Gjest faceblind Skrevet 1. april 2005 Skrevet 1. april 2005 ariadne skrev (På 1.4.2005 den 13.59): Husker du familens ansikter? Jeg har mann og tre barn. Kan ikke se dem for meg, men kan kjenne dem igjen når jeg ser dem. Mne det er fordi de har på seg klær jeg kjenner til, og fordi hår, kropp og alt sånt er velkjent for meg. Jeg møtte mamma på et sted det ikke var forventet at hun skulle være og jeg gikk rett forbi henne. Sønnen min på 5 år kjente jeg ikke igjen i barnehagen da de alle hadde kledd seg ut en dag. Det er helt forferdelig å ikke kjenne igjen lærere, naboer, foreldre til barnas venner. Vi bor på et lite sted, så jeg møter dem ofte. Husker at jeg og sønnen min møtte en dame utenfor butikken. Hun pratet masse med oss og skrøt av sønnen min og var så koselig. Jeg ante ikke hvem det var. Da hun gikk fortalte sønnen min at det var læreren hans. Da hadde jeg vært i konferansetime med henne to timer i forveien.. 0 Siter
Champagne Skrevet 1. april 2005 Skrevet 1. april 2005 @riele skrev (På 1.4.2005 den 15.15): Ja, jeg er veldig god til å huske fjes. Men å koble navn til fjes er jeg ikke like god til. Men det gjør ingenting, jeg er nemlig helt rå på å huske tall...har bare noen og tjue lagrede nummer i telefonboka mi, alle andre husker jeg i hodet f.eks. Jeg er ganske stolt av det der sjø Jeg er også rå på å huske tall. Husker alle telefonnummer, husker til og med fødselsdatoen til alle jeg gikk i klasse med for 25 år siden. Tror det er fordi jeg har dyskalkuli, jeg må bare ha det i hodet for det funker ikke på papiret. 0 Siter
Gjest jøss fler enn meg?? Skrevet 1. april 2005 Skrevet 1. april 2005 Champagne skrev (På 1.4.2005 den 18.42): Jeg er også rå på å huske tall. Husker alle telefonnummer, husker til og med fødselsdatoen til alle jeg gikk i klasse med for 25 år siden. Tror det er fordi jeg har dyskalkuli, jeg må bare ha det i hodet for det funker ikke på papiret. HVOR i hodet må jeg bare spørre da?! For jeg og har dyskalkuli, og i hodet mitt er det tydeligvis bare vått dasspapir der tallene skulle vært... 0 Siter
Gjest @riele Skrevet 1. april 2005 Skrevet 1. april 2005 jøss fler enn meg?? skrev (På 1.4.2005 den 18.57): HVOR i hodet må jeg bare spørre da?! For jeg og har dyskalkuli, og i hodet mitt er det tydeligvis bare vått dasspapir der tallene skulle vært... Hva er dyskalkuli egentlig? 0 Siter
Gjest pinlig det der Skrevet 1. april 2005 Skrevet 1. april 2005 engel 49+ skrev (På 31.3.2005 den 20.37): Jeg husker alle fjes. Må skjerpe meg, så jeg ikke snakker til noen jeg bare har sett på tv.. Herregud..ja. Jeg gikk forbi han rødtoppen i vaselina en gang i Tønsberg. Kikker opp i det vi passerer hverandre vet du. Hiver opp labben og slenger ut et strålende "HALLA". Fyren ser litt rar ut men nikker kort og forsvinner. Leeeenge etterpå, når jeg hadde kommet tvers igjennom byen og skulle hjem, så demret det for meg hva jeg hadde gjort. Og jeg ble så flau at jeg rødmet enda jeg var helt aleine der jeg stod...Håpløs. He he he 0 Siter
Gjest jøss fler enn meg?? Skrevet 1. april 2005 Skrevet 1. april 2005 @riele skrev (På 1.4.2005 den 19.00): Hva er dyskalkuli egentlig? Lærevansker i matematikk, tallblind. 0 Siter
Champagne Skrevet 3. april 2005 Skrevet 3. april 2005 jøss fler enn meg?? skrev (På 1.4.2005 den 19.20): Lærevansker i matematikk, tallblind. Tallene hopper rundt og bytter plass. Akkurat som bokstavene gjør for de som har dysleksi. 0 Siter
tonie Skrevet 3. april 2005 Skrevet 3. april 2005 Mary Poppins skrev (På 31.3.2005 den 21.27): Fjes husker jeg, men navn er verre. Hehe jeg har en artig historie å fortelle. Jeg var på nachspiel etter en ganske funktig aften på byen. Der hilste jeg på ganske mange nye fjes og navn, og konsentrerte meg mest om å si mitt eget navn og husker derfor ingen av de andre sine. Ble sittende ved siden av en fyr og prate i flere timer. Han fulgte meg hjem om morningen og vi sa hadet utenfor huset mitt. Der spurte han om nr. mitt, noe han også fikk, og jeg fikk hans. MEN jeg husket jo ikke hva han het!! Lagret han bare som Nachspiel på mobilen min. Fikk melding av han dagen etter, han avsluttet ikke med navn. Vi fortsatte å skrive en del meldinger i flere uker, snakket også på telefonen. Og jeg visste ENDA ikke hva han het, var tross alt ganske pinlig å spørre nå. Jeg og "nachspiel" var på vår første date 5 uker etter den kvelden vi møttes. Vi avtalte å møtes på resturant, vi hadde en hyggelig middag, dro hjem til meg, så film, hadde sex og han lå over. Men visste jeg nå hva han het??? NEI! Et par dager etterpå var jeg hos han, da kom det innom en venn av "nachspiel." Mens "nachspiel" var på kjøkkenet og lagde mat, satt jeg og vennen og skravlet litt. Han fortalte meg en historie der jeg trodde han snakket om "nachspiel," og fikk med meg at "nachspiel" måtte hete Kristian. YES tenkte jeg, endelig kan jeg navnet!!! Kristian var fortsatt på kjøkkenet og jeg tenkte jeg skulle benytte meg av sjangsen til å spørre litt ut om han til vennen hans. Jeg spurte "Du har kjent Kristian lenge eller?" Han så litt forvirret ut og spurte: "Jøss kjenner du Kristian?" *jeg klør meg i hodet* "Ja, hva ellers tror du jeg gjør her?" "Åja venter du på Kristian?" "Eh ja.. " svarte jeg "Hvordan kjenner du Kristian da?" "Veeel.. vi er jo litt småkjærester da" sier jeg besjedent. "Hæææ?? Du og Kristian? Men han har jo kjæreste!!!" "WHAT????" Etter mye om og men kom det fram at Kristian var "nachspiels" romkamerat, og nachspiel.. ja han het Erik Hehe! Den historien fikk meg til å tenke på en Seinfeld-episode. Jerry husker ikke navnet på dama han dater, og prøver fortvilt å finne det ut uten å avsløre seg:-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.