Gjest spespedstudenten Skrevet 5. april 2005 Skrevet 5. april 2005 jeg har nå studert siden 2000. Og jeg føler at jeg ikke kan NOENTING. Det er helt tragisk. på grunnfag trodde jeg at jeg skjønte en del ting. Men etterhvert som jeg har studert nærmere så er jeg så usikker som jeg kan få blitt. Lurer på om jeg burde ha sluttet etter grunnfag. skal det føles slik å ta et langt studium? Lurer på hva det blir ut av meg når jeg en gang skal avslutte studiet 0 Siter
Gjest samme situasjon her:-/ Skrevet 5. april 2005 Skrevet 5. april 2005 jeg har det på samme måte... Nå har da jeg bare tatt 3 årig høgskoleutdanning da. Jeg gruer meg skikkelig til sommeren når jeg er ferdig og skal begynne å jobbe. Føler at jeg ikke kan noe etter 3 år, og at det forventes der ute at jeg skal kunne så mye. Skikkelig stressende for meg:-/ 0 Siter
ariadne Skrevet 5. april 2005 Skrevet 5. april 2005 Det kalles modning. Du begynner å forstå hvor lite du forstår. Det er en ydmykhet man bør ha med seg til man har fått ganske mange års erfaring. Og i yrker med mennesker er det en ydmykhet man alltid bør ha. Du kommer til å bli en dyktig spesialpedagog! 0 Siter
Gjest malun Skrevet 5. april 2005 Skrevet 5. april 2005 Jeg synes det høres relativt sunt ut. Det er fordi du utvider perspektivet ditt. Eller som min svigermor ynder å si: "Utdannelse er det du har igjen når du har glemt det du har lært". 0 Siter
noami Skrevet 5. april 2005 Skrevet 5. april 2005 Heh kunne vært meg det, eller, det er vel meg det og Har så mange meninger om mangt men konkret kunnskap? ugh ikke se på meg....lurer også på hva det skal bli av meg etter master, om jeg noengangsinne greier avslutte den da..... blir vel kassa på rimi på meg....... 0 Siter
Luna21365380663 Skrevet 5. april 2005 Skrevet 5. april 2005 Jo mer du studerer, jo mer får du forståelse for at du ikke kan noe om. Jo flere emner du hører om, som du ikke kan mye om, jo mer inkompetent føler man seg. Består verdenen din som baby kun av to ting: mat og drikke, og du vet alt som er å vite om det, så er saken grei. Nå, som voksen, består verden av alt mulig rart; mat, drikke (på helt andre måter enn før), sex, relasjoner, studier osv osv. Jo mer man lærer, jo mer skjønner man at man er ulærd. Sånn er det bare. Men det du sikter til er sikkert heller ikke dumt; nemlig å være lykkelig uvitende.. ;o) 0 Siter
Sofline Skrevet 6. april 2005 Skrevet 6. april 2005 Hvis du har kommet så langt i studiene må det jo ha bestått noen eksamener, og så må det jo være noe du har forstått i hvert fall... :-) Men jeg kjenner igjen problemet ditt, tror det er veldig normalt. 0 Siter
favn Skrevet 6. april 2005 Skrevet 6. april 2005 Den som ikke kan så mye, som ytrer seg i svart-hvitt, som ikke kjenner kompleksiteten og fasettene, er desto mer skråsikker i sine tanker og påstander - enn den som tilegner seg kunnskap, viten, perspektiver og erfaring utover det personlige. 0 Siter
Gjest Pyjama Pants Skrevet 6. april 2005 Skrevet 6. april 2005 Hvis du har kommet så langt i studiene må det jo ha bestått noen eksamener, og så må det jo være noe du har forstått i hvert fall... :-) Men jeg kjenner igjen problemet ditt, tror det er veldig normalt. En leveregel ved universitetet, hvertfall: Når du har tatt grunnfag, tror du du vet alt. Når du har tatt hovedfag, skjønner du at du egentlig ikke vet noenting. Når du har tatt doktorgraden, så innser du at ingen andre vet noe heller. Så du er helt på track ;-) 0 Siter
Gjest Pyjama Pants Skrevet 6. april 2005 Skrevet 6. april 2005 En leveregel ved universitetet, hvertfall: Når du har tatt grunnfag, tror du du vet alt. Når du har tatt hovedfag, skjønner du at du egentlig ikke vet noenting. Når du har tatt doktorgraden, så innser du at ingen andre vet noe heller. Så du er helt på track ;-) Hm... lagt inn på feil sted... jaja. 0 Siter
Gjest Pyjama Pants Skrevet 6. april 2005 Skrevet 6. april 2005 En leveregel ved universitetet, hvertfall: Når du har tatt grunnfag, tror du du vet alt. Når du har tatt hovedfag, skjønner du at du egentlig ikke vet noenting. Når du har tatt doktorgraden, så innser du at ingen andre vet noe heller. Så du er helt på track ;-) 0 Siter
mrxx Skrevet 6. april 2005 Skrevet 6. april 2005 Det er slik at jo mer du kan , jo mer finner du ut at du ikke kan. Ingen er så skråsikre på ting som de som kan lite. Du er ydmyk for at det finnes flere svar og kan så mye at du skjønner det. Det er i seg selv et meget godt utgangspunkt, fordi du er åpen for andre løsninger. 0 Siter
morsan Skrevet 6. april 2005 Skrevet 6. april 2005 Jo dypere innsikt man får i et fag, desto mer forstår man kompleksiteten i det. Eller litt mer sleivete måte å si det på: Jo mer du kan, desto mer skjønner du hva du ikke kan! :-) Husk at den dumme skjønner ikke at han er dum! ;-) 0 Siter
Gjest papirtiger Skrevet 6. april 2005 Skrevet 6. april 2005 En leveregel ved universitetet, hvertfall: Når du har tatt grunnfag, tror du du vet alt. Når du har tatt hovedfag, skjønner du at du egentlig ikke vet noenting. Når du har tatt doktorgraden, så innser du at ingen andre vet noe heller. Så du er helt på track ;-) Hehe 0 Siter
Gjest spespedstudenten Skrevet 6. april 2005 Skrevet 6. april 2005 En leveregel ved universitetet, hvertfall: Når du har tatt grunnfag, tror du du vet alt. Når du har tatt hovedfag, skjønner du at du egentlig ikke vet noenting. Når du har tatt doktorgraden, så innser du at ingen andre vet noe heller. Så du er helt på track ;-) takk:) Det oppsummerer veldig godt hvordan jeg føler og kommer til å føle det. 0 Siter
Gjest Snoopy83 Skrevet 6. april 2005 Skrevet 6. april 2005 En leveregel ved universitetet, hvertfall: Når du har tatt grunnfag, tror du du vet alt. Når du har tatt hovedfag, skjønner du at du egentlig ikke vet noenting. Når du har tatt doktorgraden, så innser du at ingen andre vet noe heller. Så du er helt på track ;-) Jeg har allerede begynt å skjønne at ingen andre heller skjønner noe. Enda jeg ikke har bachelor engang. Så jeg må være et geni. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.