(NHD): Kan det være RBD?

[Gjest litt fortvilt jente]

Nå trenger jeg veldig et råd, så håper noen har tid til å lese dette litt lange innlegget. Særlig håper jeg NHD har tid.

Jeg plages av korte, gjentatte depresjoner som jeg ofte føler at kommer som lyn fra klar himmel. Jeg kan feks våkne om morgenen og føle at alt er bare færlt, enda alt var helt fint da jeg gikk å la meg. Andre ganger kan jeg kjenne at jeg begynner å bli deppa utover kvelden, og når jeg prøver å tenke på hvorfor, finner jeg ikke alltid et svar. Når jeg er på mitt værste gråter jeg mye, enten av filleting eller ingenting. Tankene kretser også mye rundt døden/selvmord.

Jeg tenkte lenge at jeg hadde PMS fordi jeg ikke fant noen åpenbar grunn til mine depresjoner, men så la jeg merke til at det ikke alltid stemte med menssyklusen, så da gikk den teorien litt i vasken.

Jeg leste om RBD (recurrent brief depression) i Psykisk Helse, og begynner å lure på om det er noe sånt jeg kan ha.

For ikke så lenge siden begynte jeg faktisk i terapi nettopp for å finne ut hva som kunne være galt med meg. Terapeuten mente at jeg ikke hadde RBD og at det dessuten ikke var en ordentlig diagnose(?!). Han mente istedet at det var ting i ubevisstheten min som gjorde meg trist. Jeg følte at vi pratet og pratet og ikke kom noen vei, så jeg begynte å merke av på en kalender når depresjonene kom. Og jeg må ha en punktlig ubevissthet, for depresjonen kom på samme dato de tre månedene jeg krysset av.

Det endte med at jeg avsluttet behandlingen fordi jeg ble bare værre (mer selvmordstanker).

Men nå er jeg så usikker på om jeg sluttet for fort, og om terapeuten hadde rett likevel? Kanskje det bare er jeg som forsøker å finne en lettvindt løsning på noe mer komplisert?

Jeg kan kanskje nevne at jeg har lest det meste om selvhjelp for depresjon (noe som forøvrig hjalp meg til å få bedre selvtillit å tenke mer positivt) og bruker også masse tid og krefter på å forstå hvorfor jeg får depresjoner. Finner vel egentlig ikke noen skikkelig forklaring - alle har vel større eller mindre problemer - og de jeg har hatt føler jeg i grunnen at jeg har bearbeidet.

Jeg føler også litt at det er bortkastet tid og penger å sitte å snakke om barndommen min osv. i terapi når jeg har hatt en helt normal oppvekst og jeg er fornøyd med livet mitt nå. Men igjen, kanskje det er noe der som jeg ikke har fått med meg?

Jeg er ganske forvirra og bekymret, og nå begynner jeg endelig å komme til poenget med innlegget:

Jeg lurer på:

(1) Er det viktig å behandle RBD? (Jeg leste at lidelsen var forbundet med stor selvmordsfare)

(2) Hva slags behandling er best?

(3) Er dette en lidelse de fleste psykiatere kjenner til? (Min gjorde tydelig vis ikke det)

Jeg har tenkt å ta kontakt med en annen terapeut, men er litt redd for å bli "latterliggjort" igjen (den forige sa: Å, har du liksom diagnostisert deg selv, kanskje?), derfor ville jeg prøve i dette forumet først.

Har hørt at Rikshospitalet forsker på RBD, men da jeg bor på en annen kant av landet et det ikke så aktuelt å reise dit...

Håper først og fremst at NHD har tid og mulighet til å svare, men er også interessert i å høre fra andre som har fått diagnosen RBD og hva som hjalp dem.

Klem:)

[travis1365380598]

Hallo, jeg har det akkurat på samme måte. Opplevde også den mistenkliggjøringen som du snakker om fra en terapeut. Ble til at jeg sluttet. Opplever som deg at de bare kommer, uten at det er mye jeg kan gjøre med det. Lamictal, et stemningsstabiliserende medikament,brukes ofte med god effekt, har jeg skjønt. Ta et søk på RBD på forumet her. Det er blitt diskutert noen ganger før. Forøvrig er det en "ordentlig" diagnose, som står i ICD-10. Hvis du ønsker det, så kan vi gjerne mailes ([email protected])litt om disse tingene. Jeg har allerede kontakt med noen andre som har dette, og synes det er god støtte og hjelp i det. Uansett: Lykke til! Det er tøft, men absolutt levelig å ha dette.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

(1) Er det viktig å behandle RBD? (Jeg leste at lidelsen var forbundet med stor selvmordsfare)

S: Ja, det er viktig å behandle RBD. Ikke bare pga selvmordsfaren, men også fordi det fører til betydelig nedsatt funksjon og livskvalitet i en betydelig del av livet.

(2) Hva slags behandling er best?

S: Det finnes kun en dokumentert behandling: Lamictal.

(3) Er dette en lidelse de fleste psykiatere kjenner til? (Min gjorde tydelig vis ikke det)

S: Etter arbeidet på DOL har jeg måttet revidere mitt syn på hva "de fleste" psykiatere vet. Jeg har skjønt at de jeg omgås er en selektert gruppe.

Nei, jeg tror ikke de fleste har hørt om dette - dessvere. Spesielt ikke om de er privatpraktiserende.

Ingen grunn til å gå tilbake til denne som vil prakke på deg noe gammelt "ubevisst".

[Gjest pretis]

Hei

Jeg har RBD og har fått diagnosen på Rikshospitalet av psykiater Hans Løvdahl.

Jeg må si jeg blir noe oppgitt over din behandlers uttalelser. Det må være et eller annet "feil" med dagens behandlere og deres kunnskaper. Ofte kan det virke som om det er veldig mange pasienter som kan mere enn sin egne behandlere.

RBD kan beviselig påvises med "fysiske" funn ved undersøkelser av hjernens virkemåte.

Symptombeskrivelse, epelepsi eller affektive bipolare lidelser i slekten vil kunne styrke diagnostiseringen.

Det er vanskelig for meg og si om du har RBD eller ikke, men dine symptomer ligner unektelig på mine. Regelmessigheten, dybden og varigheten av dine depresjoner taler så avgjort for at det kan være RBD.

Jeg blir behandlet med Lamictal og har et serumnivå på 22 (tar 450 mg pr. dag), dette er innenfor den annbefalte serumverdien som er 15 - 25. Jeg har hatt veldig stor nytte av medisineringen og er i dag nærmest helt frisk.

Jeg er klar over at jeg må ha livslang medisinering, men det synes jeg er en liten pris og betale. Lamictal har lite bivirkninger, jeg har ikke merket noen bivirkninger overhodet.

Er det noe du lurer på er det bare å spørre.

mvh

[travis1365380598]

(1) Er det viktig å behandle RBD? (Jeg leste at lidelsen var forbundet med stor selvmordsfare)

S: Ja, det er viktig å behandle RBD. Ikke bare pga selvmordsfaren, men også fordi det fører til betydelig nedsatt funksjon og livskvalitet i en betydelig del av livet.

(2) Hva slags behandling er best?

S: Det finnes kun en dokumentert behandling: Lamictal.

(3) Er dette en lidelse de fleste psykiatere kjenner til? (Min gjorde tydelig vis ikke det)

S: Etter arbeidet på DOL har jeg måttet revidere mitt syn på hva "de fleste" psykiatere vet. Jeg har skjønt at de jeg omgås er en selektert gruppe.

Nei, jeg tror ikke de fleste har hørt om dette - dessvere. Spesielt ikke om de er privatpraktiserende.

Ingen grunn til å gå tilbake til denne som vil prakke på deg noe gammelt "ubevisst".

Betyr det at det er ditt generelle inntrykk at de psykiaterne som jobber innenfor det offentlige er mer oppdaterte, og at det er der en får den beste hjelpen?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Betyr det at det er ditt generelle inntrykk at de psykiaterne som jobber innenfor det offentlige er mer oppdaterte, og at det er der en får den beste hjelpen?

Ja, definitivt.

Men for tradisjonell (gammeldags) psykoterapi er de privatpraktiserende sikkert minst like gode.

[travis1365380598]

Ja, definitivt.

Men for tradisjonell (gammeldags) psykoterapi er de privatpraktiserende sikkert minst like gode.

Det ante meg:). Takk for svar!

[Gjest litt fortvilt jente]

Hei:)

Ville bare si tusen takk for nyttige og sympatiske svar.

Er nå i gang med å finne en annen behandler, og håper på bedre lykke denne gangen.

Klem,

*ikke så fortvilt lenger*