stikkord,men hjalp..

[Mareritt1365380693]

fest

full

inn på et jenterom

seng

dyne med blomstermønster

gutt

opprevet strømpebukse

ingenting på overkroppen

stål-blikk mot taket

hard behandling

skam

kvalme

8-10 gutter som ser på

latter

søl

skitten

ekkelt

kler på meg selv

går rolig ut av rommet

gråter

jente sier: "det sto jo faen meg "sex" i panna di, jævla hore"

skyldfølelse

fortjent

finner jakken min

forlater festen

gråter

søvnløs natt

glemmer hendelsen

tenker ikke på det

"det skjedde ikke"

1 år etter - minner og flashbacks

skam

kvalme

spiseforstyrrelse

snakker ikke om det

snakker litt til psykolog

ekkelt

skam

kvalme

mareritt

vet ikke hvordan bli kvitt minner

selvhat

selvhat

selvhat

Bugge foreslo en gang at jeg skulle skrive min historie. Det hjelper, selvom det er kvalmt. Blir så tydelig. Tør ikke skrive sammenhengende---

takk for at jeg kunne skrive dette

hilsen

[Gjest vioola]

uff , vondt å lese historien din. Når det var vitner burde det jo gått greit å annmelde da?

jeg har hørt at for å bli kvitt skamfølelse og sånt skal man snakke mest mulig om det. For du har null promille , ikke noe som helst skyld i at det her skjedde.

men vet det er ekkelt å snakke om det. Gruer meg selv å fortelle om det i rettsak fordi jeg føler det er flaut og kvalmt og pinlig og ekkelt for meg..hallo ..det er vi som er offrene.

men vanlig å tenke sånn har jeg hørt om det er noen trøst

tenker masse på deg. og om du vil "skrive fra" deg her litt på forumet er du velkommen til det.

[bugge -jenta]

Kjære deg!

Takk for at du skrev det. Takk for at du delte det med oss. Jeg gråter så jeg ikke kan se tastaturet.

Jeg skulle ønske jeg kunne sende over et annet bilde til deg, et bilde til å hvile i. Et bilde med renhet, ro, fred. Du er ikke kvalm, det er ikke din skam. Men dessverre kommer du nok til å føle det sånn en stund.

Jeg vil anbefale noe som har betydd mye for meg. Skap deg et bilde, som du kan meditere deg inn i. En motsats til vonde bilder. Det kan være et enkelt bilde , men det kan også være et som utfordrer. I flere år har jeg skapt slike bilder, og mange av de utfordrer meg. I bildene er jeg ren, vakker,uskyldig, entusiastisk, trygg. Psykiateren gav meg også et par bilder. I begynnelsen gjorde bildene meg kvalme og gav meg angst, men etterhvert har det forandret seg. I de siste årene har de blitt sterkere, og de er gode å ha. De gir meg styrke. Og de er akkurat slik jeg vil det. Disse bildene bestemmer jeg over. Disse bildene har også ofte tårer i seg, men de er lysere som solen og varmer mitt kinn. De har håp i seg.

Jeg ønsker håp inn i livet ditt, og netter uten mareritt.

Klem bugge

[Mareritt1365380693]

uff , vondt å lese historien din. Når det var vitner burde det jo gått greit å annmelde da?

jeg har hørt at for å bli kvitt skamfølelse og sånt skal man snakke mest mulig om det. For du har null promille , ikke noe som helst skyld i at det her skjedde.

men vet det er ekkelt å snakke om det. Gruer meg selv å fortelle om det i rettsak fordi jeg føler det er flaut og kvalmt og pinlig og ekkelt for meg..hallo ..det er vi som er offrene.

men vanlig å tenke sånn har jeg hørt om det er noen trøst

tenker masse på deg. og om du vil "skrive fra" deg her litt på forumet er du velkommen til det.

kjære dere to,

tusen takk for at dere leste, og skrev noe tilbake, jeg følte meg så forferdelig etter innlegget, kjente nesten bare mer skam... hver gang jeg åpner munnen om det her (som dere forstår skjer det svært så sjeldent, da..) så tyr jeg enten til selvskading eller blir veldig nedfor. nå er det jo så lenge siden, 3 år, og jeg vet ikke hvem han gutten var. ikke dem som så på heller. Når de lo så rått av hva som skjedde, så tviler jeg dessuten på om de ville stilt opp for meg dersom jeg anmeldte det. ville aldri gjort det, forresten, når jeg tenker meg om. leser så mye vanskelig rundt det å anmelde, jeg tror nesten det ville gjort ting verre for meg å måtte rippe opp i det..

jeg prøvde å se for meg et bilde, et rent. jeg klarte det en liten stund, men plutselig kom de fæle bildene opp igjen. fikk helt hjertebank, og ble sint på meg selv. bildet er så stygt. skjønner dere? jeg tror nok dere skjønner, forresten. det gjør meg trist å vite at noen skjønner, egentlig, det er noe jeg aldri unner noen å kunne sette seg inn i. det er ingen som fortjener å oppleve sånt. vel, noen ganger tenker jeg at han gutten kunne fortjent det, men andre ganger ikke han engang. føler jeg hadde mye skyld i det. for jeg var full, hvis dere misforsto det. jeg skrev jo så rotete. det gjør det verre å tenke på at jeg var full, for jeg pleier alltid å danse og flørte masse når jeg er full. ellers også, forsåvidt, men enda mer hvis jeg er berusa. da er det jo klart noen kan misforstå ugitte "hint" som ikke var ment som hint. det var en lærepenge, og jeg kler meg nesten alltid i uformelige, baggy klær nå, vil ikke vise evt former eller noe som kan oppfattes fint. det "hjelper". heldigvis har jeg en kjæreste, som liker meg godt som jeg er. han vet om dette, men vi snakker ikke om det.ingen av oss klarer å tenke på det uten å bli triste, det er så ekkelt.

jeg ser ut som et takras i dag, hehe... har drømt om det her i hele natt, og så at jeg hadde slått meg selv i søvne. så rart at man kan gjøre sånt ubevisst..?

jeg skriver så usammenhengende nå, men det er godt å kunne skrive "til" dere. igjen, tusen takk for at dere ga så fine svar, det hjalp å lese. litt mindre dårlig samvittighet for å ta opp "plass".

håper dere får en god dag, alle!

klem fra

[bugge -jenta]

kjære dere to,

tusen takk for at dere leste, og skrev noe tilbake, jeg følte meg så forferdelig etter innlegget, kjente nesten bare mer skam... hver gang jeg åpner munnen om det her (som dere forstår skjer det svært så sjeldent, da..) så tyr jeg enten til selvskading eller blir veldig nedfor. nå er det jo så lenge siden, 3 år, og jeg vet ikke hvem han gutten var. ikke dem som så på heller. Når de lo så rått av hva som skjedde, så tviler jeg dessuten på om de ville stilt opp for meg dersom jeg anmeldte det. ville aldri gjort det, forresten, når jeg tenker meg om. leser så mye vanskelig rundt det å anmelde, jeg tror nesten det ville gjort ting verre for meg å måtte rippe opp i det..

jeg prøvde å se for meg et bilde, et rent. jeg klarte det en liten stund, men plutselig kom de fæle bildene opp igjen. fikk helt hjertebank, og ble sint på meg selv. bildet er så stygt. skjønner dere? jeg tror nok dere skjønner, forresten. det gjør meg trist å vite at noen skjønner, egentlig, det er noe jeg aldri unner noen å kunne sette seg inn i. det er ingen som fortjener å oppleve sånt. vel, noen ganger tenker jeg at han gutten kunne fortjent det, men andre ganger ikke han engang. føler jeg hadde mye skyld i det. for jeg var full, hvis dere misforsto det. jeg skrev jo så rotete. det gjør det verre å tenke på at jeg var full, for jeg pleier alltid å danse og flørte masse når jeg er full. ellers også, forsåvidt, men enda mer hvis jeg er berusa. da er det jo klart noen kan misforstå ugitte "hint" som ikke var ment som hint. det var en lærepenge, og jeg kler meg nesten alltid i uformelige, baggy klær nå, vil ikke vise evt former eller noe som kan oppfattes fint. det "hjelper". heldigvis har jeg en kjæreste, som liker meg godt som jeg er. han vet om dette, men vi snakker ikke om det.ingen av oss klarer å tenke på det uten å bli triste, det er så ekkelt.

jeg ser ut som et takras i dag, hehe... har drømt om det her i hele natt, og så at jeg hadde slått meg selv i søvne. så rart at man kan gjøre sånt ubevisst..?

jeg skriver så usammenhengende nå, men det er godt å kunne skrive "til" dere. igjen, tusen takk for at dere ga så fine svar, det hjalp å lese. litt mindre dårlig samvittighet for å ta opp "plass".

håper dere får en god dag, alle!

klem fra

Kjære deg, det er ikke din skyld at du ble voldtatt uansett om du hadde aldri så utfordrende klær, flørtet, var full eller beruset. Tenåringstiden og 20- åra handler jo for svært mange om helger med slike fester. Det er slik man har det moro, kobler av, treffer folk, viser seg frem for det annet kjønn.

Å bli voldtatt er ikke en normal del av scenarioet.

Tro meg, det er få jenter som "går med på" å ha sex med en gutt mens det står mange og ser på! Det vet i hvertfall de fleste om ikke alle (uansett beruselse) av disse guttene, at dette ikke var som det skulle være.

Jeg skjønner godt du blir overveldet av skam etterpå du skrev dette.

Det er bare slik det fungerer. Det blir synlig,og smertefullt, men det er den eneste måten å få tatt livet på skammen på. Det tar bare så forbaska lang tid for mange av oss.

Tre år er lenge på en måte, men det tar ofte lang tid å bearbeide slike ting.

Å skape seg andre bilder tar også lang tid, kanskje år, og i begynnelsen er et glimt nok.

Jeg vet ikke om du får hjelp, om du er klar for det, men om du ikke gjør det, begynn å arbeide med tanken. Et slikt traume er ofte vanskelig å hanskes med alene.

Og husk at hos en psykolog, snakker du i ditt tempo. Du styrer farten.

Jeg er så lei for at du også skulle få denne børen på deg i livet ditt, men beæret over at du delte det med oss.

Klem bugge.

[Mareritt1365380693]

Kjære deg, det er ikke din skyld at du ble voldtatt uansett om du hadde aldri så utfordrende klær, flørtet, var full eller beruset. Tenåringstiden og 20- åra handler jo for svært mange om helger med slike fester. Det er slik man har det moro, kobler av, treffer folk, viser seg frem for det annet kjønn.

Å bli voldtatt er ikke en normal del av scenarioet.

Tro meg, det er få jenter som "går med på" å ha sex med en gutt mens det står mange og ser på! Det vet i hvertfall de fleste om ikke alle (uansett beruselse) av disse guttene, at dette ikke var som det skulle være.

Jeg skjønner godt du blir overveldet av skam etterpå du skrev dette.

Det er bare slik det fungerer. Det blir synlig,og smertefullt, men det er den eneste måten å få tatt livet på skammen på. Det tar bare så forbaska lang tid for mange av oss.

Tre år er lenge på en måte, men det tar ofte lang tid å bearbeide slike ting.

Å skape seg andre bilder tar også lang tid, kanskje år, og i begynnelsen er et glimt nok.

Jeg vet ikke om du får hjelp, om du er klar for det, men om du ikke gjør det, begynn å arbeide med tanken. Et slikt traume er ofte vanskelig å hanskes med alene.

Og husk at hos en psykolog, snakker du i ditt tempo. Du styrer farten.

Jeg er så lei for at du også skulle få denne børen på deg i livet ditt, men beæret over at du delte det med oss.

Klem bugge.

har ikke tid til å skrive så mye - iallefall ikke nok! men vil i hvertfall si tusen takk for det du skrev!jeg satte stor pris på det!

God klem fra