hvordan slutte å hate...

[Lillemus]

Flott, bra!

Hvis du var et sted hvor en vakker kvinne sendte masse signaler, tok deg på lårene, visket deg hete ord i ørene, med en gang du er et annet sted, sender hun deg meldinger på mobil. Senere er dere sammen på nach spiel sammen med andre på et hotellrom, hun sitter tett inntill deg, viser deg full intresse. Dere er litt småfulle, forlater rommet, går hver til sitt.. hun sender deg melding på mobilen om du ikke kan komme ned på hennes rom for en drink. Klarer du å motstå det, selv om du har en kjæreste som du elsker, får dekket alle "behov" hos... Og når du ikke klarer å mostå fristelsen til å oppsøke henne, håper at det er flere der... klarer du å snu i døra? kommer inn på rommet og hun setter seg på kne, tar frem din... putter den i munn, dytter du henne vekk?

Du verden. Uansett klarer menn å sette grenser, om de vil. Kom ikke og fortell meg annet! Han burde selvfølgelig stoppet henne lenge før det gikk så langt.

[Luna21365380663]

Hvis typen min hadde vært utro (og dette har jeg fortalt han til skrekk og advarsel) så hadde jeg kommet til å suge han en dag, og så, når han nærmet seg; bitt meg godt fast..! Tar han ikke hintet, så kaster du han fysisk ut..

[den opprinnelige m&m]

Skal du plage henne er det jo mannen hennes du burde sende sms til... (hvis hun fortsatt er gift)

Men hatet ditt går bare ut over én person og det er deg selv. Hun plages ikke en dritt av det, mens det tærer på deg. Ikke kast bort mere energi på henne.

[Gjest gudbrandilia]

Ærlig talt,

greit at det er forferdelig å bli bedratt og alt det der. MEN, ut fra din beskrivelse av dette virker det ikke som om utroskapen er det største problemet i forholdet.

Hvis min samboer hadde latt meg slippe unna med slike sidesprang, og delvis unnskyldt meg fordi jeg er mann og derav i perioder uten egen vilje, ja da hadde følgende skjedd: Gradvis ville min respekt for henne ha sunket,forholdet ville nok etterhvert ha tatt ubotelig skade av dette.

Om jeg så hadde funnet ut at jeg delte seng og bord med et menneske som i voksen alder sender meldinger av den type du beskriver,"hore" osv.

Hehe, ja da hadde jeg dretet en lang en i hele opplegget og latt alt seile sin egen sjø.

Heldigvis er jeg i et forhold hvor jeg blir betraktet som et likeverdig vesen, med min vurderingsevne intakt. Kan reise på hotel-overnatting t.o.m. uten at min kjære engster seg for at farlige damer uten videre skal ta "mine edlere deler i hånda" og plutselig forgripe seg på meg.

Lykke til

[Gjest zettav]

Hei igjen!

Tydelig så er dette et tema som "røer" ved mange! Og så mange forskellige reasjoner... Veldig lettvint for andre som ikke opplever disse tingene å bedømme andre når de ser disse tingene kunn i sitt eget lys.. Når man opplever sånnt med en person du vet elsker deg og du elsker den personen, og han ikke har noe godt svar på det som har skjedd enn han sjøl ikke fatter at han kunne gjøre sånnt, og at han heller ikke så alvoret i det! Det at han hadde sex med den damen var for jævlig, men det værste er faktisk at han holdt forbindelsen etterpå med hete sexmeldinger. Jeg et godt voksent meneske, ikke naiv i det hele tatt(selv om det kanskje kan virke sånn for noen)Vi har vært i samtale sammen på et fam. rådgivningskontor(hvor han ikke hadde noe imot å bli med, tvert imot!)fordi at jeg hadde/har store problemer med dette som skjedde. Det hjalp veldig mye at han var med, men som han sier så har han ingen god grunn for at det skjedde, og kan bare si at han gjorde dette kunn for å se hvor langt denne damen var villig til å gå(kunn et spill fra hans side). Vi har hatt det og har det helt supert sammen, så at noen tror at sånnt skjer med de som har problemer, stemmer nok ikke! Men ingen kan "fjerne" dette som har skjedd, jeg må velge sjøl om kjærligheten vår(min) er sterk nok til å komme igjennom dette, for jeg regner med at dette vil forfølge meg i mange år. Det er klart at han ikke er evneveik eller noe sånn, han er en oppegående veldig sosial og gjennom god mann. Jeg har sjøl blitt "fristet" flere ganger, men som jeg har sagt til min kjære, så ville jeg aldri kunne finne på å være utro mot den jeg elsker.

[Gjest vært der]

Hei,

Jeg har lest ditt innlegg og mange av svarene. Og jeg har bare ett råd til deg, dersom dere ikke har barn. Kom deg ut av dette forholdet fortest mulig. Han fortjener ikke deg, og du fortjener noe bedre!

Lykke til!

[Gjest vært der]

Personlig hadde jeg ikke kunne tilgitt utroskap, så for mitt vedkommende er saken i seg selv ganske fjern. Men jeg er helt enig med skorpionfisken og andre som skriver her, at du må holde deg for god til hatmeldinger og annet. Du må rydde opp med din partner, og klarer du ikke det, så tror jeg du vil få et problem å kunne leve videre med ham.

Jeg har dog erfaring med å "hate" et annet menneske, men det er på annet grunnlag. Han slo meg i mange år, bedro meg økonomisk og ellers en del ting som gjør at jeg i dag 10 år etter fortsatt hater ham av hele mitt hjerte.

Men jeg har lært meg å takle det. Jeg ser ham heldigvis så og si aldri, og jeg tenker også heldigvis sjelden på ham nå. Men jeg hater ham så inderlig at jeg ønsker ham kun alt vondt her i livet dessverre. Men jeg kan ikke bruke min energi på ham lenger, så livet mitt går videre og jeg har det nå kjempebra i det forholdet jeg er og har klart å legge ham bak meg, selv om noen onde tanker dukker opp i gitte situasjoner.

At du aldri hadde tilgitt kan så være, men du hadde kanskje prøvd å leve med det! Ingen skjønner det før de har vært der...

[Gjest ex-bridget]

At du aldri hadde tilgitt kan så være, men du hadde kanskje prøvd å leve med det! Ingen skjønner det før de har vært der...

Nei, jeg vet med meg selv at jeg hadde ikke klart å leve med det. Jeg er av den oppfatningen at har han fattet interessen et annet sted en gang (selv om han hadde vært sørpe full), så kan han nok gjøre det igjen. Jeg hadde aldri klart å stole på ham, og da hadde jeg heller ikke klart å leve med det. Jeg er totalt avhengig av å kunne stole på kjæresten min uansett hva det gjelder.

Jeg har opplevet så mange andre tillitsbrudd, og det er helt forferdelig. Jeg skal kunne stole på min kjære, eller så klarer jeg meg bedre uten.

Heldigvis er jeg i et forhold nå som er ufattelig bra, og jeg tror og håper at vi skal kunne klare oss uten at noe sånt vil skje.

Det er iallefall lov å være optimist ?