noe godt i alle mennesker?

[gunter]

Hei!

Har lest en del av innleggene her nedenfor.

Den eneste måten jeg kan overleve på er å ha tro på at alle har noe godt i seg, på bunnen, og at mennesker kan endre seg.

Hvis ikke blir livet mitt for farlig, eller er det meg som ikke tør å se i øynene hvor jævlige enkelte kan være? Men jeg kan jo ikke tro at de er sånn hele tiden.

Har ihvertfall sett hvordan mennesker (mange) kan forandre seg fra å være snille til å bli voldelige/overgripere.

Det virker jo heller ikke som sånne mennesker har empati. De har aldri kommet og bedt meg om unnskyldning for sine handlinger. Tror derfor at ordet empati har stor betydning her. Mennesker som gjør grusomme handlinger er ikke istand til å sette seg inn i hvordan andre føler og tenker.

Men jeg må likevel holde på troen om at på bunnen er det noe godt i oss alle. Ellers vet jeg ikke om jeg greier å takle livet mitt. Dette ble rotete og langt og kanskje uforståelig, men godt å skrive det ned.

Tar meget gjerne imot synspunkter fra andre!

[Gjest Snoopy83]

Så jeg kommer liksom til å bli en overgriper? Siden jeg er som jeg er?

Nei, du mener vel ikke det? Eller gjør du? Er det sånn det fungerer?

Har jeg noe til felles med onde mennesker?

Tenk om jeg blir det, da! Tenk om jeg blir en drapsmann...

jeg tror ikke det er særlig morsomt å være drapsmann, for å si det på den måten.

Da hadde alle kommet til å avsky meg - på ordentlig.

[marlenexxx27]

Jeg tror på det gode i menneskene. Men jeg tror man kan bli SKADA dersom man har opplevd mye vondt i oppveksten. Jeg tror at folk som gjør onde ting, ofte gjør det ut av en sterk følelse av forvirring og angst. De tror de "beskytter" seg når de går til angrep. De oppfatter verden og menneskene gjennom sitt eget psyke filter, de ser ikke at de skader/sårer/skuffer andre

Og så tror jeg det er noen som VET at det de gjør er galt, men de bare får seg ikke til å si unnskyld. De er kanskje redd for å bli avvist, eller de vet ikke hva de skal si, eller de tror at det beste er å bare late som ingenting.

Jeg tror at når man er fæl mot andre, så er man mest fæl mot seg selv. Man gjør seg ussel, man dreper en bit av sin sjel når man ikke klarer å oppføre seg ordentlig mot sine medmennesker.

[gunter]

Så jeg kommer liksom til å bli en overgriper? Siden jeg er som jeg er?

Nei, du mener vel ikke det? Eller gjør du? Er det sånn det fungerer?

Har jeg noe til felles med onde mennesker?

Tenk om jeg blir det, da! Tenk om jeg blir en drapsmann...

jeg tror ikke det er særlig morsomt å være drapsmann, for å si det på den måten.

Da hadde alle kommet til å avsky meg - på ordentlig.

Dette innlegget var ikke stilet til deg personlig. Jeg skrev kun utfra mine opplevelser og mitt liv.

[maire]

Så jeg kommer liksom til å bli en overgriper? Siden jeg er som jeg er?

Nei, du mener vel ikke det? Eller gjør du? Er det sånn det fungerer?

Har jeg noe til felles med onde mennesker?

Tenk om jeg blir det, da! Tenk om jeg blir en drapsmann...

jeg tror ikke det er særlig morsomt å være drapsmann, for å si det på den måten.

Da hadde alle kommet til å avsky meg - på ordentlig.

"Har jeg noe til felles med onde mennesker?"

Vi har vel alle noe til felles med "onde" mennesker. Vi er ikke enten gode eller onde. Vi består av litt av hvert. Forskjellen er hva man gjør med det, og her kan man velge hva man vil legge vekt på.

"Tenk om jeg blir det, da! Tenk om jeg blir en drapsmann..."

Drapsmann er ikke noe du bare blir sånn uten videre. Det må noe handling til først. Da er det vel lite trolig at du blir drapsmann?

"jeg tror ikke det er særlig morsomt å være drapsmann, for å si det på den måten.

Da hadde alle kommet til å avsky meg - på ordentlig."

De fleste ville nok hatt avsky for handlingen du hadde utført ja.

[PieLill]

Jeg tror det finnes både godt og vondt i alle mennesker. Hos noen er det gode mest fremtredende, hos andre ikke. Hva som ligger "på bunnen" hos den enkelte har jeg ikke så mange tanker om.

Synes det er enklere å forholde meg til at mennesker er svært sammensatte, også når det gjelder godt og vondt. Da faller ikke hele verden i grus om noen skulle vise seg fra en vrangere side.

Jeg tror at å se det beste og tenke positivt om andre er et godt utgangspunkt. Men for å beskytte meg selv trenger jeg også en god porsjon realisme og nøkternhet.

Jeg må sette en grense for hvor langt min tillit skal gå, og hvor lenge jeg er villig til å fornye min tillit.

Jeg tror mennesker kan forandre seg. Men de fleste har også erfart at en del mennesker ikke forandrer seg. Hvilken pris er vi villige til å betale i det enkelte tilfellet for å se om det holder denne gangen.

Å stole på andre er en kalkulert risiko. Noen ganger kan risikoen bli for stor. Det er mennesker jeg stoler på, og mennesker jeg beskytter meg mot.

mvh

[marlenexxx27]

Så jeg kommer liksom til å bli en overgriper? Siden jeg er som jeg er?

Nei, du mener vel ikke det? Eller gjør du? Er det sånn det fungerer?

Har jeg noe til felles med onde mennesker?

Tenk om jeg blir det, da! Tenk om jeg blir en drapsmann...

jeg tror ikke det er særlig morsomt å være drapsmann, for å si det på den måten.

Da hadde alle kommet til å avsky meg - på ordentlig.

Du mener altså at innlegget var myntet på deg personlig? Så... interessant.

[Gjest Snoopy83]

Du mener altså at innlegget var myntet på deg personlig? Så... interessant.

Hvordan det?

[marlenexxx27]

Hvordan det?

Fordi det åpenbart ikke var myntet på deg. Du assosierer på en uvanlig fantasririk måte.

[Gjest Snoopy83]

Fordi det åpenbart ikke var myntet på deg. Du assosierer på en uvanlig fantasririk måte.

Kanskje det... når jeg er i det rette humøret, så pleier jeg å assosiere nesten alt som blir sagt med noe annet.

Føler egentlig at andre mennesker bruker en mye mer avansert form for kommunikasjon enn det jeg kan bruke. Siden de får sagt så utrolig mye til hverandre uten å faktisk si det.

Og fordi de kan si to ting på en gang.

Dette gjør ofte at jeg tenker jeg er psykisk utviklingshemmet.

Men trodde dette var ganske vanlig jeg?

[marlenexxx27]

Kanskje det... når jeg er i det rette humøret, så pleier jeg å assosiere nesten alt som blir sagt med noe annet.

Føler egentlig at andre mennesker bruker en mye mer avansert form for kommunikasjon enn det jeg kan bruke. Siden de får sagt så utrolig mye til hverandre uten å faktisk si det.

Og fordi de kan si to ting på en gang.

Dette gjør ofte at jeg tenker jeg er psykisk utviklingshemmet.

Men trodde dette var ganske vanlig jeg?

Jeg synes ikke det virker som at du er psykisk utviklingshemmet. Du virker å ha like bra intellektuell kapasitet som folk flest. Jeg tror ikke at du kommuniserer på en mindre komplisert måte enn andre. Men det går jo an å misforstå hva folk mener, legge mer i det de sier enn det som er grunn til.

[Gjest Snoopy83]

Jeg synes ikke det virker som at du er psykisk utviklingshemmet. Du virker å ha like bra intellektuell kapasitet som folk flest. Jeg tror ikke at du kommuniserer på en mindre komplisert måte enn andre. Men det går jo an å misforstå hva folk mener, legge mer i det de sier enn det som er grunn til.

Ja... for begrepet "intellektuell kapasitet" har jo så mye for seg og da...

For å si det slik; det er noen fag på skolen jeg er meget flink i, best i klassen, faktisk, men når det gjelder orientering i byer, smisking med damer, eller spesielt tegning, da er jeg ukonkurrert av de aller aller fleste.

[Serrada]

Når min mor klikket over på meg som barn, hadde hun så lavt spenningsnivå i hodet at hun ikke husket det etter på.. og hun blånekter for å kunne ha gjort noe sånt.. Selv når jeg hadde synlige blåmerker..

Jeg har en datter som Har ADHD, hun kaster eller slår og kan ikke huske at det var hun som startet, hva hun gjorde, hun spør meg og blir oppriktig lei seg når hun får det forklart..