte også sinequan en gang da jeg var yngre som ledd i en sorgprosess, og da merket jeg hverken at jeg begynte eller sluttet.

Moren min kunne ikke forstå at det gikk an!! Så "syk" som hun hadde blitt av dem.!!husker jeg.

Akkurat på samme måte som jeg ikke forstår at det går an å gå rett på 10 mg av cipralex. For meg helt utrolig.

Jeg er klar over min ssri skrekk,og mye av det jeg opplevde første natta, var nok en blanding.

Men jeg kjenner kroppen min såpass at den "hangover" jeg har hele dagen nå, kommer fra cipralex.

Men det er vel ikke dermed sagt at de ikke vil virke på meg.

Jeg har liksom blitt verre og verre i dette med bivirkninger.

Tenkte at det kanskje har med det oppkjørte sentralnervesystemet å gjøre.

Hadde jo ikke det den gangen for lenge siden da jeg brukte sinequan, og heller ikke da jeg brukte anafranil. De var verst å slutte med..huff.

Men seroxatforsøket var etter "smellen" for 10 år siden. Etter at jeg hadde fått alle disse nevrologiske symptomene.

Men du har jo også et oppskrudd system Bugge, og tåler dem jo, så det er kanskje ikke forklaringen.

Vel jeg får prøve. Holde ut nå når jeg først har satt igang.

Svar meg gjerne på hvordan det er å gå fra ett ssri til ett annet. som jeg spør om lenger opp. Hvis du orker mer nå da, jeg maser fælt på deg, vet det. Men du er så flink, og har så stor innsikt.

Klem fra

[bugge -jenta]

Takk igjen Bugge!

For god, saklig og velment informasjon!

Du må gå inn i denne bransjen du, som både har erfaring og de menneskelige verdier som skal til for å kunne hjelpe andre. Kanskje du allerede er der?

Desverre så har jeg ingen andre å spørre jeg nå, fordi fastlegen som kjenner meg har permisjon, og psykiatikeren som ikke kjenner meg, men skrev ut tablettene etter en kort telefonsamtale ikke har tid til oppfølging. Han er overarbeidet. Har bare vært hos han tre ganger siden midten av november. Og føler at det er for lite.

Jeg må vente til i april før neste time hos ham.

Derfor er det godt å ha deg, nhd og andre her på forumet i disse dager.

Jeg synes som sagt denne usikkerheten i virkning er lei. At man går gjennom dette kanskje uten noe som helst gevingst. jfr innlegg lenger opp.

Men slik er det altså da!, denne usikkerheten med hvilket ssri.

Hva er det som gjør ssri så spesielt således tro.

Du skriver at exefor virket som et ssri i den mengden du brukte. Vil det si at ssri er et sterkt virkemiddel?

Moren min som hadde omtrent samme symptomer som meg på 60 tallet, (så her er absolutt en arvelig disposisjon for takling av stress)begynte etter 9 år med sinequan på begynnelsen av 70-tallet.

Hun reagerte også voldsomt. Lå mer og mindre i 3 uker, og alt forverret seg, men så snudde det plutselig. Hun gikk på dem i ett år, og har ikke hatt slike plager siden den gangen. Så det er jo håp!

Men det ble liksom ikke forestillt henne at de kankskje ikke ville virke, hun fikk beskjed av legen om å holde ut, og det gjorde hun. Og fikk igjen for det strevet.

Desverre har ikke jeg hatt samme nytte av sinequan. Hadde håpet det, siden jeg "arvet" hennes plager, at jeg også ville "arve" samme virkning av dette medikamentet.

Men jeg fikk voldsom depresjon av den for to og et halvt år siden da jeg forsøkte. Det var etter en nedtur da jeg hadde ligget med prolaps i ryggen noen måneder.

Ble mye bedre etter at jeg hadde sluttet med dem, og ting "normaliserte" til slik jeg hadde vært stabil på psykosomatiske plager i flere år, inntil i sommer, da veggen kom. Var så bedre i høst, til "taket" kom nå i februar.

Men jeg brukte også sinequan en gang da jeg var yngre som ledd i en sorgprosess, og da merket jeg hverken at jeg begynte eller sluttet.

Moren min kunne ikke forstå at det gikk an!! Så "syk" som hun hadde blitt av dem.!!husker jeg.

Akkurat på samme måte som jeg ikke forstår at det går an å gå rett på 10 mg av cipralex. For meg helt utrolig.

Jeg er klar over min ssri skrekk,og mye av det jeg opplevde første natta, var nok en blanding.

Men jeg kjenner kroppen min såpass at den "hangover" jeg har hele dagen nå, kommer fra cipralex.

Men det er vel ikke dermed sagt at de ikke vil virke på meg.

Jeg har liksom blitt verre og verre i dette med bivirkninger.

Tenkte at det kanskje har med det oppkjørte sentralnervesystemet å gjøre.

Hadde jo ikke det den gangen for lenge siden da jeg brukte sinequan, og heller ikke da jeg brukte anafranil. De var verst å slutte med..huff.

Men seroxatforsøket var etter "smellen" for 10 år siden. Etter at jeg hadde fått alle disse nevrologiske symptomene.

Men du har jo også et oppskrudd system Bugge, og tåler dem jo, så det er kanskje ikke forklaringen.

Vel jeg får prøve. Holde ut nå når jeg først har satt igang.

Svar meg gjerne på hvordan det er å gå fra ett ssri til ett annet. som jeg spør om lenger opp. Hvis du orker mer nå da, jeg maser fælt på deg, vet det. Men du er så flink, og har så stor innsikt.

Klem fra

Kjære inkink!

Du skriver at du er redd for å gå gjennom dette uten en gevinst. Det kan jeg garantere deg at du ikke gjør. Selv om akkurat cipralex skulle vise seg å ikke være det rette medikamentet for deg, har det stoor betydning at du har vært villig til å prøve det, kjempe mot angstdemoner, gripe tak i livet ditt. Det er hvordan du velger å se på opplevelsene dine som avgjør om det blir bare negative gevinster ut av dette.

Efexor er et SNRI, det vil si at det ikke bare virker inn på signalstoffet serotonin, men over 150 mg begynner det å virke på noradrenalinet også(ifølge NHD) Et SSRI er ikke sterkere enn andre antidepressiva, men de er rettet mot kun serotoninet. Det gjør at de har stort sett mindre bivirkninger enn mange av de andre eldre AD du har prøvd, blant annet de tricykliske. Uten at jeg kan noe om våpen, sammenlignet psykiateren min et SSRI som en rifle som skyter skarpt, mens de gamle TCA,anafranil for eksempel, er mer som en hagle som skyter "litt spredt" og en håper å treffe.(Jeg tror absolutt han forklarte bildet bedre enn meg forresten) Derfor har SSRI mindre bivirkninger for de fleste. Du bør gi det 2- 4 uker i følge felleskatalogen. Å skifte til nye SSRI i denne opptrappingsfasen vil bare bekrefte dine tanker om at SSRI ikke er noe for deg, for da vil du stort sett få mye av begynnerbivirkningene fra medisin til medisin.

Når du har gått på det en stund, og kanskje opplever bivirkninger fortsatt, er det ofte greit å skifte fra et SSRI til et annet. Men det er for tidlig å tenke på det nå.

Husk at dagen i dag har nok med sin egen sorg, sin egen angst, og sin egen glede. Enkelte av oss er ekspert i å trekke alle fortidige vonde opplevelser og fremtidige mulige vonde opplevelser inn i ethvert øyeblikk av nåtid. Jeg sliter med dette, og tror de som lider av GAD gjør det i stor grad. DA blir livet slitsomt å leve da. I bibelen står det mye vanskelig og uforklarlig, men dette tror jeg på; hver dag har nok med sin egen plage.

Av og til tenker jeg; Hvorfor er jeg så redd? Jeg har opplevd uuthodelige fysiske og psykiske smerter, men jeg har overlevd. Jeg og du vil overleve det som kommer også. Vi er sterkere enn vi tror. Spesielt hvis vi lærer oss til å ta en dag av gangen.

vh bugge.

[inkink]

Kjære inkink!

Du skriver at du er redd for å gå gjennom dette uten en gevinst. Det kan jeg garantere deg at du ikke gjør. Selv om akkurat cipralex skulle vise seg å ikke være det rette medikamentet for deg, har det stoor betydning at du har vært villig til å prøve det, kjempe mot angstdemoner, gripe tak i livet ditt. Det er hvordan du velger å se på opplevelsene dine som avgjør om det blir bare negative gevinster ut av dette.

Efexor er et SNRI, det vil si at det ikke bare virker inn på signalstoffet serotonin, men over 150 mg begynner det å virke på noradrenalinet også(ifølge NHD) Et SSRI er ikke sterkere enn andre antidepressiva, men de er rettet mot kun serotoninet. Det gjør at de har stort sett mindre bivirkninger enn mange av de andre eldre AD du har prøvd, blant annet de tricykliske. Uten at jeg kan noe om våpen, sammenlignet psykiateren min et SSRI som en rifle som skyter skarpt, mens de gamle TCA,anafranil for eksempel, er mer som en hagle som skyter "litt spredt" og en håper å treffe.(Jeg tror absolutt han forklarte bildet bedre enn meg forresten) Derfor har SSRI mindre bivirkninger for de fleste. Du bør gi det 2- 4 uker i følge felleskatalogen. Å skifte til nye SSRI i denne opptrappingsfasen vil bare bekrefte dine tanker om at SSRI ikke er noe for deg, for da vil du stort sett få mye av begynnerbivirkningene fra medisin til medisin.

Når du har gått på det en stund, og kanskje opplever bivirkninger fortsatt, er det ofte greit å skifte fra et SSRI til et annet. Men det er for tidlig å tenke på det nå.

Husk at dagen i dag har nok med sin egen sorg, sin egen angst, og sin egen glede. Enkelte av oss er ekspert i å trekke alle fortidige vonde opplevelser og fremtidige mulige vonde opplevelser inn i ethvert øyeblikk av nåtid. Jeg sliter med dette, og tror de som lider av GAD gjør det i stor grad. DA blir livet slitsomt å leve da. I bibelen står det mye vanskelig og uforklarlig, men dette tror jeg på; hver dag har nok med sin egen plage.

Av og til tenker jeg; Hvorfor er jeg så redd? Jeg har opplevd uuthodelige fysiske og psykiske smerter, men jeg har overlevd. Jeg og du vil overleve det som kommer også. Vi er sterkere enn vi tror. Spesielt hvis vi lærer oss til å ta en dag av gangen.

vh bugge.

Takk igjen Bugge for at du svarte meg igjen...

og du hører nok mer fra meg er jeg redd:0))

Nå er jeg så stiv av å sitte ved denne PC'en at jeg må gi meg for i kveld, så da blir det fri for deg også..hehe..fra denne kanten iallefall.

Så skal jeg prøve å svelge en hel halv en i kveld-- har jeg bestemt meg for.(cipralex)

Men gleder meg ikke.

Mvh