Hensyn...

[soya1365380375]

Om en mnd skal jeg besøke slekta mi... Plassen som har vært et mareritt for meg gjennom mange år. Overgriperen er død, men plassen bringer frem mange vonde minner. Det skal sies at overgriperen er min morfar..

Lukter, lyder, mennesker.... Alt bringer frem vonde, vonde minner..

Jeg vil besøke grava hans, jeg vil skrive et sint brev og "fortelle" han (og alle andre som måtte lese det...) hva han har gjort med meg. Slekta vet ingenting, så vidt jeg vet. Bare min nærmeste familie. Det jeg egentlig lurer på er hvor lurt dette er...? Vil det være bedre om jeg lar familien fortsette å leve i troen om at han var en god mann, eller bør de få vite? Skal jeg ta hensyn til andres følelser i dette, eller skal jeg gjøre det som føles riktig for meg??

Han ble aldri konfrontert med det han hadde gjort, og det har plaget meg i mange, mange år. Jeg trenger å ta et oppgjør! Ettersom jeg ikke har fått noe særlig med hjelp gjennom dette, tenkte jeg kanskje noen har vært i lignende situasjoner, eller bare har et godt råd?

[Gjest vioola]

synes du i løpet av innlegget ditt også svarte på det jeg. Du trenger et oppgjør . Tror det kan være lurt. Men håper du har noen som kan støtte deg igjenom det. Du må ikke være helt alene om det.

men hva vet nå jeg

[soya1365380375]

synes du i løpet av innlegget ditt også svarte på det jeg. Du trenger et oppgjør . Tror det kan være lurt. Men håper du har noen som kan støtte deg igjenom det. Du må ikke være helt alene om det.

men hva vet nå jeg

Det har du jammen rett i...Ser jo det når jeg leser det nå..

Jeg har samboer som er god støtte, men jeg syntes det er kjempe vanskelig å starte noen samtale om dette! Jeg får ikke ut de orda jeg vil fram til, får ikke til å uttrykke følelser og tanker rundt dette! Har ikke engang nevnt for han at jeg vurderer et oppgjør på turen vi skal på!! Herregud.. jeg må ta meg sammen!

Og jeg innbiller meg at jeg skal ta et oppgjør med HELE slekta...???? As if... Det har jeg ikke nerver til.. enda så mye jeg har lyst!

[Gjest [email protected]]

Synes du skal gjøre det som er best for deg!Ikke din oppgave å beskytte de andre.Jeg følte at det ble lettere å takle når alle visste det.Men du må være klar over at de kan reagere på en måte som sårer deg,de kan velge å ikke tro deg!

Elller ha vanskeligheter med å forholde seg til deg etterpå!

Lykke til.

Klem fra Hilde