er jeg normal tro?

[gunter]

Hei!

Lurer fælt på en ting.

Så lenge jeg kan huske tilbake så har jeg drevet med selvskading i forskjellige former. Husker fra jeg var ca.7 år + -.

Dette tror jeg er fordi jeg aldri kunne snakke om vanskelige ting hjemme, kunne ikke vise sinne, gråte når jeg slo meg eks.

Det eneste som var "lov" var å smile, være glad, glede andre.

Vet at jeg skal være forsiktig med å nevne selvskading her inne og at dette kan være "smittsomt". Men jeg er ikke "smittefarlig" akkurat nå.

Lurer bare på om det er normalt/vanlig å begynne med dette i så ung alder?

Noen flere?

Føler meg litt alene med dette i den store verden, fordi det liksom har vært min måte å løse problemer, få ut følelser på. Det er min lille hemmelighet, noe som er mitt liksom, og nåde den som tar dette fra meg.

Har snakket om dette til psykologen min, og lært meg forskjellige måter å unngå selvskading på.

Må presisere at jeg har blitt mye flinkere, tankene er der ofte, men jeg greier stort sett å søke hjelp, ta medisiner som roer meg ned, før jeg gjør meg noe galt.

Hører også meget gjerne fra andre, om dere har måter som er konstruktive for å unngå selvskading.

Dette er for meg et mål som jeg jobber med, vet jo at selvskading er en veldig feil reaksjonsmåte, og at det finnes bedre måter å reagere på. Må bare lære på nytt, tror jeg, fordi dette er nesten som en del av personligheten min.

[bugge -jenta]

Kjære deg!

Normal- ikke normal.

Det er etter min mening helt normalt å reagere på tilværelsen du beskriver som barndommen din. Synes selvskading ikke er mer ulogisk enn andre ting. Det var for deg den løsningen du fant på problemet ditt da. Det trenger ikke være løsningen på problemene dine nå, og det har du innsett. Det høres ut for meg som om du er på rett vei, får hjelp, finner bedre måter som er mer hensiktsmessige for deg å løse problemer på i dag.

Ikke forakt deg for at du hadde selvoppholdelsesdrift, fant en løsning som barn som du kanskje synes er skambelagt, merkelig og vanskelig å forholde seg til nå. Ikke forakt deg fordi det tar tid å finne nye sunne måter å takle det vonde på.

Du tenker kanskje på det som svakhet, men du gjorde det du opplevde trengtes for å overleve ikke å få vise sinne og følelser. Du tok vare på deg selv. Nå har du begynt å ta vare på deg selv på en annen måte, og det har sikkert vært litt av en kamp. Vær stolt av deg selv.

Vh bugge.

[gunter]

Kjære deg!

Normal- ikke normal.

Det er etter min mening helt normalt å reagere på tilværelsen du beskriver som barndommen din. Synes selvskading ikke er mer ulogisk enn andre ting. Det var for deg den løsningen du fant på problemet ditt da. Det trenger ikke være løsningen på problemene dine nå, og det har du innsett. Det høres ut for meg som om du er på rett vei, får hjelp, finner bedre måter som er mer hensiktsmessige for deg å løse problemer på i dag.

Ikke forakt deg for at du hadde selvoppholdelsesdrift, fant en løsning som barn som du kanskje synes er skambelagt, merkelig og vanskelig å forholde seg til nå. Ikke forakt deg fordi det tar tid å finne nye sunne måter å takle det vonde på.

Du tenker kanskje på det som svakhet, men du gjorde det du opplevde trengtes for å overleve ikke å få vise sinne og følelser. Du tok vare på deg selv. Nå har du begynt å ta vare på deg selv på en annen måte, og det har sikkert vært litt av en kamp. Vær stolt av deg selv.

Vh bugge.

Tusen takk til deg!

Disse ordene varmet mere enn du aner.

Håper det går bra med deg også.

Ha en fin dag! Klem.

[bugge -jenta]

Tusen takk til deg!

Disse ordene varmet mere enn du aner.

Håper det går bra med deg også.

Ha en fin dag! Klem.

Ha en fin dag du også!

Klem bugge