angst angst angst....

[she_lucky]

tenk å bare våkne uten å tenke..... slippe pustevanskene, svimmelheten... gikk til spesialister for å finne ut av svimmelhetsanfallene mine...er det andre som har hatt det her?? de kommer som kasta på meg og jeg mister heeelt kontrollen, pupillene mine går til og med fram og tilbake... klarer ikk egå engang når de kommer..har sjekka alt fra epilepsi til ms... men de finner ikke noe..kan dette skyldes angsten?? de er virkelig kraftige altså, ikke no lett svimmelhet liksom for det har jeg jo og i forbindelse med angst... anyone?

[bugge -jenta]

Angst og angstanfall kan være så mangt. I tenåra hadde jeg virkelig kraftige panikkanfall. Jeg hadde kramper i kroppen, lå på bakken og ristet(kunne nok for noen se ut som et epilepsianfall) Jeg skrek stemmen tom, jeg kastet opp voldsomme mengder slim, hyperventilerte så jeg gled ut og inn av "bevissthet."Var kvalm, svimmel, hørte stemmer rundt meg som i en tåke, følte meg kapslet inne og ble sugd lenger og lenger vekk fra verden. Muskulaturen min var beinstiv. Men jeg var aldri i tvil om at det var panikkanfall.Men jeg var så ung, og det var vanskelig å takle. Rundt 13 år når jeg fikk mitt første panikkanfall. Før eller senere finner man en måte hvor man ikke forsterker sine egne symptomer slik at det akselererer til et slikt anfall. For det er det som ofte skjer. Man blir redd av seg selv og sine egne reaksjoner og sin følelse av sykelighet. Nå har jeg aldri slike anfall mer.

Men angsten er der, men mer under kontroll. Likevel er den svært smertefull. Det er lurt å få hjelp til å takle angst på en god måte. Jeg fikk ikke hjelp, og ble beinhard med meg selv. På lang sikt ble ikke resultatene så gode. Det handler ikke alltid om å være beintøff med seg selv, men å være klok i forhold til hvordan man jobber med ulike typer angstproblemer på en konstruktiv måte. Derfor er mitt råd å søke profesjonell hjelp.

Vh bugge