Vil DU holdes kunstig i live????

[Gjest Timmara]

Terri-saken er opprivende, og jeg ser at flere skriver at de ikke tror at hun har snakket med sin mann om IKKE å holdes kunstig i live - før tragedien inntraff.

Jeg har snakket med min bedre halvdel om dette (for lenge siden, faktisk), og jeg er veldig bestemt på å IKKE bli holdt i live dersom hjernen ikke fungerer (nei, jeg tenkte ikke vi skulle ha en ny debatt om hvorvidt Terri har hjerneaktivitet eller ikke...).

Nå skulle det ikke forundre meg om min mor, som har brutt all kontakt med meg og min familie, eller min far, som stakk av da min mors mage begynte å vokse sist på 60-tallet - ville ha dukket opp på banen og sagt at jeg skulle holdes i live. Da vil jo min mann bli hr. Grusom, ikke sant?

Hvordan er det med deg - vil DU holdes kunstig i live?

[SoriaMoria]

Mitt -generelle- syn på om jeg skal holdes kunstig i live:

Om det noensinne skulle bli aktuelt: la meg få guds skyld få slippe å bli holdt i live!

Heldigvis deler mine pårørende dette synet.

[Gjest ergoterapi student]

Jeg vil ikke bli holdt kunstig i live hvis det skulle bli aktuelt. Derfor vurderer jeg nå å skrive et livstestament. Forhåpentligvis vil et slikt testament ha juridisk kraft i fremtiden.

[Gjest Iznowgood_the one and only]

Mulig... man får jo et annet perspektiv på ting dersom en først er i den situasjonen at det kunne bli aktuelt.

Men *knock on wood* for at det aldri skjer...

[den opprinnelige m&m]

For å unngå krangel burde man iallefall få skrevet det ned, gjerne med vitner på at man undertegnet selv.

Selv er jeg litt i tvil. Jeg tror jeg ville blitt koplet fra, men jeg er litt redd: Hva om jeg ombestemte meg og jeg ikke kunne kommunisere det? Men det spørs vel om jeg ville ha bevissthet til å tenke noe som helst.

[Gjest KariKruskakli]

" og jeg er veldig bestemt på å IKKE bli holdt i live dersom hjernen ikke fungerer (nei, jeg tenkte ikke vi skulle ha en ny debatt om hvorvidt Terri har hjerneaktivitet eller ikke...)"

Du kan nå i frisk tilstand sitte å bestemme deg for hva du vil. Men saken er at du VET IKKE før man eventuelt havner i den situasjonen.

Og er det absolutt NULL hjerneaktivitet (noe man ikke kan vite, tror jeg)

, ja så er saken klar.

Hvordan er det med deg - vil DU holdes kunstig i live?

Det er veldig lett å svare nei på det her og nå. Men som sagt jeg vet ikke.

Det eneste jeg vet er at man ikke kan uttale seg bombastisk om akkurat det der.

[nynne]

Hvis de er helt sikre på at jeg ikke får med meg en skit av det som skjer: dra ut kontakten snarest.

Men så var det det å være helt sikker da.... Dæven døtte om jeg var klar i toppen uten å få gitt beskjed....

[Gjest KariKruskakli]

For å unngå krangel burde man iallefall få skrevet det ned, gjerne med vitner på at man undertegnet selv.

Selv er jeg litt i tvil. Jeg tror jeg ville blitt koplet fra, men jeg er litt redd: Hva om jeg ombestemte meg og jeg ikke kunne kommunisere det? Men det spørs vel om jeg ville ha bevissthet til å tenke noe som helst.

"For å unngå krangel burde man iallefall få skrevet det ned, gjerne med vitner på at man undertegnet selv"

Nei jeg synes ikke det. Nettopp fordi du er i tvil bør man ikke gjøre det.

[Gjest Timmara]

" og jeg er veldig bestemt på å IKKE bli holdt i live dersom hjernen ikke fungerer (nei, jeg tenkte ikke vi skulle ha en ny debatt om hvorvidt Terri har hjerneaktivitet eller ikke...)"

Du kan nå i frisk tilstand sitte å bestemme deg for hva du vil. Men saken er at du VET IKKE før man eventuelt havner i den situasjonen.

Og er det absolutt NULL hjerneaktivitet (noe man ikke kan vite, tror jeg)

, ja så er saken klar.

Hvordan er det med deg - vil DU holdes kunstig i live?

Det er veldig lett å svare nei på det her og nå. Men som sagt jeg vet ikke.

Det eneste jeg vet er at man ikke kan uttale seg bombastisk om akkurat det der.

Noe av poenget med å ha tatt et eget standpunkt, er at man ikke overlater en slik avgjørelse til sine etterlatte! De har nok med sitt, om de ikke også skal bruke krefter på - og etterpå få skyldfølelse for - det valget de måtte ta.

For meg er det uvesentlig hva jeg måtte mene om situasjonen er der - da vil jeg jo ikke klare å kommunisere noe uansett!

Vet man ikke i frisk tilstand skal man selvfølgelig ikke bestemme noe. Men jeg mener det er veldig viktig å snakke med sine pårørende om slikt, jeg!

[muriel]

Skriv livstestament, det har jeg gjort for leeeenge siden.

En kjekk liten sak som gir mine etterlatte adskillig mindre å krangle om når den tid kommer.

Et livstestament er ikke juridisk bindende, men vil bli lagt STOR vekt på hvis uenigheter skulle oppstå (og det kan vi vel trygt konstatere at det har gjort i Terri-saken)

[tiliti]

Kunstig og kunstig, jeg synes ikke sonde-næring er kunstig som sådan. Men jeg kan ikke si noe sikkert fra eller til, desverre. Det kommer helt an på situasjonen.

Om jeg hadde vært tilsvarende hjernedød hadde jeg vel heller ikke hatt en oppfatning av situasjonen og det hadde neppe plaget meg å ligge der. Hehe.

Hadde jeg derimot hatt det helt forferdelig så ville jeg nok for all del sluppet, dersom det ikke var håp om bedring.

Men dette er jo umulig å si på forhånd, og om jeg eventuelt var i den situasjonen ville det være umulig å si da også.

[Gjest KariKruskakli]

Noe av poenget med å ha tatt et eget standpunkt, er at man ikke overlater en slik avgjørelse til sine etterlatte! De har nok med sitt, om de ikke også skal bruke krefter på - og etterpå få skyldfølelse for - det valget de måtte ta.

For meg er det uvesentlig hva jeg måtte mene om situasjonen er der - da vil jeg jo ikke klare å kommunisere noe uansett!

Vet man ikke i frisk tilstand skal man selvfølgelig ikke bestemme noe. Men jeg mener det er veldig viktig å snakke med sine pårørende om slikt, jeg!

Du har et poeng der.

Men man kan ikke ta et standpunkt, når man ikke vet hundre prosent.

Jeg vil ikke ta et slikt standtpunkt nå. Tenk om de tar en avgjørelse ut fra det jeg har skrevet ned for raskt.

Jeg ønsker ihvertfall at de venter og ser det an. Tar alle mulige undersøkelser.

Hadde jeg vært pårørende til Terri nå, tror jeg at jeg ville la henne slippe nå etter 15 år. Hva er poenget med å fortsette i 15 år til?

Det verste for meg som pårørende i en slik situasjon, var å tenke på om hun kanskje ville ha sluppet selv. Tenk å ligge slik år etter år etter år, og ønske å slippe det.

Derfor tror jeg at det beste er å avslutte livet hennes nå.

Men jeg er utenforstående og kjenner ikke saken godt nok,derfor kan jeg bare si at jeg tror det er det beste.

[Gjest Timmara]

Du har et poeng der.

Men man kan ikke ta et standpunkt, når man ikke vet hundre prosent.

Jeg vil ikke ta et slikt standtpunkt nå. Tenk om de tar en avgjørelse ut fra det jeg har skrevet ned for raskt.

Jeg ønsker ihvertfall at de venter og ser det an. Tar alle mulige undersøkelser.

Hadde jeg vært pårørende til Terri nå, tror jeg at jeg ville la henne slippe nå etter 15 år. Hva er poenget med å fortsette i 15 år til?

Det verste for meg som pårørende i en slik situasjon, var å tenke på om hun kanskje ville ha sluppet selv. Tenk å ligge slik år etter år etter år, og ønske å slippe det.

Derfor tror jeg at det beste er å avslutte livet hennes nå.

Men jeg er utenforstående og kjenner ikke saken godt nok,derfor kan jeg bare si at jeg tror det er det beste.

Nei, man kan ikke bestemme seg når man ikke kan. Men jeg tror det er viktig å snakke med sine nærmeste om en slik situasjon, av hensyn til de som sitter igjen.

Om Terris sak synes jeg det hele tiden kommer fram motstridende meldinger, så jeg klarer ikke å ta et klart standpunkt. Hadde det handlet om meg og mine, ville jeg trodd på legene og fulgt deres anbefaling. Jeg mener, hva annet kan man egentlig gjøre...?

[Gjest Timmara]

Skriv livstestament, det har jeg gjort for leeeenge siden.

En kjekk liten sak som gir mine etterlatte adskillig mindre å krangle om når den tid kommer.

Et livstestament er ikke juridisk bindende, men vil bli lagt STOR vekt på hvis uenigheter skulle oppstå (og det kan vi vel trygt konstatere at det har gjort i Terri-saken)

Hvordan skriver man et livstestament? Er det et skjema, skriver man "på frihånd" eller hva? Hvor oppbevares det?

[Gjest KariKruskakli]

Nei, man kan ikke bestemme seg når man ikke kan. Men jeg tror det er viktig å snakke med sine nærmeste om en slik situasjon, av hensyn til de som sitter igjen.

Om Terris sak synes jeg det hele tiden kommer fram motstridende meldinger, så jeg klarer ikke å ta et klart standpunkt. Hadde det handlet om meg og mine, ville jeg trodd på legene og fulgt deres anbefaling. Jeg mener, hva annet kan man egentlig gjøre...?

Jeg er enig. Jeg ville også fulgt legenes anbefaling i denne saken.

[noami]

Niks, og det vet alle mine nærmeste om så den er grei

De kan gjerne prøve litt men de må også innse realiteter etc og ikke drøye det ut...

[shandy]

Jeg er enig. Jeg ville også fulgt legenes anbefaling i denne saken.

Legene vet ikke 100% sikkert i Terris sak. Så på CNN grytidlig i dag morges og det er akkurat det som er så forferdelig grusomt.

Men, de har jo egnetlig ikke myndighet til å gjøre annet enn det de blir pålagt av rettsapparatet.

I morges sa de at det skulle opp for retten en siste gang. På nyhetene i kveld, sa de at det var avvist.

Nå er vel nyrene ødelagt også etter så lang tid, så det å sette inn sonden igjen tror jeg er for sent. Men man kan/kunne jo håpe på et mirakel.

Jeg ville levd. Dette fordi jeg har sett såpass mye, at det er helt umulig å si hva som skjer inne i en hjerne.

Når jeg stelte mine en gang i tiden, så var jeg på sykehuset med en av de som gikk og spiste selv med hjelp selvsagt. H*n var født uten øyne, hadde ikke språk, men elsket musikk.

Jeg babla og prata og plutselig sier h*n JA. Holdt på å få sjokk, for det hadde aldri skjedd hverken før eller siden.

Så desverre (for min del - dårlig nattesøvn fra før), jeg er nokså opptatt av denne saken.

[Gjest blaeærgh]

Ikke slik jeg ser det nå, nei, men hvordan skal jeg kunne vite hva jeg ville gjort om jeg havnet i den situasjonen?

[Lillemus]

Niks. Og jeg og søstrene mine snakket om det i påska. Vi er hverandres nærmeste pårørende pr. nuh og vi sa klart og tydelig at vi ikke ville bli liggende sånn om det skulle skje noe med oss.

[flisa]

Ja, og det vet alle rundt meg