Psykologbehandling

[marlenexxx27]

Hva ER egentlig psykologbehandling? Hva er den virksomme faktoren, det som liksom skal gjøre en bedre - selve "behandlinga"? Er det bare om å gjøre og prate og prate og prate og prate? Hva er det som er så fantastisk med det? Hvordan kan det hjelpe?

[maire]

For meg er psykologbehandling hjelp til å forstå meg selv, akseptere den jeg er, slippe det jeg ikke kan gjøre noe ved, og veiledning i hvordan jeg kan endre det jeg kan gjøre noe med. Og ikke minst hjelp til å se hva som er hva.

[Gjest en annen]

Det er ikke enighet om hva som er virksom faktor i samtaleterapi -- ulike retninger har ulike teorier mht. til dette. Forskning viser imidlertid at relasjonen mellom pasient og behandler er viktigere for resultatet enn metoden behandleren bruker, altså hvorvidt behandler oppleves som empatisk, ekte, nærværende etc.

[thinkerbell]

Hvem i himmelens navn sier at det er så fantastisk? Det er jo klienten som gjør hele drittjobben. På den andre siden, man trenger en god veileder for å finne frem i terrenget.

[marlenexxx27]

For meg er psykologbehandling hjelp til å forstå meg selv, akseptere den jeg er, slippe det jeg ikke kan gjøre noe ved, og veiledning i hvordan jeg kan endre det jeg kan gjøre noe med. Og ikke minst hjelp til å se hva som er hva.

Takk for svar!

Men...

Hvis man har et eller annet problem, som man ønsker å bli kvitt. Så er det jo akkurat det man har lyst til; BLI KVITT PROBLEMET. Man har vel ikke spesielt lyst til å "gjøre hele drittjobben selv" (hvorfor betaler man da??), eller "forstå og akseptere seg selv"? Jeg kan tenke meg at man i hvert fall ikke har spesiell motivasjon til å få "en god relasjon" med psykologen.

Man vil bare kvitte seg med problemet sitt! Og så endre man opp med å måtte gjøre helt andre ting... Blir ikke det litt skuffende?

Hmmm... Jeg bare undrer meg litt over dette med samtalebehandling.

[maire]

Takk for svar!

Men...

Hvis man har et eller annet problem, som man ønsker å bli kvitt. Så er det jo akkurat det man har lyst til; BLI KVITT PROBLEMET. Man har vel ikke spesielt lyst til å "gjøre hele drittjobben selv" (hvorfor betaler man da??), eller "forstå og akseptere seg selv"? Jeg kan tenke meg at man i hvert fall ikke har spesiell motivasjon til å få "en god relasjon" med psykologen.

Man vil bare kvitte seg med problemet sitt! Og så endre man opp med å måtte gjøre helt andre ting... Blir ikke det litt skuffende?

Hmmm... Jeg bare undrer meg litt over dette med samtalebehandling.

Tror ikke man kan bli kvitt problemet eller problemene sine om man ikke vil brette opp ermene og ta drittjobben. Men, har man en god behandler, så kjennes det ikke ut som man gjør den helt alene. Det er veiledningen fra en med kunnskaper om hvordan psyken fungerer, hvilke mekanismer som ligger bak tankemønstrene våre, jeg betaler for. Selv om jeg liker å tenke om meg selv at jeg er helt unik som menneske, så er vi mennesker oftere likere enn vi tror. Dvs at de problemene jeg har, har ganske sikkert andre mennesker også hatt, og psykologen kjenenr til utprøvde metoder for å "bli kvitt" disse.(Jeg skriver "bli kvitt" i gåsetegn, fordi man ikke alltid kan bli kvitt problemet, men må lære å leve med dem, og det er her "forstå og akseptere seg" selv kommer inn.)

Jeg har god kontakt med psykologen min. Når han foreslår noe for meg, det kan være nye måter å forsøke å løse problemet på, eller en ny måte å se ting på, som jeg finner sterkt ubehagelig fordi jeg har så angst, så tør jeg ofte prøve psykologens forslag fordi jeg stoler på at han har kunnskaper om hvordan psyken fungerer og fordi han vil meg godt.