"Ikke lenger din datter"

[Gjest "endelig et godt liv"]

Ja, jeg sa det til min mor for to dager siden.

I mange mange år har jeg slitt med å være bra nok. Samme hvor mye jeg har gjort, eller ikke gjort så blir det liksom feil.

Hun har gått til min aller beste venninde å sytt sin nød over hvor dårlig jeg er å hjelpe til, hva jeg gjør feil, hvor egoist og egosentrert jeg er osv. osv. osv. i det uendelige.

Jeg har fremdeles prøvd, prøvd og prøvd.

Har spurt, snakket pent, vært sint, bedt om at hun bare er en god venninde å ta en kaffe med og en snill mormor for barnebarna.

Så går hun til min utkårede...sier så utrolig mye stygt, masse usannheter, masse av egne rare tanker, ber ham passe seg for når jeg viser mitt rette jeg så har han noe å frykte.

Det var så mye stygt at det ikke kan gjentaes her.

Min kjære var dypt sjokkert over at en mor kunne snakke så stygt om sitt barn og jeg skjønte da at det ikke var noe håp om at hun noen gang vil meg noe godt.

Jeg skjønner at alt jeg klarer, alt jeg får til bare bygger sjalusi.

Så jeg dro bort, var rolig og behersket. Sa at jeg ikke ville stoppe kontakt mellom henne og barna mine så lenge hun var en god mormor for dem. At den dagen hun gav uttrykk for sine negative tanker om meg til dem så var det stopp.

Jeg sa at gjelden hun har til meg fra den dagen ble slettet, og at fra den dagen kunne hun anse meg som ikke sin datter. For slike forferdelige følelser kan man ikke ha for et barn.

Så gikk jeg, stille og rolig.

Får melding fra min søster, som desverre også har hatt mye sjalusi for meg oppover årene.

Hun sier jeg er stygg, simpel, og at det beste jeg kunne gjøre var å la min mor slippe meg. At jeg nå ikke lenger var hennes søster og tante for hennes barn.

Jeg har ikke feldt en tåre. Jeg føler meg litt lettet.

Har i mange, mange år prøvd å forstå hva som har gjort at jeg har vært behandlet så anneledes enn hennes andre barn.

Hvorfor de alltid har vært så sjalu på meg, hvorfor jeg alltid har vært den som har måttet rydde opp i deres problemer, økonomiske som ellers.

Vi har forskjellige fedre vi barna, og jeg kan se at vår mor har behandlet oss i tråd med hvordan forholdet har vært med fedrene.

Min far var nesten djevelen selv, han manglet nesten bare horna. Jeg ble til etter en voldtekt og en mislykket selvabort.

I utseende så ligner jeg ham, mens de andre barna lignet litt mer på vår mor.

Jeg tror ikke hun kan noe for at hun ikke er så glad i meg som de andre. Mine søsken har jo vokst opp i denne atmosfæren så det er vel naturlig at de blir merket av det også.

Så nå har jeg ikke noen mor, jeg har ikke det i hjertet mitt. Og jeg har ikke noen søsken heller etter som jeg forstår.

Det rare er at jeg nå føler en frihet, en mulighet til endelig å kunne har det trygt og godt, og å kunne bruke energien min på barn og andre som virkelig er glad i meg og som vil meg vel.

Jeg har et lite og godt nettverk av folk som har blitt kjent med den virkelig meg og som virkelig setter pris på meg og er glad i meg og barna mine.

Jeg har store verdier i livet mitt. Av en eller annen grunn har ingen av de andre familiemedlemmene det, ingen riktig gode venner, ingen kjærester, dårlig økonomi, masse problemer.

Vet ikke hvorfor jeg vil dele også slike ting med dere, jeg føler helt at avgjørelsen var riktig.

Kanskje jeg ønsker at dere som har god familie kanskje en gang oftere vet å si at dere setter pris på dem...

Og at dere som har familie som min som tapper alt av krefter fra dere tar en stund og vurderer om det virkelig "er verdt det".

I fare for å forglemme meg og derfor gi dere mitt riktige nick så vil jeg ikke svare på det dere evnt. skriver til denne tråden.

Nå er det vår, sol og snart sommer.

Ta vare på dere selv og på de dere har kjær.

Og vit at riktig vennskap, riktig kjærlighet, riktig godhet ikke er målt i kjøtt og blod men i hjertet.

Ha en fin dag.

Hilsen "endelig et godt liv"

[Gjest LucySky]

Det høres ut til at du har tenkt deg godt om, og så gjort det eneste riktige.

Det skal det mot til, og innsikt.

Ha en god dag - den første i resten av ditt liv!

[Lillemus]

Du er sterk. *Stor klem*

[den opprinnelige m&m]

Det var sterkt å lese. Du har sikkert gjort det rette valget. Ta vare på nettverket ditt, og bygg videre på det. Jeg vet ikke hvor gamle barna dine er, håper det går greit å skjerme dem. Hvis de er helt små er det kanskje best å ta bryte båndene til mormor også, for å unngå større påkjenning for dem hvis du må bryte kontakten for dem senere.

[skorpionfisken]

Hvordan kan du bryte med mor, og samtidig la barna ha kontakt med henne? Da får du et forklaringsproblem overfor barna vel?

Min eksmann har brutt med sin far, og barna er inneforstått med at de har en bestefar som de kun vet navnet på, men som de ikke har kontakt med. Det virker ikke som de synes det er noe rart.

[Gjest fortsatt datter...]

Du er utrolig modig !

Jeg er ikke oppvokst under så enorme forhold som deg, men har en mor som er depressiv, og har slitt i mange år med at i det ene øyeblikket er vi barna bra nok og i det neste ikke.

Men som regel så er det noe galt med det vi gjør alle sammen. Mor er egosentrert til tusen, og det er kun klaging fra ende til annen.

Jeg har nå kommet inn i min manns familie som er stikk motsatt. Man tar vare på hverandre og er glad i hverandre, respekterer hverandre og tar vare på hverandre. Det er så deilig at du aner ikke. Og dette gjør at jeg har mindre og mindre kontakt med min mor. Men av og til så føler jeg at jeg må. Men det ender alltid med at jeg blir like skuffet hver gang. Så hvorfor gidder jeg?

Skulle ønske jeg var like modig som deg.

Vær stolt av deg selv, og lev livet ditt sånn som du vil.

Lykke til !

[Gjest også en datter]

Gratulerer med ditt nye liv! Jeg vet det blir bedre for deg, nå er du fri og kan være deg selv, ikke din mors forferdelige datter eller din søsters forhatte søster.

Jeg har selv brutt med min far og har etter det fått mer selvrespekt og tro på meg selv. Det er så godt å slippe å jobbe for at forholdet skal bli bedre, det var godt å gi slipp. Blod er ikke alltid tykkere enn vann!

[Gemini]

Du er utrolig modig !

Jeg er ikke oppvokst under så enorme forhold som deg, men har en mor som er depressiv, og har slitt i mange år med at i det ene øyeblikket er vi barna bra nok og i det neste ikke.

Men som regel så er det noe galt med det vi gjør alle sammen. Mor er egosentrert til tusen, og det er kun klaging fra ende til annen.

Jeg har nå kommet inn i min manns familie som er stikk motsatt. Man tar vare på hverandre og er glad i hverandre, respekterer hverandre og tar vare på hverandre. Det er så deilig at du aner ikke. Og dette gjør at jeg har mindre og mindre kontakt med min mor. Men av og til så føler jeg at jeg må. Men det ender alltid med at jeg blir like skuffet hver gang. Så hvorfor gidder jeg?

Skulle ønske jeg var like modig som deg.

Vær stolt av deg selv, og lev livet ditt sånn som du vil.

Lykke til !

Det hørtes temmelig kjent ut...

Er på vippen om jeg skal bryte eller ikke... I fjor hadde vi ikke kontakt fra februar til desember (før jul), ut over noen få tekstmeldinger ved to anledninger.

Jeg måtte bare beskytte meg sjøl for en periode.

Men som sagt, jeg vurderer å kutte totalt. Har støtte/forståelse for dette i størsteparten av familien heldigvis... Og også en mye bedre svigerfamilie, samt deler av egen familie, så jeg blir ikke stående uten familie dersom jeg kutter.

[Gjest den ekte noor]

Gratulerer med et tøft, men riktig valg. Ble selv nødt til å bryte med min far, men livet har blitt mye bedre og enklere etterpå. Nyt våren nå, og ta vare på de som er verdt det:)

[Gjest engel 49+]

Kanskje 'mora di' bare er glad til. Eller kanskej hun våkner, og ser hva hun har gjort.

Du er iallfall ikke den eneste som må ta et slikt valg for å overleve selv.

Det er godt du har mange andre rundt deg. Da er et slikt valg enkelere.

[Gyda]

Etter å ha lest det sterke innleget ditt må jeg bare si at du er tøff, og helt sikkert har gjort et riktig valg.

Lykke til videre i livet!

[org]

Det høres ut som du har gjort det eneste riktige for din del.

Jeg håper at du ikke vil angre. Det høres ikke slik ut på innlegget ditt, som om det i det heletatt er noe å angre.

Jeg ønsker deg og dine kjære alt godt.

[Gjest Også enda en datter...]

Jeg har heller ingen kontakt med min mor (i hovedsak hennes valg i første omgang).

Det går faktisk veldig fint å leve et svært godt uten en slik destruktiv kontakt!

Min mor har sagt og gjort mye ille mot meg, men hun har også prøvd å "kjøpe seg inn igjen" etter at vi fikk barn. Det har jeg stått i mot - hva skal jeg vel med et menneske jeg overhode ikke kan stole på?

Ønsker deg lykke til med resten av ditt frie liv!

[selle]

Hei!

Jeg forstår deg veldig godt.

Men det du snart vil oppdage er at du ikke blir kvitt moren din unasett.Hun lever inni deg uansett. Du vil ta dine valg på hennes grunnlag ubevisst. Derfor ingen vits i fullstendig brudd, selv om det er det eneste riktige både nå og senere. Dessverre, våre mødre forfølger oss hele livet.

[Gjest engel 49+]

Hei!

Jeg forstår deg veldig godt.

Men det du snart vil oppdage er at du ikke blir kvitt moren din unasett.Hun lever inni deg uansett. Du vil ta dine valg på hennes grunnlag ubevisst. Derfor ingen vits i fullstendig brudd, selv om det er det eneste riktige både nå og senere. Dessverre, våre mødre forfølger oss hele livet.

Kan jo være vits i fullt brudd likevel. Selv om man må bearbeide 'skadene' man sitter igjen med i reaksjonsmåter etc

[Gemini]

Hei!

Jeg forstår deg veldig godt.

Men det du snart vil oppdage er at du ikke blir kvitt moren din unasett.Hun lever inni deg uansett. Du vil ta dine valg på hennes grunnlag ubevisst. Derfor ingen vits i fullstendig brudd, selv om det er det eneste riktige både nå og senere. Dessverre, våre mødre forfølger oss hele livet.

Du uttrykker deg da svært kategorisk? Husk at selv om du har gjort deg den erfaring at det ikke er noen vits i et endelig brudd, fordi "våre mødre forfølger oss hele livet", så kan jo andre mennesker gjøre seg helt andre erfaringer enn deg, og klare å løsrive seg mentalt og følelsesmessig.

[Gemini]

Kan jo være vits i fullt brudd likevel. Selv om man må bearbeide 'skadene' man sitter igjen med i reaksjonsmåter etc

Absolutt! :-)

Å slippe å stadig bli tråkket på er jo i seg selv noe som er "vits i" å jobbe for, og i noen tilfeller er dessverre fullt brudd eneste utvei.

[selle]

Kan jo være vits i fullt brudd likevel. Selv om man må bearbeide 'skadene' man sitter igjen med i reaksjonsmåter etc

Tja,det kan kan kanskje være nyttig med et brudd,uansett. Noen har greid det, men de har som oftest endt opp som temmelig bitre etter et tiår eller tro. Man må bearbeide sine "mammatreumer" enten man har et godt forholod til Henne, eller som vanligst, et forholdt som gjør at man helst vil bryte, for å kunne leve sitt EGET liv.

[Gjest kroppogsjel]

WOW! Tøft valg. imponert. Du er modig!!!

[noami]

Ønsker deg lykke til og håper at dette virkelig holder og at hun/de ikke får ødelegge for deg igjen!