Hjernerystelse

[12janna]

Hei

Jeg har en lang historie jeg skal prøve å gjøre kort. Min mann fikk en kraftig hjernerystelse i august 2004. Han har vært igjennom alle prøver og i følge hans egen primærlege "følger han boka". Imidlertid går jo tiden nå og det er ganske slitsomt for både han og familien at han ikke kan se tv, lese, drive med data, snakke i telefonen, gå i butikker osv. Han må ha mye ro. Han var hos spesialister og fikk der klar beksjed om at han må ta tiden til hjelp og ikke overanstrenge seg på noen måte. Spesialistene mente også at om en stund ville han nok føle hele situasjonen så vanskelig at det ville være bra å få noe beroligende tabletter en liten periode slik at han fikk det litt bedre selv. Jeg snakker her om 25 stk Sobril. Han fikk også beskjed om at han måtte ha jevn kontakt med sin fastlege da han ville møte på mange spørsmål underveis. Vel, det har han gjort og han har ved flere anledninger bedt om noe beroligende. Jeg må også nevne at dette er tabletter han aldri før har gått på, men etter råd fra en spesialist har han spurt legen sin flere ganger og hun har hele tiden sagt nei til dette. Da han også har problemer med å snakke pga hjernerystelsen ble jeg med han til legen i går og forklarte situasjonen og hun ga motvillig ut sobril. Hun ble selvfølgelig sur på meg og skjønte ikke situasjonen i det hele tatt synes jeg. Nå har han tatt 2 sobril i løpet av 1 døgn og han føler seg så mye bedre og klarer å snakke og kommunisere med oss andre i familien. Som han sier selv: endelig ser jeg et lys i enden av tunnelen. Hans primærlege derimot mener han skal gå til psykolog og begynne med de såkalte lykkepillene. Jeg er sterkt uenig i dette for han er ikke deprimert på noen måte, han har bare et veldig ensomt liv når han ikke kan snakke, skrive, tv, lese osv. Og da er det ikke så rart at tankene kan bli litt negative også. Mitt spørsmål blir vel egentlig: hva gjør vi her? Var det riktig å be om sobril eller skal han begynne med lykkepiller og prykolog noe han absolutt føler han ikke trenger. Kan jo nevne at i denne perioden med hjernerystelse har det dukket opp en del familiære problemer som plager litt, men ikke verre enn at det takler vi som de fleste andre må takle sine problemer. Håper jeg har klart og forklare problemet her og jeg håper på svar snarest mulig.