orker ikke mer i dag..

[vaness]

fikk vite i går at han har fått seg jobb og at han går på steder der jeg pleier å være og føle meg trygg for å slippe å se han. og det gjør vondt. jeg vil bare vekk fra han, men vet så inderlig godt at det ikke hjelper flykte. er så sliten av å være redd, trist og av å føle meg liten. jeg vil leve livet mitt igjen, uten han. men det er så utrolig vanskelig når jeg går rundt og gruer meg for at han kan være i nærheten. ikke det at jeg egentlig tror han vil angripe meg på gaten, men jeg er bare redd han.. rett og slett. føler at jeg har den verste delen igjen før livet kan bli bedre.. å face frykten.. hvordan skal jeg orke det? hvordan klarer dere andre dette? jeg føler meg så alene i dag.. finnes det noen som har det som meg?

[guriana]

Er dette en som er dømt eller anmeldt? da er ahn nok redd for å gjøre noe sprell igjen for da sitter han der, men eg forstår frykten din. Jeg går ikke steder hvor jeg kan treffe "han", feig? ja kanskje det men en oppsøker ikke det vonde. Men nå MÅ du treffe han, eller?

[bugge -jenta]

Det er dessverre altfor mange som har det som deg,vaness!

Det må være en fryktelig vond angst. Jeg prøvde å kjenne på den her nå, og det kjentes så blytungt nede i magen, og så sårbart i pusten. Men sånn var det jeg fikk et glimt av den.

Har ikke mye opmuntrende å si, men jeg ser deg og smerten og angsten din, og av og til er det det eneste jeg kan gi. Og en klem. bugge

[vaness]

Det er dessverre altfor mange som har det som deg,vaness!

Det må være en fryktelig vond angst. Jeg prøvde å kjenne på den her nå, og det kjentes så blytungt nede i magen, og så sårbart i pusten. Men sånn var det jeg fikk et glimt av den.

Har ikke mye opmuntrende å si, men jeg ser deg og smerten og angsten din, og av og til er det det eneste jeg kan gi. Og en klem. bugge

takk for at du tok skrittet å kjente på smerten min.. jeg har tatt noen skritt videre med å trosse frykten. jeg tør gå litt mer rundt og jeg vil aldri gi meg. jeg vil kun leve mitt eget liv og har ikke tenkt å gi opp helt ennå.. men det betyr mye at du er villig til å prøve å forstå. takk for det, det betyr utrolig, utrolig mye.. og derfor ville jeg også si at livet mitt skal jeg ha tilbake... en dag..

klem tilbake

[bugge -jenta]

takk for at du tok skrittet å kjente på smerten min.. jeg har tatt noen skritt videre med å trosse frykten. jeg tør gå litt mer rundt og jeg vil aldri gi meg. jeg vil kun leve mitt eget liv og har ikke tenkt å gi opp helt ennå.. men det betyr mye at du er villig til å prøve å forstå. takk for det, det betyr utrolig, utrolig mye.. og derfor ville jeg også si at livet mitt skal jeg ha tilbake... en dag..

klem tilbake

Godt å høre at kampviljen er til stede. Du kommer til å klare deg!

Tøffe dager kommer, men så kommer styrken tilbake igjen.

Klem bugge