Nå er kjærsten min veldig lei av meg :(

[Gjest blir snart helt alene]

Hei og Hopp!

Jeg har hatt noen veldige humørsvingninger de siste 3 årene (er i dag 22). Tideligere kan jeg huske flere mildere humørsvinger, men ikke det samme som nå. Jeg har innimellom en veldig "barnslig" energimengde hvor jeg bare har lyst til å hoppe og danse, blir kjempefort hissig og frustrert og jeg synes vel igrunn andre kan virke ganske uintelligente til tider. Kjærsten og familien min kaller meg et skikkelig rotehue, og til tider forteller han at han synes jeg er skikkelig barnslig. Har fått tilbakemeldinger fra klassevenner at jeg i perioder kan være fryktelig dominerende, noe jeg igrunn selv ikke synes jeg har oppfattet?. Denne energien som dukker opp kjennes nesten ut som amfetaminrus, hvor kroppen knyter seg sammen til en ball. Da MÅ jeg synge høyt, løse kryssord kjøre mye bil og så rimer jeg masse høyt for meg selv. Har veldig liten kontakt med gamle venner lenger, og fritidsaktiviteter innebærer for mange mennesker. Det er bare mas med de.Tankene flakser rundt og jeg får ikke gjort oppgavene mine eller konsentrert meg om lesing. Så kommer nedturen igjen, hvor alt detter i bunnen. Orker ikke være så mye ute blandt andre, hater å prate med folk. "straffer" meg selv ved å nekte meg mat, har overnatta på gulvet, sovet i fotenden av senga ol. Vet jo hvor teit det høres ut, men alikevel har jeg en ekstra meg i hodet som forteller at jeg ikke fortjener bedre. Har noen utrolig fæle bilder i hodet av døde mennesker, familien min i grusomme situasjoner, og bildene dukker opp uten forvarsel! Oftest på kvelden men også på dagen hvor jeg da ramler helt ut av situasjonen jeg er i. Har ofte mareritt om grusomme mennesker. På fest går det oftest skjeis, jeg føler meg utilpass rundt folk, og med alkohol blir ikke kjæresten så tålmodig som ellers heller. "Jeg er så jævlig lei av de forbanna ego-trippene dine" er en kjent kommentar. Holdte på å hoppe i sjøen en gang, men det var i fylla., og er egentlig ganske glad i livet mitt. Kjærsten vil gjerne ha forklaringer på oppførselen min, men jeg har ingen å gi. Jeg bruker masse tid på å snakke med meg selv i hodet, analysere meg selv og finne årsaker til ting og reaksjoner fra andre. Jeg har gitt meg ulike diagnoser flere ganger, så nå er jeg ikke helt sikker på hva som faktisk er sant og hva jeg kanskje inbiller meg? Men om jeg inbiller meg ting, så ville jeg vel ikke vært så irriterende plaget med det i perioder. Skulle ønske jeg brakk et bein istedet. Jeg har en fantastisk familie som setter krav til meg og dytter meg ut døren om morgenen. Hvis ikke tror jeg ikke jeg hadde fullført skolen. Som tenåring krangla jeg med foreldre i et sett, ble tvunget med på famileterapi (noe som forøvrig er helt imponerende teit) røyka hasj og tok amfetamin, kanskje en sammenheng med humørsvingene. Dette ble altfor langt, men om noen gidder å lese så takk for det. Kjæresten min er sliten av meg, og snart går alt på dunken.

Er det flere som har opplevd en slik rusende energi følelse? Har noen der ute i den store verden noen tips om hvordan jeg skal klare å forklare dette til en fastlege? humøret mitt passer aldri til å dra dit.

[sørnorge22]

Hei.

Hvorfor ikke lese opp akkurat det du skrev her for fastlegen din? be om å få en henvisning til psykolog - bare for å ha noen som kan hjelpe deg å sortere tankene dine og kanskje til slutt finne ut av hvorfor du gjør som du gjør, og hvordan du kan tenke annerledes for å stoppe det. Alle har forresten humørsvingninger til tider, det trenger ikke være noe alvorlig galt:)

Lykke til:)

[Gjest også snart alene]

Hei.

Hvorfor ikke lese opp akkurat det du skrev her for fastlegen din? be om å få en henvisning til psykolog - bare for å ha noen som kan hjelpe deg å sortere tankene dine og kanskje til slutt finne ut av hvorfor du gjør som du gjør, og hvordan du kan tenke annerledes for å stoppe det. Alle har forresten humørsvingninger til tider, det trenger ikke være noe alvorlig galt:)

Lykke til:)

Det er ikke så lett å få henvisning til psykolog. Jeg spurte legen en gang, men det eneste hun kunne gi var sovetabletter. Jeg kjenner igjen mye av det "blir snart helt alene" beskriver. Jeg har også humørsvingninger. Det ene øyeblikket sprudlende glad, hopper danser, og er kanskje veldig barnslig. Neste øyeblikk hylgriner jeg og ser ingen mening med livet. Jeg analyrerer meg selv hele tiden, og er aldri avslappet i selskap med andre. Det er forferdelig slitsomt, men legen mente at sånt kommer man over. Når? Hvordan

[Gjest anouschka78]

Det er ikke så lett å få henvisning til psykolog. Jeg spurte legen en gang, men det eneste hun kunne gi var sovetabletter. Jeg kjenner igjen mye av det "blir snart helt alene" beskriver. Jeg har også humørsvingninger. Det ene øyeblikket sprudlende glad, hopper danser, og er kanskje veldig barnslig. Neste øyeblikk hylgriner jeg og ser ingen mening med livet. Jeg analyrerer meg selv hele tiden, og er aldri avslappet i selskap med andre. Det er forferdelig slitsomt, men legen mente at sånt kommer man over. Når? Hvordan

Idiotiske leger. Det kan være en variant av bipolar lidelse. Kontakt heller en privat praktiserende.

Hls skeptisk