Skal vi gi ros?

[Gjest mamsyen]

Jeg er usikker på hva jeg mener om ros til barn. Jeg synes min sønn oppfører seg bedre når han får ros. Men så var jeg på en temakveld om barneoppdragelse og der ble det sagt at ros ikke var så bra. Ros gav rikitgnok bedre selvtillit men dårligere selvfølelse. Barn som fikk mye ros ble også oftere mobbere og de løy oftere. Hva tror du om det?

[Gjest Ros i vei!!!]

Jeg VET at man skal rose barn ofte, de trenger å vite når de har gjort noe fint. På samme måte som de trenger tilsnakk når de gjør noe galt. Det er jo sånn man lærer! Voksne trenger det også, ikke sant?

Hver eneste dag!

[Gjest det blir for enkelt]

Det blir for enkelt å sette "ros" opp mot "ikke ros". De fleste kan være flinkere til å ikke vurdere barnets prestasjoner når man snakker med dem, man kan gi masse positiv tilbakemelding uten at man vurderer alt som bra og fint. Det kan bli litt lettvint, og gjøre at barna tror at hvordan de vurderes (i forhold til andre), er det viktigste.

Så legger man litt mer engasjement og innlvelse i samtalen med barnet, kan man gi mye positiv tilbakemelding uten at barnet får inntrykk av at det viktigste er at det de presterer vurderes som "bra". At barnet har hatt det fint mens det holdt på med oppgaven, og selv er fornøyd, er jo mye viktigere, men krever en litt mer inngående samtale, enn at pappa bare sier "den var fin".

[Gjest Ros i vei!!!]

Det blir for enkelt å sette "ros" opp mot "ikke ros". De fleste kan være flinkere til å ikke vurdere barnets prestasjoner når man snakker med dem, man kan gi masse positiv tilbakemelding uten at man vurderer alt som bra og fint. Det kan bli litt lettvint, og gjøre at barna tror at hvordan de vurderes (i forhold til andre), er det viktigste.

Så legger man litt mer engasjement og innlvelse i samtalen med barnet, kan man gi mye positiv tilbakemelding uten at barnet får inntrykk av at det viktigste er at det de presterer vurderes som "bra". At barnet har hatt det fint mens det holdt på med oppgaven, og selv er fornøyd, er jo mye viktigere, men krever en litt mer inngående samtale, enn at pappa bare sier "den var fin".

..lute bare på om den var til meg..?

[maire]

Tror ikke et barn kan få for mye ros når det tør å være ærlig, viser omtanke for andre, at det kan dele med andre, hjelpe andre, samarbeide osv..

Syns godt egenprestasjoner, f.eks en finfin tegning også kan få skryt, men det er vel kanskje den mer ukritiske rosingen de på temakvelden mente var negativ?

[Gjest det blir for enkelt]

..lute bare på om den var til meg..?

Nei, da hadde jeg lagt den under ditt innlegg. Den var til mamsyen.

[Gjest Ros i vei!!!]

Nei, da hadde jeg lagt den under ditt innlegg. Den var til mamsyen.

..fort gjort å leife med sånt, ville bare spørre ;o)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Selvsagt skal vi gi ros.

Ved å rose ønsket adferd øker vi sannsynligheten for at denne vil bli gjentatt. Dermed får en også indirekte synliggjort verdivalg - forskjellen på rett og galt.

[favn]

Kjære vene, er det ut med ros også nå? Det der vil jeg anbefale at du ler av.

Selvsagt skal vi rose barna våre, mye og enda mer - og voksne med.

[bugge -jenta]

Man skal absolutt rose, men man må gjøre det med klokskap, og dessuten er det en rekke andre ting en også må gjøre for at rosen skal bli sunn og føre godt med seg. Et stort puslespill, hvor ros er en brikke, men andre må også være tilstede.

[Gjest tjohooo]

Jeg tror det de siktet til på kurset ditt, er at barn ikke skal roses for den minste lille ting.

Da kan det lett skje at de presterer for å få ekstern belønning, ikke på bakgrunn av en indre drivkraft.

Men selvsagt skal de ha ros og oppmuntring... bare ikke for den minste lille ting, om du forstår... og rosen må virke oppriktig!! (og passe til alderstrinnet)

[PieLill]

Kjære vene, er det ut med ros også nå? Det der vil jeg anbefale at du ler av.

Selvsagt skal vi rose barna våre, mye og enda mer - og voksne med.

Flott anbefaling! ;-)

[Gjest mamsyen]

Selvsagt skal vi gi ros.

Ved å rose ønsket adferd øker vi sannsynligheten for at denne vil bli gjentatt. Dermed får en også indirekte synliggjort verdivalg - forskjellen på rett og galt.

Men hva med å rose restasjoner? Vi det ikke kunne bli en prstasjonsangst? Hva med nederlagsfølelsen når de ikke greier det så bra? Hva med friheten til å gjøre det man vil? Hvor blir det av gleden av å lære historie om en kun er redd for at karakteren ikke skal bli god nok? OG vil kunnskapene sitte i senere i livet?

[Gjest jørgen87]

Tror ikke et barn kan få for mye ros når det tør å være ærlig, viser omtanke for andre, at det kan dele med andre, hjelpe andre, samarbeide osv..

Syns godt egenprestasjoner, f.eks en finfin tegning også kan få skryt, men det er vel kanskje den mer ukritiske rosingen de på temakvelden mente var negativ?

Jeg vil tro dette kan være både og. Jeg opplever barn som har fått mye ros som blide og selvsikre. Problemet kan være at andre barn som ikke er så sikre på seg selv, føler seg mindre verdig i forhold til selvsikre barn.

Husk at vi alle er forskjellige, og at ros er positivt uansett hvordan man ser på det. (Men å tenke litt på hvorfor og hvordan man gir ros kan være smart.)