Åpne seg for fòr mange

[Gjest annae]

Har det så vondt nå. Før jeg fikk psykolog for noen uker siden, var jeg så desperat etter hjelp at jeg åpnet meg for for mange - det gjør så vondt nå. For jeg er ei var og skjør jente som ikke vil synes og ta plass. Men nå føler jeg meg nesten som en brukt.. Det å dele med noen er så vart og skjørt for meg, og jeg ønsker ikke å brette meg ut for mange. Nå vil jeg bare lukke meg ennå mer inn i meg selv.Jeg er så fortvila. Er det noen som har et trøstende råd til ei fortvila jente?

[guriana]

Jeg vil svare deg med to vers fra et dikt som jeg synes sier mye om slike følelser, jeg har vært gjennom det samme.:"Det vonde er vondt,men det er noe jeg kjenner,det er trygt.Selvmelidenheten er trygg,at andre synes synd på meg er trygt- Jeg vil bli frisk-men det skremmer meg.

Min hjelper tar meg i hånden og fører meg gradvis inn i det ukjente. Jeg er glad! jeg er redd!" Dette gjenspeiler godt de følelsene jeg hadde i den prosessen da jeg startet å "snakke" Lykke til,det går helt sikkert bra,men ting tar tid.

[Gjest annae]

Jeg vil svare deg med to vers fra et dikt som jeg synes sier mye om slike følelser, jeg har vært gjennom det samme.:"Det vonde er vondt,men det er noe jeg kjenner,det er trygt.Selvmelidenheten er trygg,at andre synes synd på meg er trygt- Jeg vil bli frisk-men det skremmer meg.

Min hjelper tar meg i hånden og fører meg gradvis inn i det ukjente. Jeg er glad! jeg er redd!" Dette gjenspeiler godt de følelsene jeg hadde i den prosessen da jeg startet å "snakke" Lykke til,det går helt sikkert bra,men ting tar tid.

Takk for det og for diktet. Tusen takk. Tror du at det er normalt å føle det sånn? Det handler vel ikke om at jeg har brukt meg? Jeg var jo så fortvila. Ønsker å bli rein fra disse tankene.

[guriana]

Takk for det og for diktet. Tusen takk. Tror du at det er normalt å føle det sånn? Det handler vel ikke om at jeg har brukt meg? Jeg var jo så fortvila. Ønsker å bli rein fra disse tankene.

Du har båret dette alene, kan jeg tenke meg. Og nå føler du sikkert at du har "sviktet" på en måte, det er en helt naturlig reaksjon. Husk at det er ikke du som har gjort noe galt, og det at du får hjelp til å takle denne tunge byrden er helt nødvendig. Det er umenneskelig å bære den alene. Klem om du vil!

[guriana]

Takk for det og for diktet. Tusen takk. Tror du at det er normalt å føle det sånn? Det handler vel ikke om at jeg har brukt meg? Jeg var jo så fortvila. Ønsker å bli rein fra disse tankene.

ps. jeg vet jo ikke hva saken din er, men siden du er inne på denne siden så tror jeg du har opplevet noe av det samme som mange av oss,eller?

[Gjest a81]

ps. jeg vet jo ikke hva saken din er, men siden du er inne på denne siden så tror jeg du har opplevet noe av det samme som mange av oss,eller?

Ja, jeg har opplevd overgrep. Mitt egentlige nic.navn er a81, men så skammer jeg meg så over meg selv, ville være enda mer usynlig, så derfor brukte jeg annae. Trist hvordan tankene styrer en.

[guriana]

Ja, jeg har opplevd overgrep. Mitt egentlige nic.navn er a81, men så skammer jeg meg så over meg selv, ville være enda mer usynlig, så derfor brukte jeg annae. Trist hvordan tankene styrer en.

Synes du at de som er rundt deg har mistet interessen for din sak, og du synes den er like "ny" og vond? så er det og en vanlig reaksjon. Var det derfor du prøvde å "fyre" litt opp under din sak?

[Gjest a81]

Synes du at de som er rundt deg har mistet interessen for din sak, og du synes den er like "ny" og vond? så er det og en vanlig reaksjon. Var det derfor du prøvde å "fyre" litt opp under din sak?

Nei, strevd ekstra mye etter jul. Skrev mange, mange søknader til psykologer/psykiatrere, men fikk bare nei, inntil jeg endelig fikk napp. Da hadde jeg strevd og strevd og hjelpeapparatet av msk rundt, var ikke tilgjenglig en periode. Det var rett og slett desperate rop etter hjelp. Og jeg kan vel egentlig ikke klandre meg selv heller.