Jeg får skylda for alt!!

[Gjest Syndebukken]

Hvorfor er livet så jævlig og urettferdig???

ALLE tror jeg er OND! De tror alt jeg gjør, er for

å være jævlige mot andre!!

Når en kis mistet pengboka så haddeplutselig ALLE

sett at JEG liksom hadde plukket den opp fra

bakken, så jeg ble utnevnt som tyven av 600 kr +

en jentes filofax!!!! Men jeg har faen ikke rørt no

pengbok!!!!

En annen gang ble hele klassen imot meg fordi en

jente trodde jeg hadde SLÅTT henne, når jeg faen

ikke hadde rørt henne!

Idag slo mamma til meg fordi jeg glemte å ha på

meg skoene mine før hun stoppa bilen!

Hun mente jeg hadde planlagt å ikke ta på meg

skoene mine før hun stoppa, for å demonstrene!

IKKE spørr meg hva hun mener med det!

Men slik er det alltid!!

ALLTID mener folk jeg gjør fæle ting, en liten

tankeløs dottblir oppblåst til noe stort, planlagt og

ondt!

Det er IKKE gøy!

Alltid er jeg syndebukken!!

HVORFOR??????

Jeg VIL da ikke at folk skal bli sure på meg!

Men det er det alle tror?!!!!!!

FAEN!!!!!!

Er det rart jeg propper i meg masse mat og stikker

hånda i kjeften, når ALLE ER SÅ JÆVLIGE MOT MEG!!!!!!!!!!??

Jeg er sint!!!!!!!

Et misfoster!!!!!!!!

MAT MONSTER!!!!!!

Nå har jeg revet ut alle øyenvippene mine, det ser ikke

ut. Gjett om jeg angrer da?????

Og verst av alt, jeg har verken jobb eller skole!!!!!!!

MISLYKKA!!!!!!

Men er det rart jeg slutta på skolen, når vennene

mine begynte å fryse meg ut å mobbe meg?

Og hvordan får jeg jobb med alt mitt fravær??

Nå leser jeg til privatist.. tjo hei det kommer jo

selvsagt til å gå til helvetet (ifølge mamma).

Skal gå ferdig siste året neste år, men d går vel

til helvetet, får sikkert INGEN venner!

Livet suger!

Jeg vil ha mat!

Det som er så synd er at jeg blir feitere og feitere.

For når jeg spiser masse og spyr, får jeg ikke tid

til å trene (når jeg ikke er en feit bulimihore, er jeg

en treningsnarkoman:))).

Livet mitt er ødelagt!!!!! HJEEEEEEELP!

Hilsen en som trenger noen råd!!!

[Gjest girly]

Ganske rart med den klassen din synest eg. Er det på vidaregåande du går?? Den vidaregåande skulen eg har gått på (1 året) eg har gått er det så mange forskjellege folk. Rare, tynne, lubbne, snille, teite. Osv. Men eg kan ikkje sjå at nåken blir mobba. Det er ein som er svært lite føre seg (kjenner han ikkje) men eg har sett at ein kamerat gjeng prøvde å få han med på "snakken" Fint gjort, men eg trur ikkje det gjekk så bra allikavel. Men det er vanskeleg å ha nåke å prate om når du ikkje kjenner folka. Men det er ikkje ditt problem, det eg ville fram til var at dersom du går på vgs?? Så er det jammen ein rar klasse!!

Å lese som privatist er kanskje litt vanskeleg (skal gjere det sjølv, for eg skal begynne på ei anna linje, VK1 som eg ikkje har tatt GK i) Men eg tenker at det skal gå bra. Då går det som oftast betre!! Skal gå på VK1 sjølv om eg les til dei to faga.

Kanskje det hadde vore lurt av deg å flytte vekk?? Kor gammel er du?? No veit eg heller ikkje sammenhengen (kva mora di tenkte når ho slo deg) men ein pleier ikkje slå til ungane sine i vaksen alder (jo, eg er blitt slått sjølv når eg var mindre, ikkje så mykje, men ein fik kanskje)

Visst du ikkje vil flytte vekk så kan du spør om å få bytte klasse i det minst??

Håpar alt går vel med deg!! )

Og vis mora di kva du dug til!!

[Gjest Laila Sundgot Schneider, lege]

Kjære Syndebukken ! Du har et enormt register med negative opplevelser. Din hverdag ser svært tøff ut for deg, - det kan se ut som om du må kjempe mot de fleste. Jeg lurer på om du har noen som du føler støtter deg i alt dette du sliter med, en søster, bror, far, en god venninne/venn, tante, onkel ? Hvis du er alene med ditt problem er mitt råd at du prøver å ta mot til deg å dele noen av de tankene og følelsene du har med et menneske du stoler på ( som jeg har nevt ?), eller ta kontakt med helsesøster på skolen, sosiallærer,dersom dette kan formidles gjennom din private skole, helsestasjon for ungdom, helsesenteret der du bor , få snakke med en lege, sykepleier eller ta direkte kontakt med psykiater/psykolog. Ønsker deg lykke til med å søke hjelp !

Informasjon via Internett erstatter ikke en legekonsultasjon. For en sikker

vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet bør du derfor rådføre deg

med legen din.

Vennlig hilsen Laila Sundgot Schneider, lege