Gjest krispa Skrevet 31. mars 2005 Del Skrevet 31. mars 2005 ..det er ikke jeg.Har kanskje noe med alderen å gjøre Jeg møter ofte folk jeg ikke klarer å plassere. Litt pinlig av og til. Får meg ikke til å spørre rett ut "hvem er egentlig du" 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
amber sun Skrevet 31. mars 2005 Del Skrevet 31. mars 2005 Jeg er flink til å huske fjes, men elendig på navn. Noen ganger ønsker jeg at jeg kunne lagret det litt bedre når noen presenterer seg, men det er visst et fåfengt håp. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest baremei Skrevet 31. mars 2005 Del Skrevet 31. mars 2005 Huff, ja. Jeg er også elendig til å huske fjes. Bestemoren min er derimot helt utrolig på det området, så tror ikke det har bare med alderen å gjøre... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest malun Skrevet 31. mars 2005 Del Skrevet 31. mars 2005 Jeg er flink til å huske fjes, men elendig på navn. Noen ganger ønsker jeg at jeg kunne lagret det litt bedre når noen presenterer seg, men det er visst et fåfengt håp. Jeg har det akkurat omvendt. Veldig god på navn, dårlig på ansikter. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
hare1365380455 Skrevet 31. mars 2005 Del Skrevet 31. mars 2005 Jeg har det akkurat omvendt. Veldig god på navn, dårlig på ansikter. Jeg husker godt ansikter, men ikke navn.... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
snø Skrevet 31. mars 2005 Del Skrevet 31. mars 2005 Jeg har det akkurat omvendt. Veldig god på navn, dårlig på ansikter. Og jeg husker verken fjes eller navn... Jeg har verdens dårligste hukommelse på folk, og har ikke tall på alle de gangene jeg har tabbet meg _skikkelig_ ut :-( Beste hilsen fra 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest printa Skrevet 31. mars 2005 Del Skrevet 31. mars 2005 *Det er bare å spørre, "hvem er egentlig du"? Det er lov å "drite" seg ut, litt for alle. Bedre at du spør, enn at du ikke hilser på noen det burde vært naturlig å hilse på* 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
sheba Skrevet 31. mars 2005 Del Skrevet 31. mars 2005 ja ansikter husker jeg, men navn er jeg håpløs på, noe som har gjort meg flau mang en gang:-) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest engel 49+ Skrevet 31. mars 2005 Del Skrevet 31. mars 2005 Jeg husker alle fjes. Må skjerpe meg, så jeg ikke snakker til noen jeg bare har sett på tv.. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Line Skrevet 31. mars 2005 Del Skrevet 31. mars 2005 Jeg er flink til å huske at "h*n har jeg sett en eller annen plass før..." Jeg er IKKE flink til å huske i forhold til navn, eller hvilken sammenheng 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
bugge -jenta Skrevet 31. mars 2005 Del Skrevet 31. mars 2005 Nei du får ikke klage til meg. Jeg har angivelig gått ni år på grunnskolen med folk jeg aldri kan huske å ha sett(ikke i min klasse da) Jeg har gått på type folkehøyskole etter gymnas, og kan ikke huske vedkommende. Opplevd flere ganger. Ikke etter å ha blitt kjent med dem på ny engang. Og selv om jeg holder meg en del på psykiatriforum, har jeg aldri vært psykotisk, dissosiativ, personlighetsforstyrra osv. Så forklaringen ligger ikke der. MEGET selektiv hukommelse. Dagen etter jeg hadde født må jeg innrømme jeg var "bittelitt" reddd for å i et ørlite sekund å ta feil. Så for sikkerhets skyld leste jeg navneskilt på disse "vognene". Men selvfølgelig kjente jeg gullet mitt igjen. Ellers har jeg et slags fotografisk minne når det gjelder bøker. Vet hvor ting står, side, avsnitt osv. Praktisk når du skriver oppgaver sammen, og noen lurer på hvor det stod om et eller annet. Så det henger ikke på greip. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Mary Poppins Skrevet 31. mars 2005 Del Skrevet 31. mars 2005 Fjes husker jeg, men navn er verre. Hehe jeg har en artig historie å fortelle. Jeg var på nachspiel etter en ganske funktig aften på byen. Der hilste jeg på ganske mange nye fjes og navn, og konsentrerte meg mest om å si mitt eget navn og husker derfor ingen av de andre sine. Ble sittende ved siden av en fyr og prate i flere timer. Han fulgte meg hjem om morningen og vi sa hadet utenfor huset mitt. Der spurte han om nr. mitt, noe han også fikk, og jeg fikk hans. MEN jeg husket jo ikke hva han het!! Lagret han bare som Nachspiel på mobilen min. Fikk melding av han dagen etter, han avsluttet ikke med navn. Vi fortsatte å skrive en del meldinger i flere uker, snakket også på telefonen. Og jeg visste ENDA ikke hva han het, var tross alt ganske pinlig å spørre nå. Jeg og "nachspiel" var på vår første date 5 uker etter den kvelden vi møttes. Vi avtalte å møtes på resturant, vi hadde en hyggelig middag, dro hjem til meg, så film, hadde sex og han lå over. Men visste jeg nå hva han het??? NEI! Et par dager etterpå var jeg hos han, da kom det innom en venn av "nachspiel." Mens "nachspiel" var på kjøkkenet og lagde mat, satt jeg og vennen og skravlet litt. Han fortalte meg en historie der jeg trodde han snakket om "nachspiel," og fikk med meg at "nachspiel" måtte hete Kristian. YES tenkte jeg, endelig kan jeg navnet!!! Kristian var fortsatt på kjøkkenet og jeg tenkte jeg skulle benytte meg av sjangsen til å spørre litt ut om han til vennen hans. Jeg spurte "Du har kjent Kristian lenge eller?" Han så litt forvirret ut og spurte: "Jøss kjenner du Kristian?" *jeg klør meg i hodet* "Ja, hva ellers tror du jeg gjør her?" "Åja venter du på Kristian?" "Eh ja.. " svarte jeg "Hvordan kjenner du Kristian da?" "Veeel.. vi er jo litt småkjærester da" sier jeg besjedent. "Hæææ?? Du og Kristian? Men han har jo kjæreste!!!" "WHAT????" Etter mye om og men kom det fram at Kristian var "nachspiels" romkamerat, og nachspiel.. ja han het Erik 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Flystripa Skrevet 31. mars 2005 Del Skrevet 31. mars 2005 Fjes husker jeg, men navn er verre. Hehe jeg har en artig historie å fortelle. Jeg var på nachspiel etter en ganske funktig aften på byen. Der hilste jeg på ganske mange nye fjes og navn, og konsentrerte meg mest om å si mitt eget navn og husker derfor ingen av de andre sine. Ble sittende ved siden av en fyr og prate i flere timer. Han fulgte meg hjem om morningen og vi sa hadet utenfor huset mitt. Der spurte han om nr. mitt, noe han også fikk, og jeg fikk hans. MEN jeg husket jo ikke hva han het!! Lagret han bare som Nachspiel på mobilen min. Fikk melding av han dagen etter, han avsluttet ikke med navn. Vi fortsatte å skrive en del meldinger i flere uker, snakket også på telefonen. Og jeg visste ENDA ikke hva han het, var tross alt ganske pinlig å spørre nå. Jeg og "nachspiel" var på vår første date 5 uker etter den kvelden vi møttes. Vi avtalte å møtes på resturant, vi hadde en hyggelig middag, dro hjem til meg, så film, hadde sex og han lå over. Men visste jeg nå hva han het??? NEI! Et par dager etterpå var jeg hos han, da kom det innom en venn av "nachspiel." Mens "nachspiel" var på kjøkkenet og lagde mat, satt jeg og vennen og skravlet litt. Han fortalte meg en historie der jeg trodde han snakket om "nachspiel," og fikk med meg at "nachspiel" måtte hete Kristian. YES tenkte jeg, endelig kan jeg navnet!!! Kristian var fortsatt på kjøkkenet og jeg tenkte jeg skulle benytte meg av sjangsen til å spørre litt ut om han til vennen hans. Jeg spurte "Du har kjent Kristian lenge eller?" Han så litt forvirret ut og spurte: "Jøss kjenner du Kristian?" *jeg klør meg i hodet* "Ja, hva ellers tror du jeg gjør her?" "Åja venter du på Kristian?" "Eh ja.. " svarte jeg "Hvordan kjenner du Kristian da?" "Veeel.. vi er jo litt småkjærester da" sier jeg besjedent. "Hæææ?? Du og Kristian? Men han har jo kjæreste!!!" "WHAT????" Etter mye om og men kom det fram at Kristian var "nachspiels" romkamerat, og nachspiel.. ja han het Erik *LOL* 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest M.Angelica Skrevet 31. mars 2005 Del Skrevet 31. mars 2005 Fjes husker jeg, men navn er verre. Hehe jeg har en artig historie å fortelle. Jeg var på nachspiel etter en ganske funktig aften på byen. Der hilste jeg på ganske mange nye fjes og navn, og konsentrerte meg mest om å si mitt eget navn og husker derfor ingen av de andre sine. Ble sittende ved siden av en fyr og prate i flere timer. Han fulgte meg hjem om morningen og vi sa hadet utenfor huset mitt. Der spurte han om nr. mitt, noe han også fikk, og jeg fikk hans. MEN jeg husket jo ikke hva han het!! Lagret han bare som Nachspiel på mobilen min. Fikk melding av han dagen etter, han avsluttet ikke med navn. Vi fortsatte å skrive en del meldinger i flere uker, snakket også på telefonen. Og jeg visste ENDA ikke hva han het, var tross alt ganske pinlig å spørre nå. Jeg og "nachspiel" var på vår første date 5 uker etter den kvelden vi møttes. Vi avtalte å møtes på resturant, vi hadde en hyggelig middag, dro hjem til meg, så film, hadde sex og han lå over. Men visste jeg nå hva han het??? NEI! Et par dager etterpå var jeg hos han, da kom det innom en venn av "nachspiel." Mens "nachspiel" var på kjøkkenet og lagde mat, satt jeg og vennen og skravlet litt. Han fortalte meg en historie der jeg trodde han snakket om "nachspiel," og fikk med meg at "nachspiel" måtte hete Kristian. YES tenkte jeg, endelig kan jeg navnet!!! Kristian var fortsatt på kjøkkenet og jeg tenkte jeg skulle benytte meg av sjangsen til å spørre litt ut om han til vennen hans. Jeg spurte "Du har kjent Kristian lenge eller?" Han så litt forvirret ut og spurte: "Jøss kjenner du Kristian?" *jeg klør meg i hodet* "Ja, hva ellers tror du jeg gjør her?" "Åja venter du på Kristian?" "Eh ja.. " svarte jeg "Hvordan kjenner du Kristian da?" "Veeel.. vi er jo litt småkjærester da" sier jeg besjedent. "Hæææ?? Du og Kristian? Men han har jo kjæreste!!!" "WHAT????" Etter mye om og men kom det fram at Kristian var "nachspiels" romkamerat, og nachspiel.. ja han het Erik Hehe.. Morsomt! =) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Mary Poppins Skrevet 31. mars 2005 Del Skrevet 31. mars 2005 Fjes husker jeg, men navn er verre. Hehe jeg har en artig historie å fortelle. Jeg var på nachspiel etter en ganske funktig aften på byen. Der hilste jeg på ganske mange nye fjes og navn, og konsentrerte meg mest om å si mitt eget navn og husker derfor ingen av de andre sine. Ble sittende ved siden av en fyr og prate i flere timer. Han fulgte meg hjem om morningen og vi sa hadet utenfor huset mitt. Der spurte han om nr. mitt, noe han også fikk, og jeg fikk hans. MEN jeg husket jo ikke hva han het!! Lagret han bare som Nachspiel på mobilen min. Fikk melding av han dagen etter, han avsluttet ikke med navn. Vi fortsatte å skrive en del meldinger i flere uker, snakket også på telefonen. Og jeg visste ENDA ikke hva han het, var tross alt ganske pinlig å spørre nå. Jeg og "nachspiel" var på vår første date 5 uker etter den kvelden vi møttes. Vi avtalte å møtes på resturant, vi hadde en hyggelig middag, dro hjem til meg, så film, hadde sex og han lå over. Men visste jeg nå hva han het??? NEI! Et par dager etterpå var jeg hos han, da kom det innom en venn av "nachspiel." Mens "nachspiel" var på kjøkkenet og lagde mat, satt jeg og vennen og skravlet litt. Han fortalte meg en historie der jeg trodde han snakket om "nachspiel," og fikk med meg at "nachspiel" måtte hete Kristian. YES tenkte jeg, endelig kan jeg navnet!!! Kristian var fortsatt på kjøkkenet og jeg tenkte jeg skulle benytte meg av sjangsen til å spørre litt ut om han til vennen hans. Jeg spurte "Du har kjent Kristian lenge eller?" Han så litt forvirret ut og spurte: "Jøss kjenner du Kristian?" *jeg klør meg i hodet* "Ja, hva ellers tror du jeg gjør her?" "Åja venter du på Kristian?" "Eh ja.. " svarte jeg "Hvordan kjenner du Kristian da?" "Veeel.. vi er jo litt småkjærester da" sier jeg besjedent. "Hæææ?? Du og Kristian? Men han har jo kjæreste!!!" "WHAT????" Etter mye om og men kom det fram at Kristian var "nachspiels" romkamerat, og nachspiel.. ja han het Erik En ting til.. Til alle dere som tenker hvorfor i all verden jeg ikke sjekket nr. for å få tak i navnet, vel det gjorde jeg, sendte det til 1881 men de fant ingenting.. Og på det nachspielet kjente jeg bare 2 andre, og de visste heller ikke hva denne fyren het, så de var heller ingen hjelp.. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest baremei Skrevet 31. mars 2005 Del Skrevet 31. mars 2005 Fjes husker jeg, men navn er verre. Hehe jeg har en artig historie å fortelle. Jeg var på nachspiel etter en ganske funktig aften på byen. Der hilste jeg på ganske mange nye fjes og navn, og konsentrerte meg mest om å si mitt eget navn og husker derfor ingen av de andre sine. Ble sittende ved siden av en fyr og prate i flere timer. Han fulgte meg hjem om morningen og vi sa hadet utenfor huset mitt. Der spurte han om nr. mitt, noe han også fikk, og jeg fikk hans. MEN jeg husket jo ikke hva han het!! Lagret han bare som Nachspiel på mobilen min. Fikk melding av han dagen etter, han avsluttet ikke med navn. Vi fortsatte å skrive en del meldinger i flere uker, snakket også på telefonen. Og jeg visste ENDA ikke hva han het, var tross alt ganske pinlig å spørre nå. Jeg og "nachspiel" var på vår første date 5 uker etter den kvelden vi møttes. Vi avtalte å møtes på resturant, vi hadde en hyggelig middag, dro hjem til meg, så film, hadde sex og han lå over. Men visste jeg nå hva han het??? NEI! Et par dager etterpå var jeg hos han, da kom det innom en venn av "nachspiel." Mens "nachspiel" var på kjøkkenet og lagde mat, satt jeg og vennen og skravlet litt. Han fortalte meg en historie der jeg trodde han snakket om "nachspiel," og fikk med meg at "nachspiel" måtte hete Kristian. YES tenkte jeg, endelig kan jeg navnet!!! Kristian var fortsatt på kjøkkenet og jeg tenkte jeg skulle benytte meg av sjangsen til å spørre litt ut om han til vennen hans. Jeg spurte "Du har kjent Kristian lenge eller?" Han så litt forvirret ut og spurte: "Jøss kjenner du Kristian?" *jeg klør meg i hodet* "Ja, hva ellers tror du jeg gjør her?" "Åja venter du på Kristian?" "Eh ja.. " svarte jeg "Hvordan kjenner du Kristian da?" "Veeel.. vi er jo litt småkjærester da" sier jeg besjedent. "Hæææ?? Du og Kristian? Men han har jo kjæreste!!!" "WHAT????" Etter mye om og men kom det fram at Kristian var "nachspiels" romkamerat, og nachspiel.. ja han het Erik Hahaha, DEN var god!! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Dorthe Skrevet 31. mars 2005 Del Skrevet 31. mars 2005 Fjes husker jeg, men navn er verre. Hehe jeg har en artig historie å fortelle. Jeg var på nachspiel etter en ganske funktig aften på byen. Der hilste jeg på ganske mange nye fjes og navn, og konsentrerte meg mest om å si mitt eget navn og husker derfor ingen av de andre sine. Ble sittende ved siden av en fyr og prate i flere timer. Han fulgte meg hjem om morningen og vi sa hadet utenfor huset mitt. Der spurte han om nr. mitt, noe han også fikk, og jeg fikk hans. MEN jeg husket jo ikke hva han het!! Lagret han bare som Nachspiel på mobilen min. Fikk melding av han dagen etter, han avsluttet ikke med navn. Vi fortsatte å skrive en del meldinger i flere uker, snakket også på telefonen. Og jeg visste ENDA ikke hva han het, var tross alt ganske pinlig å spørre nå. Jeg og "nachspiel" var på vår første date 5 uker etter den kvelden vi møttes. Vi avtalte å møtes på resturant, vi hadde en hyggelig middag, dro hjem til meg, så film, hadde sex og han lå over. Men visste jeg nå hva han het??? NEI! Et par dager etterpå var jeg hos han, da kom det innom en venn av "nachspiel." Mens "nachspiel" var på kjøkkenet og lagde mat, satt jeg og vennen og skravlet litt. Han fortalte meg en historie der jeg trodde han snakket om "nachspiel," og fikk med meg at "nachspiel" måtte hete Kristian. YES tenkte jeg, endelig kan jeg navnet!!! Kristian var fortsatt på kjøkkenet og jeg tenkte jeg skulle benytte meg av sjangsen til å spørre litt ut om han til vennen hans. Jeg spurte "Du har kjent Kristian lenge eller?" Han så litt forvirret ut og spurte: "Jøss kjenner du Kristian?" *jeg klør meg i hodet* "Ja, hva ellers tror du jeg gjør her?" "Åja venter du på Kristian?" "Eh ja.. " svarte jeg "Hvordan kjenner du Kristian da?" "Veeel.. vi er jo litt småkjærester da" sier jeg besjedent. "Hæææ?? Du og Kristian? Men han har jo kjæreste!!!" "WHAT????" Etter mye om og men kom det fram at Kristian var "nachspiels" romkamerat, og nachspiel.. ja han het Erik Pinlig morsom ) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Shira12 Skrevet 31. mars 2005 Del Skrevet 31. mars 2005 Jeg er flink til og huske fjes, men håpløs på navn. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Shira12 Skrevet 31. mars 2005 Del Skrevet 31. mars 2005 Fjes husker jeg, men navn er verre. Hehe jeg har en artig historie å fortelle. Jeg var på nachspiel etter en ganske funktig aften på byen. Der hilste jeg på ganske mange nye fjes og navn, og konsentrerte meg mest om å si mitt eget navn og husker derfor ingen av de andre sine. Ble sittende ved siden av en fyr og prate i flere timer. Han fulgte meg hjem om morningen og vi sa hadet utenfor huset mitt. Der spurte han om nr. mitt, noe han også fikk, og jeg fikk hans. MEN jeg husket jo ikke hva han het!! Lagret han bare som Nachspiel på mobilen min. Fikk melding av han dagen etter, han avsluttet ikke med navn. Vi fortsatte å skrive en del meldinger i flere uker, snakket også på telefonen. Og jeg visste ENDA ikke hva han het, var tross alt ganske pinlig å spørre nå. Jeg og "nachspiel" var på vår første date 5 uker etter den kvelden vi møttes. Vi avtalte å møtes på resturant, vi hadde en hyggelig middag, dro hjem til meg, så film, hadde sex og han lå over. Men visste jeg nå hva han het??? NEI! Et par dager etterpå var jeg hos han, da kom det innom en venn av "nachspiel." Mens "nachspiel" var på kjøkkenet og lagde mat, satt jeg og vennen og skravlet litt. Han fortalte meg en historie der jeg trodde han snakket om "nachspiel," og fikk med meg at "nachspiel" måtte hete Kristian. YES tenkte jeg, endelig kan jeg navnet!!! Kristian var fortsatt på kjøkkenet og jeg tenkte jeg skulle benytte meg av sjangsen til å spørre litt ut om han til vennen hans. Jeg spurte "Du har kjent Kristian lenge eller?" Han så litt forvirret ut og spurte: "Jøss kjenner du Kristian?" *jeg klør meg i hodet* "Ja, hva ellers tror du jeg gjør her?" "Åja venter du på Kristian?" "Eh ja.. " svarte jeg "Hvordan kjenner du Kristian da?" "Veeel.. vi er jo litt småkjærester da" sier jeg besjedent. "Hæææ?? Du og Kristian? Men han har jo kjæreste!!!" "WHAT????" Etter mye om og men kom det fram at Kristian var "nachspiels" romkamerat, og nachspiel.. ja han het Erik LOL Dere fikk vel oppklart det, slik at Kristian ikke fikk problem med sin kjæreste??! ;-) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Mary Poppins Skrevet 31. mars 2005 Del Skrevet 31. mars 2005 LOL Dere fikk vel oppklart det, slik at Kristian ikke fikk problem med sin kjæreste??! ;-) Hehe joda alt ble oppklart, og både Erik og Kristian (da han kom hjem) tok det med et smil...heldigvis :0) Men flaut var det!! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.