Hva er verst?

[Dorthe]

Jeg har hørt at det er verre å være døv fordi man blir så isolert fordi ingen kan døvespråk.

[mAd]

Ville definitivt vært døv da. Føler at jeg er mye mer avhengig av synet enn hørselen.

(Jeg elsker også å synge, men jeg er slett ikke så flink, så folk RUNDT meg, ville kanskje satt pris på døvheten? ;D)

[Gjest Timari]

Okei.. da skjønner jeg =)

"begrepet stum brukes ikke i dag."

Det visste jeg ikke. Hva brukes nå da?

om en person ikke hører så er personen hørselshemmet eller døv.

i noen tilfeller kan vi snakke om mutisme. Det er ved sjeldne tilstander som (s)elektiv mutisme, hvor personen kan snakke men vegrer seg mot å snakke i noen sosiale settinger.

mennesker som kan høre men som av ulike årsaker ikke kan snakke kan ha afasi eller ulike hjerneskader. De kan få ulike talehjelpemidler. og ved hjelp av disse midlene så er man ikke stum.

Så det å være døv betyr ikke at man er stum. Døvstum ble brukt for mange mange år siden og henger litt igjen ennå, men det er ikke politisk korrekt å si det siden de har et språk.

konklusjon: begrepet stum skal man være forsiktig med å bruke

håper forklaringen min ble forståelig . Sitter og leser litt i pensum om dette nå.

[Champagne]

Jeg er så mørkredd at jeg ikke ville overlevd som blind. Jeg ville rett og slett dødd av skrekk.

Å være døv må være grusomt. Ikke høre barna sine le og synge. Ikke høre måkeskrik, musikk, bølgeskvulp, fuglesang. I tillegg til alt det praktiske.

Det er så dumt når døve uttaler at det er en døvekultur. Det er et handikap, og ingenting annet. De fleste greier seg sikkert helt fint, men det er allikevel et handikap.

Akkurat som å mangle et ben, være blind, lam eller ha CP.

[mAd]

Jeg har hørt at det er verre å være døv fordi man blir så isolert fordi ingen kan døvespråk.

Jo, men døvespråk er forsåvidt noe jeg alltid har hatt lyst til å lære meg, så da får jeg jo virkelig det sparket jeg trenger

[Dorthe]

Jo, men døvespråk er forsåvidt noe jeg alltid har hatt lyst til å lære meg, så da får jeg jo virkelig det sparket jeg trenger

Men det hjelper jo ikke så lenge andre ikke kan det. Dessuten tror jeg det er vanskelig å komme inn i et nytt miljø som voksen.

Tenk om du en dag står der og du ikke skjønner verken hva venner eller familie sier og ikke gidder de å lære seg det heller.

[flisa]

Jeg hadde valgt å bli blind (høres sykt ut, sånn isolert) Jeg er avhengig av å skravle med folk, og bilder kunne jeg hatt i hodet....tror jeg...

Går ikke an å tenke sånn....

[Gjest bebba]

Det er vel ingen som blir spurt, og hvis den situasjonen kommer at jeg blir blind eller døv så får jeg leve med det. Jeg har hørselstap på begge ører, og så jeg vet litt om redselen for å bli helt døv. Å skrive her at jeg hellere vil bli blind, nei takk. Jeg vil helst ha syn og hørsel så lenge som mulig.

[tiliti]

For meg hadde det blitt absolutt værst å bli blind.

Uten bilder, vanskelig for å komme seg rundt etc etc etc. Neitakk.

Døv synes jeg høres stort sett greit ut i forhold.

[tiliti]

Men det hjelper jo ikke så lenge andre ikke kan det. Dessuten tror jeg det er vanskelig å komme inn i et nytt miljø som voksen.

Tenk om du en dag står der og du ikke skjønner verken hva venner eller familie sier og ikke gidder de å lære seg det heller.

Hadde tatt med meg håndholdt pc jeg.

Kommuniserer allerede mer med tekst enn med stemmen.

[flisa]

Det er vel ingen som blir spurt, og hvis den situasjonen kommer at jeg blir blind eller døv så får jeg leve med det. Jeg har hørselstap på begge ører, og så jeg vet litt om redselen for å bli helt døv. Å skrive her at jeg hellere vil bli blind, nei takk. Jeg vil helst ha syn og hørsel så lenge som mulig.

*BANK I BORDET*

[Gjest togli]

Jeg er døv og ville selvsagt valgt å være det!

Jeg kan gjøre og være med på alt jeg vil. Med de tekniske hjelpemidlene som finnes idag, er det ingen egentlige problemer man støter på som døv.

Hadde jeg kun vært sammen med hørende, ville jeg kanskje hatt litt trøbbel. For meg er det viktig å ha en fot trygt plantet i døvemiljøet. Der er jeg fullstendig normal. Tryggheten døvemiljøet gir meg, gir meg også selvtillit til å klare å fungere i hørende miljøer.

Når jeg gikk på videregående skole, gjorde klassen min en undersøkelse blant "folk på gata". Vi stilte det samme spørsmålet du stiller nå: Hva ville du valgt om du måtte velge mellom å være døv eller blind? Konklusjonen på undersøkelsen ble at flertallet av de eldre vi spurte foretrakk å bli blind. Blant de yngre var det absolutt de fleste som ville foretrukket å være døv.

Jeg skulle gjerne visst hva blinde selv mener. Kanskje synes de det virker enklere å være blind enn døv?...

[Gjest togli]

Jeg hadde valgt å bli blind (høres sykt ut, sånn isolert) Jeg er avhengig av å skravle med folk, og bilder kunne jeg hatt i hodet....tror jeg...

Går ikke an å tenke sånn....

Jeg skravler som en foss jeg, både på talespråk og tegnspråk. Ingen problemer det, bortsett fra faren for å knekke en finger eller to da ;-)

[flisa]

Jeg skravler som en foss jeg, både på talespråk og tegnspråk. Ingen problemer det, bortsett fra faren for å knekke en finger eller to da ;-)

Ja, du risikerer vel å slå ihjel folk om du får latterkrampe? hehe

[Gjest togli]

Jeg er så mørkredd at jeg ikke ville overlevd som blind. Jeg ville rett og slett dødd av skrekk.

Å være døv må være grusomt. Ikke høre barna sine le og synge. Ikke høre måkeskrik, musikk, bølgeskvulp, fuglesang. I tillegg til alt det praktiske.

Det er så dumt når døve uttaler at det er en døvekultur. Det er et handikap, og ingenting annet. De fleste greier seg sikkert helt fint, men det er allikevel et handikap.

Akkurat som å mangle et ben, være blind, lam eller ha CP.

Men hvem av oss to ville vært handicappet om du var med meg på fest sammen med mine døve venner da?

Det er omgivelsene som gjør en handicappet!

Som døv skjønner jeg jo at jeg har et handicap sånn teknsik sett. Det er likevel få døve som ser på døvheten som et handicap. Vi ser det mer som at vi har et annet språk enn majoriteten av befolkningen. Det er jo ingenting annet enn språket som utgjør forskjellen mellom meg og deg.

Jeg pleier å si at mitt største handicap er at jeg har et så og si normalt talespråk. Det gjør at folk (hørende) jeg må kommunisere med lett glemmer å ta hensyn til at jeg må munnavlese. Mannen min har samme hørselstap som meg, men prater dårligere talespråk. Dette gjør at folk er mye flinkere til å ta hensyn til han!

[flisa]

Jeg er døv og ville selvsagt valgt å være det!

Jeg kan gjøre og være med på alt jeg vil. Med de tekniske hjelpemidlene som finnes idag, er det ingen egentlige problemer man støter på som døv.

Hadde jeg kun vært sammen med hørende, ville jeg kanskje hatt litt trøbbel. For meg er det viktig å ha en fot trygt plantet i døvemiljøet. Der er jeg fullstendig normal. Tryggheten døvemiljøet gir meg, gir meg også selvtillit til å klare å fungere i hørende miljøer.

Når jeg gikk på videregående skole, gjorde klassen min en undersøkelse blant "folk på gata". Vi stilte det samme spørsmålet du stiller nå: Hva ville du valgt om du måtte velge mellom å være døv eller blind? Konklusjonen på undersøkelsen ble at flertallet av de eldre vi spurte foretrakk å bli blind. Blant de yngre var det absolutt de fleste som ville foretrukket å være døv.

Jeg skulle gjerne visst hva blinde selv mener. Kanskje synes de det virker enklere å være blind enn døv?...

De gamle har vel "sett nok" eller noe...og har bildene i hodet på en måte - sikkert ikke så lett å ha lyder i hodet. Musikk f.eks.

Nysgjerrig jeg: Har du alltid vært døv?

[Gjest togli]

Jeg har hørt at det er verre å være døv fordi man blir så isolert fordi ingen kan døvespråk.

Det heter TEGNSPRÅK!! Såh, da lærte du det Dorthe ;-)

Døvemiljøet er ganske stort og "alle" døve kjenner hverandre. De aller fleste døve bosetter seg i nærheten av andre døve. De døve som er isolert, er gjerne døve som bor i utkantnorge og langt fra døvesentra osv.

Der er få døvfødte som er isolerte, men ganske sikkert mange døvblitte! Mange av dem har det nok ikke så lett...

[Gjest togli]

De gamle har vel "sett nok" eller noe...og har bildene i hodet på en måte - sikkert ikke så lett å ha lyder i hodet. Musikk f.eks.

Nysgjerrig jeg: Har du alltid vært døv?

Jeg ble iallefall døv før jeg fylte året, så noe minne om å høre har jeg ikke. Kanskje like greit det ;-)

[Dorthe]

Men hvem av oss to ville vært handicappet om du var med meg på fest sammen med mine døve venner da?

Det er omgivelsene som gjør en handicappet!

Som døv skjønner jeg jo at jeg har et handicap sånn teknsik sett. Det er likevel få døve som ser på døvheten som et handicap. Vi ser det mer som at vi har et annet språk enn majoriteten av befolkningen. Det er jo ingenting annet enn språket som utgjør forskjellen mellom meg og deg.

Jeg pleier å si at mitt største handicap er at jeg har et så og si normalt talespråk. Det gjør at folk (hørende) jeg må kommunisere med lett glemmer å ta hensyn til at jeg må munnavlese. Mannen min har samme hørselstap som meg, men prater dårligere talespråk. Dette gjør at folk er mye flinkere til å ta hensyn til han!

Du har et innmari godt poeng der.

[Gjest togli]

Ja, du risikerer vel å slå ihjel folk om du får latterkrampe? hehe

Vel, så ille er det heldigvis ikke, men brillene har innimellom flydd veggimellom da *ler*