Tiden..

[bea86]

Hmm.. nå er det 4 år, 5 måneder og 18 dager siden jeg ble voldtatt. Voldtatt - et ord jeg bare klarer å skrive, men ikke klarer å si..

Det gikk over 1 år før jeg fortalte det til noen, jeg var så heldig, (om man kan bruke det ordet i denne sammenhengen), at jeg gikk på en forholdsvis liten ungdomsskole, hvor lærerne bryr seg om elevene. Gymlærerinna skjønte at noe var galt, og så godt som presset meg til helsesøstra.. Etter en go del samtaler med henne kom 'innrømmelsen', og hun var kjempeflink! hun ordnet det slik at jeg fikk prate med noen som hadde spesialisert seg på de problemene jeg sleit med.

Jeg gikk til henne i 1 år, noe som hjalp veldig, men så reiste jeg bort et år så begge to følte det naturlig og avslutte der..

I dag har jeg det egentlig veldig bra, for det meste så er jeg på en måte stolt av meg selv, at jeg har klart å komme meg igjennom noe så grusomt med livet i behold..

Så kommer jeg til problemet mitt; jeg bli alltid så utrolig deprimert på høsten og helt til jula er over.. alt blir så tungt.. Er det noen andre som opplever noe av det samme? Bør jeg bare bite tennene sammen i 1/4 av året, siden jeg har d så bra ellers? Hva bør jeg gjøre?? Ser at der er mange her som ikke har fått noen slags hjelp etter overgrepet(ene), så bør jeg være fornøyd for å i det minste ha fått nok hjelp til å leve et stort sett normalt liv?

Jeg vil og si til alle dere som sliter kjempemye, og som bare opplever tunge og mørke dager, ikke gi opp! Søk hjelp, du fortjener å ha det bra, og med litt hjelp er det absolutt ikke umulig å bli et 'helt' menneske igjen, jeg vet det, for jeg har nesten klart d!

[Gjest Maria er mitt navn i dag også..]

For meg er d ca 5 år siden jeg ble voldtatt, og jeg har d vel ganske likt deg..

Føler at jeg er kommet meg videre, men er ikke nådd toppen av bakken riktig enda.. er enda en del igjen..

Jeg har d også verre når høsten og mørket kommer.. Alt er så mye bedre om sommeren..

D er vanlig at depresjoner blir en del verre når det går mot høst og vinter..

Vet ikke helt hvorfor men..

har ikke så mange tips til deg der egentlig..ville bare si at jeg har d ganske likt..

En del av grunnen min er at jeg ble voldatt på den tiden - om vinteren. D skjedde ute i snøen, i mørket, så alt kommer mer tilbake når d går mot høst.. da blir d natt for meg, og natt betyr noe vondt..

kanskje d hjelper å få litt hjelp da..? Jeg gikk også til psykolog, i et år.. men avsluttet fordi han flytta og jeg følte at resten var opp til meg.

Men kanskje d hadde vært fint å kunnet få litt hjelp akkurat i den tiden når man har d på d verste..

En ting som hjelper litt for meg i vinterhalvåret, er å komme meg mye ut, å prøve å nyte d som kan nytes av vinteren. Man blir ofte sittende inne en del, og da begynner man å tenke..

Men..heldigvis..så er d vår nå! Ser fram til sommer og sol;)