Hva er verst?

[mAd]

Men det hjelper jo ikke så lenge andre ikke kan det. Dessuten tror jeg det er vanskelig å komme inn i et nytt miljø som voksen.

Tenk om du en dag står der og du ikke skjønner verken hva venner eller familie sier og ikke gidder de å lære seg det heller.

Heldigvis er jeg 100% sikker på at både familien og de nærmeste vennene ville gått drastisk til verks for å lære seg døvespråk. I mellomtiden får jeg bare gå med tavle rundt halsen, så man kan skrive ned ting, og så kommer man jo langt med gestikulering også da. Jeg tror absolutt ikke det ville bli lett, men jeg er sikker på det ville blitt enda verre å plutselig miste synet (for meg iallefall)

[tonie]

Hvis jeg måtte velge hadde jeg ofret hørselen.

Jeg bryr meg ikke så mye om prating, så jeg kunne sikkert greid meg fint med en notisblokk til å skrive beskjeder i. *s* Musikk derimot, _det_ ville bli et stort savn.

Å miste synet hadde vært krise for meg.

[Dorthe]

Heldigvis er jeg 100% sikker på at både familien og de nærmeste vennene ville gått drastisk til verks for å lære seg døvespråk. I mellomtiden får jeg bare gå med tavle rundt halsen, så man kan skrive ned ting, og så kommer man jo langt med gestikulering også da. Jeg tror absolutt ikke det ville bli lett, men jeg er sikker på det ville blitt enda verre å plutselig miste synet (for meg iallefall)

Jeg har vel egentlig ingen formening om det bortsett fra at faren min hører veldig dårlig og sliter fælt og en fetter som sliter enda mer fordi han ikke kan snakke skikkelig og ingen gidder å prøve og forstå hva han sier og han forstår aldri hva som blir sagt når vi treffes i familieselskap. Han er født døv og ikke engang foreldrene hans kan tegnspråk.

Foeøvrig heter det tegnspråk, jeg har fått kjeft av togli )

[Gjest den ekte noor]

Jeg ville valgt å blitt døv, har nesten vært det som barn, samt at jeg har jobbet med en blind og ser flere hindringer der. Og så er jeg så glad i å lese!

Men møter og slikt blir jo vanskeligere som døv, man må jo ha tolk hele tiden...

Blir som å velge mellom pest eller kolera.

[Gjest batteri]

hadde valgt å bli blind tror jeg, siden jeg er avhengig av musikk og har dans og sang som mine største lidenskaper..hadde jeg ikke kunnet høre musikk tror jeg jeg hadde blitt fullstendig gal etter veldig kort tid..grusomt å ikke kunne se noe også da..men likevel..

[Gjest Ugga Bugga]

Jeg vet ikke. vanskelig dilemma, dette.

Når man er døv, blir det vanskeligere å kommunisere med folk, man går glipp av musikk osv.

Når man er blind, er man kanskje mer handicappet på et vis, det blir vanskelig å bevege seg alene uten hjelp, vanskelig å krysse gata, finne fram i en butikk, vanskelig å drive sport, måtte gi opp turer i skog/fjell alene, vanskelig å lage mat, man fikk ikke se farger, skjønnheten i naturen, sine egne barn osv.

Kanskje jeg ville valgt å bli døv, ja.

[Champagne]

Jeg er døv og ville selvsagt valgt å være det!

Jeg kan gjøre og være med på alt jeg vil. Med de tekniske hjelpemidlene som finnes idag, er det ingen egentlige problemer man støter på som døv.

Hadde jeg kun vært sammen med hørende, ville jeg kanskje hatt litt trøbbel. For meg er det viktig å ha en fot trygt plantet i døvemiljøet. Der er jeg fullstendig normal. Tryggheten døvemiljøet gir meg, gir meg også selvtillit til å klare å fungere i hørende miljøer.

Når jeg gikk på videregående skole, gjorde klassen min en undersøkelse blant "folk på gata". Vi stilte det samme spørsmålet du stiller nå: Hva ville du valgt om du måtte velge mellom å være døv eller blind? Konklusjonen på undersøkelsen ble at flertallet av de eldre vi spurte foretrakk å bli blind. Blant de yngre var det absolutt de fleste som ville foretrukket å være døv.

Jeg skulle gjerne visst hva blinde selv mener. Kanskje synes de det virker enklere å være blind enn døv?...

Savner du ikke det å høre barna dine?

Visste ikke at døve kunne få førerkort, hørselen er en sans som brukes mye under bilkjøring. Man hører sykebilen lenge før man ser den.

Men i Norge er det jo en menneskerett å få førekort..

[Champagne]

Men hvem av oss to ville vært handicappet om du var med meg på fest sammen med mine døve venner da?

Det er omgivelsene som gjør en handicappet!

Som døv skjønner jeg jo at jeg har et handicap sånn teknsik sett. Det er likevel få døve som ser på døvheten som et handicap. Vi ser det mer som at vi har et annet språk enn majoriteten av befolkningen. Det er jo ingenting annet enn språket som utgjør forskjellen mellom meg og deg.

Jeg pleier å si at mitt største handicap er at jeg har et så og si normalt talespråk. Det gjør at folk (hørende) jeg må kommunisere med lett glemmer å ta hensyn til at jeg må munnavlese. Mannen min har samme hørselstap som meg, men prater dårligere talespråk. Dette gjør at folk er mye flinkere til å ta hensyn til han!

En fest er en ting, hverdagen er noe helt annet. Men det er klart, man kan ikke savne noe man aldri har hatt.

[Gjest togli]

Savner du ikke det å høre barna dine?

Visste ikke at døve kunne få førerkort, hørselen er en sans som brukes mye under bilkjøring. Man hører sykebilen lenge før man ser den.

Men i Norge er det jo en menneskerett å få førekort..

Jeg kan ikke savne noe jeg ikke vet hva er...

Med høreapparater hører jeg uansett barna mine sine stemmer, selv om jeg ikke klarer å skille lydene fra hverandre.

Min kjørelærer (som hadde hatt mange døve elever) mente at døve generelt sett var bedre sjåfører enn hørende, nemlig fordi de ikke stolte på hørselen. Han mente de var mye flinkere til å se i speilene og han mente de også hadde et større overblikk over trafikken og mulige faresituasjoner.

Hvis døve ikke skulle fått lov til å kjøre bil burde det samtidig vært forbud mot å ha på høy musikk i bilen. Om det skulle komme en ambulanse flytter man seg jo vanligvis ikke før man _ser_ den og døve flest ville kanskje se den før hørende sjåfører?

Jeg har ikke inntrykk av at det er en menneskerett å kjøre bil. At døve skal få kjøre bil er da en selvfølge! Andre meninger enn det vitner bare om uvitenhet...

[....AV]

Savner du ikke det å høre barna dine?

Visste ikke at døve kunne få førerkort, hørselen er en sans som brukes mye under bilkjøring. Man hører sykebilen lenge før man ser den.

Men i Norge er det jo en menneskerett å få førekort..

Hva er det for en kommentar? Hun har da ikke valgt å være døv.

Jeg ser heller ikke det helt store problemet med å kjøre bil når man er døv, jeg ville vært mer bekymret hvis blinde fikk førerkort :-)

[Gjest togli]

En fest er en ting, hverdagen er noe helt annet. Men det er klart, man kan ikke savne noe man aldri har hatt.

Jeg fungerer veldig bra i hverdagen også jeg )

Halvparten av mine venner er hørende og resten døve. Man velger jo mye av hverdagen sin selv. Hvis du hadde flytta til f.eks. Kina og ikke kunne prate kinesisk, så ville du trolig ha valgt å innrette deg slik at du ble kjent med andre nordmenn der du bodde. Slik er det med de fleste døve også. De velger ofte å bosette seg nær hverandre. Dessuten er vi erfarne tolkebrukere og bruker tolk der det er nødvendig. Døve har rett på tolk ved utdanning, møter på jobb, legebesøk og ved fritidsaktiviteter etc.

Personlig føler jeg at døvheten har gitt meg mange muligheter som jeg ellers kanskje ikke ville fått. Det kan faktisk være kjempemorsomt å være døv! Vi opplever mye rart skjønner du ;o)

[Gjest togli]

Jeg har vel egentlig ingen formening om det bortsett fra at faren min hører veldig dårlig og sliter fælt og en fetter som sliter enda mer fordi han ikke kan snakke skikkelig og ingen gidder å prøve og forstå hva han sier og han forstår aldri hva som blir sagt når vi treffes i familieselskap. Han er født døv og ikke engang foreldrene hans kan tegnspråk.

Foeøvrig heter det tegnspråk, jeg har fått kjeft av togli )

Hehe;-)

Bare så det er sagt: Det er utrolig stor forskjell å vokse opp som døv idag i forhold til bare for få år siden. Idag har døve elever krav på undervisning i og på tegnspråk. Foreldre som får døve barn har også krav på tegnspråkopplæring. Det er også tilbud om tegnspråkopplæring for søsken, besteforeldre og andre familiemedlemmer av den døve. Sånn var det ikke for bare 10-20 år siden! Idag er det prosentvis flere døve enn hørende som tar høyere utdanning osv. Mye positivt har skjedd de siste årene og det er kjempepositivt for de døve barna som vokser opp nå :-)

I noen sammenhenger kan man vel si at det å være døv ikke er noen dans på roser (f.eks. familieselskaper ;-)), men jeg velger å fokusere på det positive og ser at fordelene ved å være døv er langt flere enn bakdelene. Jeg forventer ikke at hørende skal skjønne det, men mine døvfødte venner skjønner nok hva jeg mener :-)

PS: Hva heter fetteren din da? Det er lov å ikke svare på det spørsmålet ;-)

[Gjest]

Hva er det for en kommentar? Hun har da ikke valgt å være døv.

Jeg ser heller ikke det helt store problemet med å kjøre bil når man er døv, jeg ville vært mer bekymret hvis blinde fikk førerkort :-)

_Det_ kan jeg være enig i

Hehe

[Dorthe]

Hehe;-)

Bare så det er sagt: Det er utrolig stor forskjell å vokse opp som døv idag i forhold til bare for få år siden. Idag har døve elever krav på undervisning i og på tegnspråk. Foreldre som får døve barn har også krav på tegnspråkopplæring. Det er også tilbud om tegnspråkopplæring for søsken, besteforeldre og andre familiemedlemmer av den døve. Sånn var det ikke for bare 10-20 år siden! Idag er det prosentvis flere døve enn hørende som tar høyere utdanning osv. Mye positivt har skjedd de siste årene og det er kjempepositivt for de døve barna som vokser opp nå :-)

I noen sammenhenger kan man vel si at det å være døv ikke er noen dans på roser (f.eks. familieselskaper ;-)), men jeg velger å fokusere på det positive og ser at fordelene ved å være døv er langt flere enn bakdelene. Jeg forventer ikke at hørende skal skjønne det, men mine døvfødte venner skjønner nok hva jeg mener :-)

PS: Hva heter fetteren din da? Det er lov å ikke svare på det spørsmålet ;-)

Du vet nok ikke hvem det er, jeg tror han har asberger også.

[Gjest togli]

Du vet nok ikke hvem det er, jeg tror han har asberger også.

Okei, jeg kjenner ikke så mange døve med tilleggshandicap. Mange av dem bor på hjemmet for døve i Oslo.