er jeg egoistisk for å ville fortelle?

[Jana 84]

da det skjedde var det uaktuelt å fortelle det til familien. de hadde nok å tenke på,bestemoren min lå for døden, og det var ellers mye sykdom i familien. jeg kunne ikke belaste dem med det da.

men nå er bestemoren min død (etter en lang og slitsom sykdom), og mamma og pappa har det generelt litt bedre.

jeg har så lyst til å si det! vi har så åpent forhold, skulle ønske jeg kunne fortelle! men samvittigheten min lar meg ikke gjøre det. hver gang jeg treffer dem nå for tiden, brenner det inni meg etter å fortelle. men nå har de jo akkurat begynt å få det litt bedre.. skal jeg liksom komme og knuse alt sammen? jeg vet at dette ville ødelagt mamma...

er jeg egoistisk for å ville fortelle?

hva skal jeg gjøre??

[Gjest pomona]

Fortell!! Det er mitt råd til deg. Det er tøft i begynnelsen, men slik som du beskriver dine foreldre er de sunne og oppegående som helt sikkert vil ta vare på deg. Lykke til

[Jana 84]

Fortell!! Det er mitt råd til deg. Det er tøft i begynnelsen, men slik som du beskriver dine foreldre er de sunne og oppegående som helt sikkert vil ta vare på deg. Lykke til

men HVORDAN skal jeg fortelle? de vet ikke at det er noe galt en gang. vi bor ikke sammen, jeg har skjult det for dem.. hvordan skal man starte en sånn samtale??

[Gjest pomona]

men HVORDAN skal jeg fortelle? de vet ikke at det er noe galt en gang. vi bor ikke sammen, jeg har skjult det for dem.. hvordan skal man starte en sånn samtale??

Sett deg ned og sørg for at dere ikke blir forstyrret. Begynn gjerne med å si at "jeg har noe å fortelle dere, noe som kanskje ikke blir lett for dere å høre. Jeg har gått gjennom en vanskelig tid, og har ikke fortalt dere noe, fordi jeg har villet beskytte dere" Jeg tror at når du bare bestemmer deg for å begynne, vil det løsne av seg selv. Men det er en modningssak. Ønsker deg lykke til- uansett hva du bestemmer deg for. Kanskje du har noen som vet hva du har gått gjennom som du kan "prøve" på.