håndtere smerte uten selvskading????

[Gjest siLis]

hvordan??? hjelp.....

[Carwing]

Løp til du kaster opp. Da får du ingen arr i hvertfall.

[Gjest Sinai]

Løp til du kaster opp. Da får du ingen arr i hvertfall.

Hva er det for et svar på et alvolig tema? Det er vel snakk om hvordan lære å kjenne på følelser og lære å takle dem hvis jeg ikke tar helt feil. Jeg vet ikke hvordan desverre, men jeg håper siLis får et seriøst svar.

[frosken]

Løp til du kaster opp. Da får du ingen arr i hvertfall.

Skrubbsår på knærne...*s* Men enig i at fysisk trening kan fungere som avlednings.

Vel overstått påske!

[Gjest b.t..n.y]

hvorfor har du smerte og hva kan du gjøre for å permanent få den bort. ellers blir det bare midlertidig og vil gjenta seg på nytt og på nytt.

[gunter]

Et meget vanskelig spørsmål. Søk hjelp fra legen din, han vil sende deg videre til psykolog eller noen som kan hjelpe deg.

Det er veldig tøft å ha psykisk smerte, men fagfolk har måter man kan håndtere dette bedre på enn å skade deg selv.

Det hjelper som regel litt å snakke med noen, forsøk å ikke være alene.

[marlenexxx27]

Hva er det for et svar på et alvolig tema? Det er vel snakk om hvordan lære å kjenne på følelser og lære å takle dem hvis jeg ikke tar helt feil. Jeg vet ikke hvordan desverre, men jeg håper siLis får et seriøst svar.

Ja, men når "smerte" og "selvskading" er det eneste vi vet om dette mennesket her, så vil vel alle forsøk på svar bli utrooooooolig generelle? Hvilken smerte er det snakk om? Hvor intenst? Hvor ofte? I hvilke sammenhenger? Hva kan være årsak til smerten? Hvilken selvskading? Hvor omfattende? Har personen andre mestringsstrategier? Hvem er dette mennesket? Hvilke tanker og følelser og opplevelser har vedkommende? Hvilken personlighet, hvilken stil? Vi aner jo ikke bæra om dette spesifikke mennesket. Så da MÅ det jo bare bli generelle spekulasjoner rundt "mestring av smerte" som vidt begrep...

[levdliv]

Du kjære menneske. Ditt korte innlegg talte mer enn mange ord ville ha gjort. Den talte om sterk desperasjon og fortvilelse. Jeg ber for deg! Jeg ber om at Gud skal berøre deg! Kjære himmelske far, du må berøre dette menneske.

Gud lengter ette å få fylle deg opp med sin ubetingede kjærlighet. Han vet om alt du sliter med og alt du har gått igjennom. Han gråter for deg. ingen andre har større medlidenthet enn Gud. Gud har ordnet med frelse og legedom for deg. Han ga si sønn Jesus Kristus for deg. Ta imot!

Du ble ikke skapt for å ha det som du har det nå. Du ble skapt for å fryde deg i Guds kjærlighet. Han har gode planer for deg! søk han av hele ditt hjerte og du vil ikke bli skuffet.

Jeg vil gjøre alt for å føre deg tilbake til din skaper! DEr hører du hjemme! det er ditt rette element. Alle menneskers rette element.

Mennesker er varmesøkende. Vi søker etter kjærlighet. Men desverre søker så mange av oss på feil steder. BAre Gud kan gi oss den ubetingede kjærligheten vi alle lengter etter. BAre han kan fylle tomrommet vårt. han fordømmer oss ikke, Han har jo skapt oss!

[Gjest en annen]

Du kjære menneske. Ditt korte innlegg talte mer enn mange ord ville ha gjort. Den talte om sterk desperasjon og fortvilelse. Jeg ber for deg! Jeg ber om at Gud skal berøre deg! Kjære himmelske far, du må berøre dette menneske.

Gud lengter ette å få fylle deg opp med sin ubetingede kjærlighet. Han vet om alt du sliter med og alt du har gått igjennom. Han gråter for deg. ingen andre har større medlidenthet enn Gud. Gud har ordnet med frelse og legedom for deg. Han ga si sønn Jesus Kristus for deg. Ta imot!

Du ble ikke skapt for å ha det som du har det nå. Du ble skapt for å fryde deg i Guds kjærlighet. Han har gode planer for deg! søk han av hele ditt hjerte og du vil ikke bli skuffet.

Jeg vil gjøre alt for å føre deg tilbake til din skaper! DEr hører du hjemme! det er ditt rette element. Alle menneskers rette element.

Mennesker er varmesøkende. Vi søker etter kjærlighet. Men desverre søker så mange av oss på feil steder. BAre Gud kan gi oss den ubetingede kjærligheten vi alle lengter etter. BAre han kan fylle tomrommet vårt. han fordømmer oss ikke, Han har jo skapt oss!

Kjære deg, medmenneske. Innlegget ditt forteller meg mye. Det forteller meg blant annet at du har kommet til rett sted. Det taler om et liv i villfarelse, et liv i den religiøse tåkeheimen. Jeg tenker på deg! Jeg håper du skal gi opp disse religiøse vrangforestillingene. Kjære psykiater, dette mennesket trenger hjelp.

Psykiatrien er til for deg, den kan fylle deg opp med objektiv kunnskap, lengter etter å se deg som et eksisterende menneske, ikke en forvirret sjel som søker tilflukt i religiøse forestillinger. Ta imot hjelp!

Jeg vil gjøre alt for å føre deg tilbake til et normalt liv, der du kan slippe disse religiøse anfektelsene. Det er i den virkelige verden du hører hjemme, ikke hos en konstruert "Gud". Det er den virkelige, objektive verden som er alle menneskers rette element.

Dessverre søker mange av oss på feil steder, hos "Gud". Bare hvis man gir slipp på denne villfarelsen kan man bli et helt, sunt menneske. Et menneske som ikke trenger å bruke "Gud" som krykke for å kunne leve.

Do you get it?

[løvetannbarn]

Ja, men når "smerte" og "selvskading" er det eneste vi vet om dette mennesket her, så vil vel alle forsøk på svar bli utrooooooolig generelle? Hvilken smerte er det snakk om? Hvor intenst? Hvor ofte? I hvilke sammenhenger? Hva kan være årsak til smerten? Hvilken selvskading? Hvor omfattende? Har personen andre mestringsstrategier? Hvem er dette mennesket? Hvilke tanker og følelser og opplevelser har vedkommende? Hvilken personlighet, hvilken stil? Vi aner jo ikke bæra om dette spesifikke mennesket. Så da MÅ det jo bare bli generelle spekulasjoner rundt "mestring av smerte" som vidt begrep...

En slik smerte er så destruktiv at det faktisk ikke nytter å "tenke klart" eller konstruktivt. I en slik indre smertesituasjon blir stort sett kompensasjonen å tilføre en annen smerte..... En synlig smerte - i form av selvskading. Om personen er norsk eller svensk - hva hun/han jobber med - hvor ofte de går på do - hvor mange venner man har eller ikke har er faktisk HELT irrelevant! Selvskadere klarer ikke formidle denne indre smerten på en måte menigmann har forutsetning for å forstå - man må ha vært der selv, opplevd og erfart denne bunnløse, altomslukende grusomheten som det ikke finnes ord på - før man KANSKJE kan forstå hva "siLis" snakker om. Joggetur meg her og joggetur med der - den bunnløse tomheten blir ikke bare "borte"!!!!

Kjære "siLis" - du har en lang vei å gå...jeg beklager å måtte si det - men det beste for deg hadde vært om du klarte å frivillig bli innlagt på en psykiatrisk avdeling - før du skader deg så mye at livet ditt ikke blir til å redde. Alternativet blir at du til slutt blir tvangsinnlagt - siden du faktisk er til fare for deg selv. Men dette vet du sikkert allerede.... Det ville være synd om dine nærmeste så seg nødt til (på grunn av engstelse og omsorg for deg) å tilkalle politi som tutor for å få deg tvangsinnlagt.

Jeg har jobbet lenge innenfor psykiatrien - og jeg har sett med egne øyne at de dårligste av de dårligste faktisk ble friske. Men det kunne ta tid. I dag er det flere av mine tidligere pasienter som lever gode liv utenfor institusjon. De har tatt utdannelse, eller de har fått seg jobb, kjæreste og barn. De mestrer livet uten å skade seg mer. Noen arr har de både hist og her, men det skulle da bare mangle med tanke på den smerten de tross alt levde med dag ut og dag inn, noen i mange år....

Får jeg spørre om hvor gammel du er?

Den største klemmen i verden til deg

fra