FU til alle gifte (og skilte):

[MsSophie]

Jeg gifta meg for snart ni år siden og valgte å ta mannen min sitt etternavn og mitt eget etternavn som mellomnavn. Vi ville at vi begge og barna våre skulle ha samme etternavn.

Hadde vi gifta oss nå, hadde jeg nok beholdt mitt etternavn og mannen min hadde tatt det. Mitt gamle etternavn er det svært få i Norge som har, mens mammen min sitt er mye mer vanlig...

Jeg tok min manns etternavn når jeg giftet meg, og tok tilbake pikenavnet mitt når jeg ble skilt.

[Elbereth]

Jeg gifta meg for snart ni år siden og valgte å ta mannen min sitt etternavn og mitt eget etternavn som mellomnavn. Vi ville at vi begge og barna våre skulle ha samme etternavn.

Hadde vi gifta oss nå, hadde jeg nok beholdt mitt etternavn og mannen min hadde tatt det. Mitt gamle etternavn er det svært få i Norge som har, mens mammen min sitt er mye mer vanlig...

Jeg tok min manns etternavn, og beholdt mitt eget som mellomnavn.

Brukte mitt "gamle" i årevis likevel - helt til vi fikk barn, da _måtte_ jeg begynne å venne meg til det.

Føler meg fortsatt ikke helt hjemme med det - det er blitt en vane.

Dessuten er det bare vi heromkring som heter det - mitt opprinnelige navn er stedsnavn her også. Kjempemange som heter det samme.

Ungene har fått farens etternavn, og mitt til mellomnavn.

Mellomnavnet har de i grunnen bare fordi det er så kort - tre bokstaver. Hadde det vært lengre hadde vi nok droppa det.

[Gyda]

Jeg gifta meg for snart ni år siden og valgte å ta mannen min sitt etternavn og mitt eget etternavn som mellomnavn. Vi ville at vi begge og barna våre skulle ha samme etternavn.

Hadde vi gifta oss nå, hadde jeg nok beholdt mitt etternavn og mannen min hadde tatt det. Mitt gamle etternavn er det svært få i Norge som har, mens mammen min sitt er mye mer vanlig...

Du har vel en navnesøster også du (både for- og etternavn)? Født i 1963, om jeg ikke husker feil.

[Gjest ChiengMai]

Beholdt mitt eget med den største selvfølge.

Ungene våre har pappans etternavn.

[Gjest tomatsuppe]

Jeg tok gubbens navn, noe annet var aldri i mine tanker.

Vi hadde begge sjeldne etternavn, dessverre. Skulle gjerne vært en i mengden, og hater at det er kun jeg i hele verden som heter akkutrat dette.

For meg er etternavn helt betydningsløst, har aldri skjønt det med at det er der identiteten ligger.

Mye viktigere er det at vi voksne og barn i familien vår har felles etternavn. Mellomnavn synes jeg bare er tøys. Spesielt hvis noen tviholder på sitt Olsen-navn.

[Gjest togli]

Du har vel en navnesøster også du (både for- og etternavn)? Født i 1963, om jeg ikke husker feil.

Har jeg?.... Vet du hvem jeg er eller? *titter seg mistenksomt rundt*

Du bare mååå sende meg en mail med en mer inngående forklaring på [email protected]

;o)

[Gjest togli]

Jeg tok min manns etternavn når jeg giftet meg, og tok tilbake pikenavnet mitt når jeg ble skilt.

Jeg har ikke tenkt å bli skilt (forhåpentligvis), så da er det ikke så aktuelt ;o)

[Zarine]

Fikk ikkje den kombinasjonen eg ville etter den gamle namnelova som var gjeldande da vi gifta oss. Etter nokre månader så... ehem... berre gav eg meg, sånn for enkelhets skuld, sidan vi skulle ha baby og greier.

I dag kunne eg fått det som eg ville. Men no heiter eg no det eg heiter. Er ikkje heilt fortrolig med det enda, trass i at eg har hatt det i nokre år no.

Syns framleis det høyrest rart ut saman m fornamnet mitt. Bruker alltid pikenamnet, men prøver å hugse å slenge på hans namn til slutt, da. "Fru X" går an, men "Zarine X" blir heilt feil... "Zarine Y X" derimot, det kan eg leve med, for da heng mitt fornamn og pikenamn saman, slik dei SKAL ;-)

[MsSophie]

Jeg har ikke tenkt å bli skilt (forhåpentligvis), så da er det ikke så aktuelt ;o)

...og jeg mente ikke å svare under ditt innlegg...:-)

[Gjest togli]

...og jeg mente ikke å svare under ditt innlegg...:-)

Okei, var ikke helt sikker, men tenkte jeg måtte svare for høflighetens skyld ;o)

[gammel røy]

Tok min manns etternavn og føler meg helt komfortabel med det. Hans etternavn er noe mer sjeldent enn mitt pikenavn, så valget var enkelt.

[Gyda]

Har jeg?.... Vet du hvem jeg er eller? *titter seg mistenksomt rundt*

Du bare mååå sende meg en mail med en mer inngående forklaring på [email protected]

;o)

Mail er avsendt.

)

)

[bugge -jenta]

Jeg tok mannen min sitt navn( som ikke var helt ulikt mitt eget) men har beholdt mitt som "mellomnavn".

Hadde mannen min het Hansen eller liknende, hadde jeg beholdt mitt, men vi har begge ikke de vanligste etternavn. Jeg liker å ha samme etternavn, men hadde jeg hatt et "bedre" kunne han og barn het det samme som meg.

Ellers får folk gjøre akkurat som de vil for meg.

Hade jeg skilt meg ville jeg fortsatt hett det jeg heter nå. Barnet mitt heter det ,og forbinder pikenavnet mitt med barndommen siden jeg giftet meg rundt 20.

[Lillemus]

Jeg bytta. Nå er jeg skilt og har bytta tilbake igjen. Om jeg noen gang skulle gifte meg på nytt kommer jeg ikke til å gidde å bytte navn en gang til.

[AAA]

Jeg beholdt mitt etternavn. Hadde ikke noe behov på noe som helst slags vis for å skifte.

MVH

[Hawkwind]

Første gang jeg giftet meg, tok jeg konas etternavn.

Andre gang jeg giftet meg, tok kona mitt etternavn - etter ønske fra henne.

[Lucretia]

Jeg er ikke gift, men kommer nok alltid til å beholde mitt etternavn uansett om jeg gifter meg eller ikke. Er bare rundt 40 personer som deler mitt etternavn (to forskjellige familier i norge) så det vil jeg helst beholde ja. Og i vår familie er det bare én gutt i min generasjon med samme etternavn til å føre navnet videre. Derfor håper jeg at faren til mine fremtidige barn går med på å la barna få mitt etternavn

[flisa]

Vi tok begge mitt navn som mellomnavn og hans som etternavn - da heter vi det samme som barnet vårt .)

[Gjest togli]

Mail er avsendt.

)

)

Og mail er sendt deg også )

[Gyda]

Og mail er sendt deg også )

Og svar til deg! )