Min historie..utrolig lang..

[Gjest Maria er mitt navn idag..]

Hei..

Har vært her inne å lest en del, noe som har vært til stor hjelp.. Føler en slags terapi gjennom å lese andres erfaringer..føler meg ikke så alene her inne..

Så takk..for at dere deler deres erfaringer..

Tenkte at jeg skulle gjøre det samme nå..

Min historie skjedde for ca 5 år siden, etter jul.

Jeg var akkurat fylt 16, og bodde på hybel alene. Naboen, som var broren til husverten min, var en gutt som var litt eldre enn meg..

Jeg og han hadde fulgt med hverandre lenge..og jeg var ganske så forelska.

Så skjedde d.. jeg hadde lagt meg, og lå å sov.. Da låste Tom (som jeg kaller han her) seg inn, og la seg ved siden av meg. Jeg våkna etterhvert, og merka at han lå naken ved siden av meg. Jeg hadde hatt sex en gang før, men var ikke klar for dette, så jeg spurte om han kunne gå.. Han sa nei.

Han bare begynte å gjøre som han ville, sa at han visste at jeg ville d samme. Jeg sa nei flere ganger, men han ga seg ikke. Prøvde å slå, rope etter hjelp, men d var ingen hjemme, ingen som hørte på meg.

Da han var ferdig kledde han på seg, jeg lå å gråt.

Jeg ville ikke at dette skulle være sant..at han virkelig hadde gjort noe sånt.. prøvde å si til meg selv at han kanskje ikke mente noe med d, kanskje han var glad i meg..

Vet ikke hvorfor jeg tenkte sånn egentlig..

dagene gikk, og jeg fortalte d ikke til noen..visste ikke hvem..

Jeg prøvde å innbille meg selv at det ikke var en voldtekt..kanskje jeg hadde misforstått.. kanskje jeg hadde gitt utrykk for at jeg ville dette..

Så gikk det en stund, og han kom til meg og ville forklare.. Han sa at han var lei seg og begynte å gråte.. Han sa han ville forklare hvorfor, hvis jeg ble med han på en kjøretur.

Jeg lot meg lure.. i håp om at jeg ville få svar, og at jeg hadde tatt feil..

Så kjørte han til ei hytte han hadde oppe i skogen. vi gikk ikke inn. HAn tok meg i handa.. Han visste jeg var mørkredd, så han sa at han skulle passe på meg. Vi gikk en stund.. jeg venta på at han skulle si noe..men han var helt stille. Plutselig sprang han inn i skogen..jeg kunne ikke se noe, og begynte å bli redd.. Ville hjem igjen..

Jo mer tid som gikk uten at han kom frem, jo reddere ble jeg.. Prøvde å finne tilbake til bilen..

Plutselig hørte jeg han igjen..han kom løpende etter meg.

ble så redd at jeg begynte å løpe, men han tok meg igjen. La meg ned i bakken. Denne gangen var jeg så utrolig redd..mer redd enn sist..nå visste jeg hva som skulle skje.

Jeg hylte og skrek. Men hver gang jeg gjorde det, slo han meg, eller sparket meg. Hadde aldri blitt slått sånn før..

Til slutt skrek jeg bare lavt, og stoppet å gjøre motstand..Vet ikke hvorfor, men hadde bare lyst å få det overstått..ville hjem.. visste at han kom til å klare d denne gangen også.

Allikavel fortsatte han å slå, samtidig som han rev av klærne mine.. han holdt på lengre nå enn sist.

når han var ferdig, gikk han til hytta..sa at jeg måtte komme dersom jeg skulle hjem.

JEg ble liggende i snøen en stund, før jeg samlet klærne mine, og prøvde å kle på meg noe.

han kom ut igjen, tok meg i arma, og satte meg inn i bilen.. kjørte meg hjem. Jeg sa ingenting..

Når vi kom hjem sa han at jeg måtte gå å ta meg en dusj så jeg ikke ble syk..og legge meg..

D gjorde jeg..

Neste dag våkna jeg og gikk på skolen..alt var som før...

Jeg prøvde iallefall å la alt være slik d var før..

men det ble d ikke.... Nå, 5 år etter..er ikke ting som før.. Jeg er ikke som før..

Det rare er at jeg trodde selve voldtekten skulle være det værste.. men d var bare begynnelsen.. tiden etter har vært så vond.. Det bare skapte problemer som igjen første til andre..

Og nå, nå vet jeg ikke hvordan jeg skal få alt bort..

Takk for at jeg fikk skrive min historie...d var godt..

og takk hvis d var noen som orket å lese..

[Gjest Maria er mitt navn i dag..]

Jeg føler forresten veldig skyld i den ene voldtekten.. ikke den første.. vet den andre ikke va min skyld heller..

Men jeg har fått høre at jeg var naiv siden jeg ble med han den andre gangen. At jeg burde skjønt hva som kom til å skje.

Det var jeg helt sikkert.

Aner ikke hvorfor jeg ble med. Ble jo ikke tvunget til det..

Skjønner ikke hvordan jeg kunne være så dum..

Noen andre som føler skyld..? Var noe av dette min feil..?

Jeg tror ikke d nå.. men jeg vet ikke helt hva som er rett lenger..

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. trenger vel kanskje bare å høre det jeg vil høre..

[Gjest a81]

Kjære deg.

Jeg føler så med deg! Du må ha hatt det og har det vondt! Jeg mestrer ikke skrive så langt svar til deg nå, men ingenting av det som skjedde var din skyld!! Hva kunne du få gjort med det? Ingen har rett til å forgripe seg på en annen.

Gode tanker til deg.

[Jana 84]

Hei, og takk for at du svarte på innlegget mitt! Nå har jeg lest din historie, og jeg kjenner meg veldig igjen i det med å føle skyld. Jeg vet ikke om du har lest min historie jeg, den ligger ute her et sted..

Det er ikke så lenge siden det skjedde, så jeg har ikke fortalt det til så mange. Det er ingen som har kalt meg naiv, men jeg føler meg jo det selv..

Når jeg tenker på det i etterkant; bli med en fremmed mann inn på et hotellrom? Hva i all verden var det jeg tenkte på?? Men han virket så hyggelig, vi hadde pratet hele kvelden, festen var bare noen etasjer over rommet hans, han skulle bare "hente noe", så skulle han følge meg ned og si hadet.... Man ønsker liksom ikke å tenke så vondt om andre mennesker. At noen kan gjøre noe sånt? Det er helt vanvittig..

Vondt å høre hva du har opplevd, men fint at du har styrke til å dele den med andre. Det som skjedde var iallefall ikke din skyld! Du er sikkert som meg, tenker helst det beste om folk...

Du spurte om jeg er født i 84, og det er jeg. Har du ikke noe fast navn her? Hyggelig å treffe deg iallefall, håper du fortsetter å være her inne!

Klem fra Jana

[dragonchaos]

uff, utrulig leit å lese, og for ein drittsekk. Får du nokon hjelp no?? *sender ein klem om du vil ha*

[vaness]

Kjære deg.

Jeg føler så med deg! Du må ha hatt det og har det vondt! Jeg mestrer ikke skrive så langt svar til deg nå, men ingenting av det som skjedde var din skyld!! Hva kunne du få gjort med det? Ingen har rett til å forgripe seg på en annen.

Gode tanker til deg.

hei!

utrolig sterk historie å lese.. og jeg vet akkurat hva du mener når du sier det kun var begynnelsen.. helvete begynner etterpå og jeg forstår ikke hvordan man klarer å komme seg videre.. men det finnes nok en vei videre om vi bare ikke gir opp.. ville bare si at du er utrolig tøff som forteller din historie.. og husk at du er ikke alene om å la være å si det rett etterpå... selv om det er det dummeste en kan gjøre..

lykke til..

[Gjest Bea86]

Jeg føler forresten veldig skyld i den ene voldtekten.. ikke den første.. vet den andre ikke va min skyld heller..

Men jeg har fått høre at jeg var naiv siden jeg ble med han den andre gangen. At jeg burde skjønt hva som kom til å skje.

Det var jeg helt sikkert.

Aner ikke hvorfor jeg ble med. Ble jo ikke tvunget til det..

Skjønner ikke hvordan jeg kunne være så dum..

Noen andre som føler skyld..? Var noe av dette min feil..?

Jeg tror ikke d nå.. men jeg vet ikke helt hva som er rett lenger..

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. trenger vel kanskje bare å høre det jeg vil høre..

D som skjedd va ikke din feil, ingen av de to gangene!! Men d e jo forståeli at folk som aldri har vært i ein sånn situasjon, eller utsatt for overgrep kan synes d, men dem tar FEIL! Hvis nånn si at d itj e normalt å reager på den måten som du gjor, så kan du bare si at d ikke finnes ein normal reaksjon på ein unormal opplevelse/situasjon!

Æ håpe virkeli at ting går bedre for dæ i dag, å at du har fått nå slags hjelp!