har jeg fortrengt noe? el. leter jeg etter "syndebukk"?

[Gjest stitch - sydd sammen nok til å funke]

Hei,

er en jente på 27 år som har hatt depresjon hele livet (mest sannsynlig" egentlig fungerer jeg meget godt for tiden (iallefall i forhold til før), bortsett når det gjelder det seksuelle... er heldigvis singel for tiden så noe kjempeporoblem er det ikke. men trenger å finne ut av litt ting .

(bare så det er sagt så er jeg på venteliste hos psykolog og har gått til psyk. sporadisk siden 13-års alderen da jeg prøvde å ta selvmord).

anyway, har tidligere vært meget aktiv seksuelt men bare hatt ett langvarig forhold (3 år).

har alltid "måttet" fake orgasme da kroppen har kommet til et punkt for så å "slå av" sexlysten, har alltid følt meg ekkel/skammet meg etterpå (og imens)... + at de første årene jeg var aktiv hadde jeg problemer med å ha penis i nærheten av ansiktet ...

utrolig frustrende å ikke vite noe....synes det er5 tegn men som sagt...leter jeg bare etter noe å skylde problemene på?

beklager at innlegget ble så langt, var ikke meningen (selv om det er mer jeg kunne skrevet..)

vel håper noen kan hjelpe på en eller annen måte

klem,

[Luna21365380663]

Jeg er også i samme situasjon.. Jeg har vært derpimert mer eller mindre hele livet, prøvde å ta selvmord da jeg var fjorten, selvskading da jeg var 18. Har gått til psykolog, og det hjalp, men drømte i den tiden mye om voldtekt, og spesielt om at jeg så en liten jente som skulle til å bli voldtatt av en voksen mann, så gikk jeg i mellom, og han voldtok meg i stedet. Kanskje det er meg som skal til å bli voldtatt, er tanken min, og at jeg som voksen føler at jeg kan gå inn, og la den lille jenta slippe? Jeg har også hatt angst, og nå holder den kanskje på å komme tilbake. Da jeg var ca 14 var jeg livredd for voksne menn, for å sitte på med fedrene til venninnene mine, hvis de ville kjøre meg hjem. De fleste var kristne, gode familiemenn, og jeg hadde ingenting å frykte.

I den senere tid, har det ved to anledninger dukket opp tanker/følelser/minner, mens jeg og typen har hatt sex. Jeg har plutselig fått en fæl følelse, et bilde eller noe, og har ikke akkurat klart å fortsette å ha sex.

Har fra før jeg var 9 år vært derpimert, selv om jeg i dag fungerer rimelig bra. Jeg leter også etter en "syndebukk", og jeg synes det er mye som kan tyde på at jeg har vært utsatt for _noe_. Fikk under den første episoden under sex en veldig tydelig fornemmelse av hvem som hadde gjort det også, selv om det er helt uvirkelig. Jeg har møtt han to-tre ganger, og han er i slekta, et sted. Sønnen til ønkelen til faren min eller noe slikt..

Har lite og ingen sexlyst for tiden, selv om jeg hadde veldig stor sexlyst da jeg ble sammen med typen min. Han er den eneste jeg har hatt sex med, og noe av det første jeg gjorde da vi ble sammen, eller som førte til at vi ble sammen; var å suge han. Jeg var kanskje veldig opptatt av sex da, og følte at det var eneste måten jeg kunne vise han at jeg var glad i han på..

Jeg har også fødselsangst, og kommer til å ta keisersnitt hvis/når jeg blir gravid. Jeg får angstanfall bare av å høre om en fødsel, hyperventilerer og svetter og skjelver. Jeg takler heller ikke å gå til gynekolog, noe jeg har gjort bare en gang. Selvfølgelig skjønner jeg at det ikke er noe folk gleder seg til, og at det er litt ubehagelig, men det er ikke på den måten. Har også vært hos en tarmspesialist, siden jeg hadde tykktarmskatarr. Han måtte undersøke tarmen, men å stikke en slange inn i analhullet. Det gjorde vondt (pga katarren), og var litt småflaut osv. Men jeg ville heller ha hatt en sånn undersøkelse ti ganger årlig, enn en eneste gynekologisk undersøkelse. Jeg tror for "normale" folk, at disse to undersøkelsene kan sammenlignes; de er flaue, ubehagelige og intime, men det er noe man glemmer etterhvert; man tenker ikke på undersøkelsen to uker etter.. Hadde en GU vært som en tarmundersøkelse for meg, så hadde jeg ikke skulle klaget, men jeg takler rett og slett ikke at noen skal stirre på meg der, og "rote" der nede på den måten..

Mange slike små "hint" gjør at jeg lurer på om jeg har vært utsatt for noe, og det finnes utallige historier om de som har fortrengt hendelser, men som har husket. Jeg er spent på hva som kommer frem til slutt, men jeg vil ikke tvinge det ut.. underbevisstheten min gir meg små drypp om hva som skjedde, når bevisstheten min er klar for det..

Dette ble fryktelig langt, håper det ikke gjør noe..