Hvor går grensa for å være på lukket avdeling?

[Lillemus]

Det er tydeligvis et eller annet slags bofellesskap for mennesker med psykiske problemer i nærheten her og i det siste har jeg observert en kvinne som tydeligvis er omtrent fullstendig i sin egen verden. Hun stinker ofte urin og skittent og tar bussen stadig vekk. "Problemet" om det kan kalles det er at hun hele tiden _roper_ ufine kommentarer til de andre på bussen og jeg antar hun kan virke veldig skremmende på evt. barn som tar bussen. Eksempler:

Nei! Du får ikke sitte ved siden av meg, du smitter meg med de urolige nervene dine!

Du skulle hatt deg ei sprøyte i rævva du, gå til legen og få ei sprøyte i rævva!

Du har ligget med to menn du, jeg har sett deg, du har ligget med to menn samtidig! Trekant!

Så stygg du er! Stygg i livet ditt er du!

Og sånn kan hun holde på i kilometervis på bussen...

Jeg vet ikke helt om jeg synes hun burde være på lukket anstalt, jeg tror ikke hun er fysisk farlig på noen måte, men det er jo veldig ubehagelig for de som kommer i nærheten av henne. På den annen side har jo hun også rett til å bevege seg fritt rundt.

Selv setter jeg meg ikke i nærheten av henne på bussen, holder lenge med å høre henne på lang avstand.

[Gjest den ekte noor]

Det har jeg lurt på og, for jeg har opplevd det samme på bussen da jeg skulle på jobb i påsken. Buss-sjåføren måtte stenge dørene og snakke med henne fordi hun var krakilsk, og etterpå sprang hun plutselig av bussen og ropte at alle som tok buss var sadister.

Kanskje det er samme dame?

[mil1365380270]

Ungene reagerer sånn som du lærer dem.

Vokste opp på et sted med noen psykisk utviklingshemmede av det litt skremmende kaliberet. Foreldrene våre sa aldri vi skulle passe oss, eller noe. Var litt redde av og til, men det var mest ubehagelig når vi havnet ved siden av en av de på bussen ;-)

Saken er at det aldri skjedde noe. De voksne latet som ingen ting, og da gjorde vi det også. Gikk helt fint det! De er bare mennesker som er litt annerledes. Det kan vi leve med :-)

[flisa]

Uten sånne fargeklatter blir verden litt fattigere. Unger har bare godt av å se at folk er ulike -og da skjønner de sikkert bedre hvorfor det er galt å bruke stygge ord

[Lillemus]

Det har jeg lurt på og, for jeg har opplevd det samme på bussen da jeg skulle på jobb i påsken. Buss-sjåføren måtte stenge dørene og snakke med henne fordi hun var krakilsk, og etterpå sprang hun plutselig av bussen og ropte at alle som tok buss var sadister.

Kanskje det er samme dame?

Hvis du bor i Trondheim og på samme side av byen som meg så er det neppe utenkelig.

[Dorthe]

Det er da ikke noe å bry seg om. Vi er ikke alle A4 og det er godt spør du meg.

[Gjest den ekte noor]

Hvis du bor i Trondheim og på samme side av byen som meg så er det neppe utenkelig.

Er ikke det nei. Jeg syntes iallefall det var litt skremmende, enda jeg har vokst opp rett ved psyk. sykehus...

[frosken]

Dersom noen akutt blir syke og oppfører seg slik, vil de vanligvis bli skjermet fra omverdenen inntil de er bedre. Dette er til det beste for dem selv - og andre slipper å bli "uroet" eller provoserte.

For noen er dette en kronisk tilstand. Da er situasjonen mye vanskeligere, da mennesker med slike problemer også trenger å få bevege seg fritt og inneha noe selvbestemmelse. I slike situasjoner vil omgivelsene måtte tåle å bli utsatt for både lukt og ubekvemsord, da ulempene for omgivelsene (så lenge vedkommende ikke er farlig) er mye mindre enn de ulemper det vil innebære for vedkommende å bli sperret inne resten av livet.

Jeg tror barn tåler dette godt, såfremt voksne ikke utviser avsky men derimot forsøker å formidle forståelse for at sykdom kan arte seg på mange måter.

[Gjest Calóni]

Jeg ser at flere her skriver at 'det er ikke noe å bry seg om' og at 'alle kan ikke være A4'. Hadde det vært et menneske som sto og mumlet for seg selv, så hadde det vært greit nok.

Men dette mennesket går jo til angrep på folk, selv om det er verbalt, ikke fysisk. Jeg ville definitivt ikke likt meg i den situasjonen. Men hva som kan gjøres med det, det vet jeg ikke.

De på institusjonen/bofellesskapet hun bor på har jo selvsagt taushetsplikt, men en skriftlig klage/rapportering kan kanskje ikke skade? De er sikkert oppmerksomme på problemet, men det kan være greit å bli 'minnet' på at det oppleves ubehagelig av folk som blir utsatt for slike verbale angrep.

[frosken]

Jeg ser at flere her skriver at 'det er ikke noe å bry seg om' og at 'alle kan ikke være A4'. Hadde det vært et menneske som sto og mumlet for seg selv, så hadde det vært greit nok.

Men dette mennesket går jo til angrep på folk, selv om det er verbalt, ikke fysisk. Jeg ville definitivt ikke likt meg i den situasjonen. Men hva som kan gjøres med det, det vet jeg ikke.

De på institusjonen/bofellesskapet hun bor på har jo selvsagt taushetsplikt, men en skriftlig klage/rapportering kan kanskje ikke skade? De er sikkert oppmerksomme på problemet, men det kan være greit å bli 'minnet' på at det oppleves ubehagelig av folk som blir utsatt for slike verbale angrep.

Men hva mener du de som jobber på bofellesskapet skal gjøre dersom dette er en person med en kronisk sykdom?

Er vi ikke forbi de tidene hvor alle som er "annerledes" og evt. oppleves som vanskelig å forholde seg til skal fjernes helt fra fellesskapet?

[Gemini]

Men hva mener du de som jobber på bofellesskapet skal gjøre dersom dette er en person med en kronisk sykdom?

Er vi ikke forbi de tidene hvor alle som er "annerledes" og evt. oppleves som vanskelig å forholde seg til skal fjernes helt fra fellesskapet?

Er ikke slike ting litt av poenget med å bo i bofellesskap og ikke alene? At man får hjelp med ting som man ikke mestrer selv. Jeg tenker nå på det med lukt/hygiene. Så lenge personalet ikke ser behov for å fotfølge vedkommende, så er det vel lite de kan gjøre for å begrense ordbruken... Hvis ikke medisinering vil kunne hjelpe litt på da?

[Gjest Calóni]

Men hva mener du de som jobber på bofellesskapet skal gjøre dersom dette er en person med en kronisk sykdom?

Er vi ikke forbi de tidene hvor alle som er "annerledes" og evt. oppleves som vanskelig å forholde seg til skal fjernes helt fra fellesskapet?

Jeg mener ikke at vedkommende bør fjernes helt fra fellesskapet. Som sagt, jeg vet ikke hva de kan gjøre med saken. Alt jeg vet er at folk må få kunne ta bussen/bevege seg utendørs uten å bli utsatt for verbale angrep til daglig.

Kanskje bør denne personen ha følge til bussen?

Mener du virkelig at alle kan få oppføre seg akkurat som de vil ute i samfunnet, så lenge de ikke skader noen alvorlig fysisk?

[frosken]

Er ikke slike ting litt av poenget med å bo i bofellesskap og ikke alene? At man får hjelp med ting som man ikke mestrer selv. Jeg tenker nå på det med lukt/hygiene. Så lenge personalet ikke ser behov for å fotfølge vedkommende, så er det vel lite de kan gjøre for å begrense ordbruken... Hvis ikke medisinering vil kunne hjelpe litt på da?

Antar at de tilgjengelige behandlingsmetoder både er prøvd og fortsatt forsøkes. Men for f.eks. enkelte dårlige schizofrene vil det være vanskelig å komme noen vei i forhold til slike problemer. Blir hygienen altfor dårlig, vaskes hun vel nærmest med tvang - men dette oppleves selvfølgelig minst like krenkende for henne som for oss andre. Tilsvarende er det ikke alle vrangforestillinger og psykotiske symptomer som kan medisineres bort.

I gamle dager var disse personene oppbevart på Gaustad ol innenfor gjerdet - nå får de lov til å ta bussen en gang i blant også:-)

Presiserer nok en gang at man må skille mellom akutte og kroniske symptomer av denne art, da man av hensyn til den syke vil forsøke å skjerme vedkommende fra omverdenen dersom dette er akutt.

[frosken]

Jeg mener ikke at vedkommende bør fjernes helt fra fellesskapet. Som sagt, jeg vet ikke hva de kan gjøre med saken. Alt jeg vet er at folk må få kunne ta bussen/bevege seg utendørs uten å bli utsatt for verbale angrep til daglig.

Kanskje bør denne personen ha følge til bussen?

Mener du virkelig at alle kan få oppføre seg akkurat som de vil ute i samfunnet, så lenge de ikke skader noen alvorlig fysisk?

Jeg mener at dersom den vonde lukten og de verbale utspillene ikke er verre enn det Lillemus beskrev, så er dette ikke tilstrekkelig til livsvarig innesperring eller fullstendig frihetsberøvelse (dvs. alltid å måtte ha en ansatt med seg utendørs).

Enkelte med kronisk sinnslidelse vil i lange perioder ha det slik, og det å oppleve en viss selvbestemmelse og personlig frihet øker deres livskvalitet - og gir sannsynligvis også en noe bedre prognose mht symptomutvikling.

[Gjest Calóni]

Jeg mener at dersom den vonde lukten og de verbale utspillene ikke er verre enn det Lillemus beskrev, så er dette ikke tilstrekkelig til livsvarig innesperring eller fullstendig frihetsberøvelse (dvs. alltid å måtte ha en ansatt med seg utendørs).

Enkelte med kronisk sinnslidelse vil i lange perioder ha det slik, og det å oppleve en viss selvbestemmelse og personlig frihet øker deres livskvalitet - og gir sannsynligvis også en noe bedre prognose mht symptomutvikling.

Nå har jeg lest igjennom de to innleggene jeg har skrevet to ganger, og jeg kan ikke se at jeg har skrevet noe om verken livsvarig innesperring eller fullstendig frihetsberøvelse. Jeg foreslo å gjøre institusjonen oppmerksom på problemet, og at kanskje hun kan få følge til bussen (selv om det kanskje bare blir en periode).

Det er flere måter for en person å føle selvbestemmelse enn å ha frihet til å rope fornærmelser til folk på bussen.

Jeg skjønner hva folk her mener med at man må takle at folk er ulike etc, men jeg synes de fleste her var litt for snare til å dømme Lillemus, for å fremheve sin høye toleranse for et fargerikt og inkluderende samfunn.

Her på DOL er det en tendens til nettopp det. Vi ser at noen kommenterer en ting, og så må alle gå til angrep, fordi de vil ha fram 'det rette'. Jeg mener nå at vi bør holde oss for gode til å havne på kranglenivået til de på Foreldre & småbarn som hogger huet av en stakkar som har glemt å sende med 'poden' regntøy i barnehagen (nå blir jeg sikkert lynsjet av alle mammaene, dog).

[frosken]

Nå har jeg lest igjennom de to innleggene jeg har skrevet to ganger, og jeg kan ikke se at jeg har skrevet noe om verken livsvarig innesperring eller fullstendig frihetsberøvelse. Jeg foreslo å gjøre institusjonen oppmerksom på problemet, og at kanskje hun kan få følge til bussen (selv om det kanskje bare blir en periode).

Det er flere måter for en person å føle selvbestemmelse enn å ha frihet til å rope fornærmelser til folk på bussen.

Jeg skjønner hva folk her mener med at man må takle at folk er ulike etc, men jeg synes de fleste her var litt for snare til å dømme Lillemus, for å fremheve sin høye toleranse for et fargerikt og inkluderende samfunn.

Her på DOL er det en tendens til nettopp det. Vi ser at noen kommenterer en ting, og så må alle gå til angrep, fordi de vil ha fram 'det rette'. Jeg mener nå at vi bør holde oss for gode til å havne på kranglenivået til de på Foreldre & småbarn som hogger huet av en stakkar som har glemt å sende med 'poden' regntøy i barnehagen (nå blir jeg sikkert lynsjet av alle mammaene, dog).

Jeg har ingen motforestillinger mot at man gjør institusjonen oppmerksom på hva man har observert.

Mitt poeng var kun at i forhold til noen få personer så er den eneste måten å unngå slike episoder at de sperres inne over svært lang tid - kanskje resten av livet. Det er ikke så mange som er så syke - men for de det gjelder mener jeg at det er viktigere at de får oppleve en viss selvbestemmelse og frihet enn at folk flest slipper slike episoder.

Jeg har ikke sagt at jeg synes det er morsomt å oppleve slike episoder selv - akkurat som jeg heller ikke liker fulle menn som setter seg ved siden av meg på bussen - narkomane som jeg opplever som truende når jeg ikke vil gi penger osv. osv. Jeg kan bare ikke se at min opplevelse av ubehag rettferdiggjør frihetsberøvelse for de det gjelder, så lenge de ikke er farlige eller påfører meg plager av større grad enn det som har vært nevnt her.