SM og bipolar?

[Gjest enigma36]

Jeg har ikke engang turt å spørre psykiateren min om dette, men her kan jeg få være anonym og da stiller jeg et spørsmål jeg har grunnet på lenge.

Jeg er bipolar2 og har alltid hatt en fascinasjon rundt dominans og underkastelse.

Forsåvidt ikke noe problem, men ettersom jeg er blitt eldre vil jeg ikke at det skal være lek, men alvor.

Uten kodeord o.s.v

Dette med at jeg kan tenke meg å leve slik 24 timer i døgnet 7 dager i uka plager meg litt. Jeg ønsker meg dominans over hele linja. Er det fordi jeg ikke takler hverdagen, struktur, legge meg i tide osv....at jeg ønsker noen som kan disiplinere meg inn i mer faste rammer. Må presisere at jeg har levd slik over en lang periode, og at jeg aldri har hatt det så godt.

Jeg har aldri drevet med noensomhelst slags selvskading av noe slag. Straff i denne sammenhengen har som regel vært spanskrør til jeg har grått. Føler meg aldri så harmonisk som etter en slik avstraffelse.

Er dette psykt eller er det "bare" en legning....og bipolariteten en ting helt for seg selv.

Skriker etter svar. Kan dette behandles?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

SM og bipolaritet tror jeg er to helt uavhengige saker.

Om din SM er psyk, er et politisk vanskelig spørsmål. I Norge er så godt som alle seksuelle preferanser definert som normale.

Siden du dog er misfornøyd med din preferanse og kunne tenke deg å endre den, tillater jeg meg å antyde at den kan være psyk og at behandling er mulig, ikke å fjerne den, men å mildne den.

[ariadne]

Jeg mener å ha lest at det ikke er uvanlig at de som praktiserer SM går lengre og lengre i utøvingen av den.

[Gjest enigma36]

SM og bipolaritet tror jeg er to helt uavhengige saker.

Om din SM er psyk, er et politisk vanskelig spørsmål. I Norge er så godt som alle seksuelle preferanser definert som normale.

Siden du dog er misfornøyd med din preferanse og kunne tenke deg å endre den, tillater jeg meg å antyde at den kan være psyk og at behandling er mulig, ikke å fjerne den, men å mildne den.

Takker så mye for svar.

Jeg er glad for at du svarte at det er to forskjellige ting. Det er lettere for meg når jeg ikke blander korta.

Det er vel ikke det at jeg tror at den er psyk i seg selv. Mer det at jeg føler at det er så ufattelig politisk ukorrekt og på mange måter strider så mye mot alt jeg er oppdratt til å tro på.

Du har nok rett i at det er to forskjellige ting. Men vi bipolare har det med å tenke litt for mye av og til:-)

Ariadne, du har nok rett. Til å begynne med er det bare lek...og det er vel en måte å "beskytte" seg på, tenker jeg. Og helt riktig også. Man kan ikke buse rett inn i seriøs sm. Det kan være farlig for psyken. Etterhvert bli man kanskje, iallefall slik jeg erfarer det, mer nysgjerrig på hva som vil skje når det ikke er lek lenger. For meg var det viktig å tørre å være i det, tørre å føle meg prisgitt, sår, gråte....få trøst osv....med hele meg.

Mange tøyer grensene utover (dvs ved å skulle eksprementere med stadig grensestrekking iht sex...bifilitet, trekanter, leie ut slaver osv) For meg har denne "bredden" vært helt uaktuell. Det er i dybden jeg vil...med bare en person. Og det er ikke nødvendig at det handler om sex...jeg liker vanlig sex også. Det handler om sjel, om å se og bli sett, om å bli ivaretatt...og sist, men ikke minst....å få slippe ansvar, å vite at noen er sterkere enn meg (jeg går for å være en sterk person) Jeg vil understreke at jeg ikke er slavinne, for ingen kan eie meg.

Problemet mitt er vel først og fremst det at jeg ikke kan finne meg i at det er så ukorrekt....for jeg er en intellektuelt oppegående kvinne. Men en uhyre komplisert en!

[Jente_Oslo_31]

Kjenner meg så godt igjen i dette! Jeg er også bipolar og lever fortiden i et SM-forhold. Jeg TROR faktisk det har en sammenheng, for jeg er mye bedre psykisk nå enn når jeg levde i et "normalt" forhold! Det er så deilig å vite at jeg ikke bestemmer...og at at jeg får straff når jeg gjør noe galt. Da slipper jeg å straffe meg sjøl, som jeg gjorde før. Der kommer ulikheten inn. Jeg var tidligere svært selvmutilerende, og har rimelig mange arr etter skjæring og brenning. Dette har jeg sluttet med nå fordi jeg min H som bestemmer!

Deilig!!

[Gjest enigma36]

Kjenner meg så godt igjen i dette! Jeg er også bipolar og lever fortiden i et SM-forhold. Jeg TROR faktisk det har en sammenheng, for jeg er mye bedre psykisk nå enn når jeg levde i et "normalt" forhold! Det er så deilig å vite at jeg ikke bestemmer...og at at jeg får straff når jeg gjør noe galt. Da slipper jeg å straffe meg sjøl, som jeg gjorde før. Der kommer ulikheten inn. Jeg var tidligere svært selvmutilerende, og har rimelig mange arr etter skjæring og brenning. Dette har jeg sluttet med nå fordi jeg min H som bestemmer!

Deilig!!

Ja, skjønner hva du mener der:-)

Har snakket med endel jenter på nett i en diskusjonsgruppe ang bdsm-dd, og føler nok at mange har det som oss, og da uten diagnose.

Ei beskrev det sånn at hun hadde blitt så mye ignorert i ekteskapet sitt, og at taushets-terror ble brukt som et middel til å psyke henne ned (slik som ofte skjer i "vanlige" forhold.....dette er "liksom" legitimt) og dette er jo mye mer smertefullt enn fysisk smerte for mange av oss.

Fordelen med denne livsstilen er at man ikke blir ignorert, at ting blir tatt tak i og at man blir ferdig med problemer. Dessuten, det er fælt å si det, men skikkelig smerte på en trygg måte, er med på å dempe depresjon hos meg. Endorfinene slkaper en god følelse etterpå, som faktisk varer en god stund. Merkelige greier, men sånn er det for meg.

Alt jeg skriver om her, forutsetter en god Dominant. Dårlige dominante er verre å ha med å gjøre enn vanilje-menn!